Annonse

Nøkternt fra bøndene?

Bøndene kan ikke regne med at de, som den eneste næringen som avviser nær sagt all omstilling, også skal komme ut som suverene lønnsvinnere.

Dersom kravet om 950 millioner kroner skulle bli blankt innfridd, ville det bety en gjennomsnittlig inntektsøkning på 24 200 kroner per årsverk i jordbruket.

Det er klart for det årlige jordbruksoppgjøret. Bondeorganisasjonene fremmet sine krav fredag i forrige uke: Bøndene ønsker en statlig pakke på 950 millioner kroner.

Ifølge bøndenes talspersoner er dette et nøkternt krav. Statens forhandlingsleder ser en smule annerledes på et krav like under milliarden, og mener det vil bli utfordrende forhandlinger med bondeorganisasjonene.

Hva som er et nøkternt krav er jo alltid relativt. I fjor krevde bøndene ikke mindre enn 1,5 milliarder kroner, og dro i gang store protestaksjoner. Traktortogene tøffet til Tigerstaden for å backe kravet og protestere mot Frps landbruksminister Sylvi Listhaug.

Om det samme vil gjenta seg i år, gjenstår å se. Og selvsagt kan det argumenteres for at årets krav er moderat, hvis det sammenlignes med fjorårets. Men hva hvis vi sammenligner det med lønnsdannelsen ellers i samfunnet?

LO og NHO har i utgangspunktet vært enige om at det måtte bli nullvekst i lønningene i år. I virkeligheten er dette en enighet som vil føre til reallønnsnedgang for store grupper.

Så er det jo slik at vi har frontfagsmodellen, som i utgangspunktet danner rammen for lønnsdannelsen i de fleste andre sektorer. Men det gjelder ikke for bøndene.

For dersom kravet om 950 millioner kroner skulle bli blankt innfridd, ville det bety en gjennomsnittlig inntektsøkning på 24 200 kroner per årsverk i jordbruket. Det får man si er en pen påplussing på inntektene i et år der andre blir avspist med mindre enn smuler pga. dystre fremtidsutsikter og store omstillinger.

I tillegg er det slik at kravet om 950 millioner er tenkt finansiert med en økning i budsjettoverføringene på 490 millioner og at inntektene fra markedet øker med 380 millioner.

Markedet er som kjent alle oss som ikke produserer mat, men må kjøpte den. Vanlige lønnstakere får ingen inntektsøkning og i tillegg til at våre skattekroner går til direkte subsidiering av jordbruket på flere hundre millioner, skal vi også finansiere bøndenes krav gjennom dyrere mat.

Vi er fullt oppmerksom på at mange bønder sliter og at rekrutteringen til landbruket er kritisk. Men bøndene kan ikke regne med at de, som den eneste næringen som avviser nær sagt all omstilling, også skal komme ut som suverene lønnsvinnere.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse