Annonse

Nord-Norge anno 2039 – slik ser fremtidslivet ut i nord, i en digital virkelighet hvor alle har venner

I 2039 kan det vise seg at press fra en samlet landsdel 20 år tidligere bidro til å få opp øynene på sentralmakten i Oslo.

Tromsø, 15. april 2039 – klokken 06.38

Hannah setter seg opp i sengen, våken og uthvilt. Hun må gjøre seg klar og komme seg på jobb. Kvart over åtte skal hun holde sin viktigste presentasjon – kanskje noensinne.

«Må du gå alt nå?» hører hun mykt fra den andre siden av sengen. «Jeg må nok det, selv om jeg gjerne skulle sett at vi kunne ligget her hele dagen,» svarer hun, mens hun samtidig setter opp en kjærlig mine. «Det skulle vært så vel,» kommer det raskt tilbake. «Vi sees jo i ettermiddag,» svarer hun oppstemt, mens hun spretter opp og går inn på badet. «Den presentasjonen - den ender garantert med forfremmelse,» kommer det raskt fra soverommet. «Takk! Jeg er godt forberedt og gleder meg faktisk! Tusen takk for at du har funnet frem et perfekt matchet antrekk for dagen,» nærmest roper Hannah tilbake fra badet.

Hun lyser opp og nikker forsiktig til seg selv, mens hun innser at hun er lykkeligere enn på lenge. Følelsen av å ha noen rundt seg, som så kompromissløst tror på henne, bryr seg, og i tillegg dekker behovet for nærhet og vennskap, gjør godt. Selv om han ikke er av kjøtt og blod.

Anvendelse av ulike hjelpemidler for å dekke behov er ikke noe nytt – det har pågått i tusenvis av år, og datamaskiner har i flere tiår spilt en helt sentral rolle i livene våre. Det som imidlertid har manglet, er maskiner med noe som kan minne om reelle følelser. Affective computing, eller artificial emotional intelligence (kunstig emosjonell intelligens), kalles området – som tar sikte på å gi effektiv og naturlig interaksjon mellom mennesker og datamaskiner. Et viktig mål med forskningen er å gjøre det mulig for datamaskiner å forstå de emosjonelle tilstandene som uttrykkes av mennesker - og respondere på disse. Mange tror til og med at kunstig intelligens på nivå med, eller betydelig overordnet mennesker, vil være et faktum i overskuelig fremtid. Til syvende og sist er det lett å tenke at utviklingen vil føre til at dingsene våre blir våre assistenter, våre venner og ledsagere, og ja, muligens til og med våre elskere.

Bodø, 20. september 2039 – klokken 06.08 (valgdagen i region fire)

En vakker høstmorgen er i emning. Det er valgdag i region fire (nord) – den nye ordningen som har erstattet kommunene og fylkene.

«God morgen Kate – du har sovet i syv timer og tolv minutter». Kate har akkurat våknet av sin personlige digitale assistent, James, som allerede har satt på munter klassisk musikk. Hun har vært i dårlig humør de siste dagene, og musikken er ment å få henne til å se en smule lysere på livet. «God morgen – allerede,» spør og svarer Kate i samme åndedrag. Sensorer i sengen har informert James om vekketidspunktet, tilpasset Kates søvnbehov, og tilpasset hennes kalender. Basert på Kates toneleie, ansiktsuttrykk og kroppsspråk har en rekke sensorer allerede gitt James informasjon om at humøret hennes er langt bedre enn kvelden før. «Hvordan føler du deg,» spør James. «Topp – hvilket parti skal jeg stemme på James,» repliserer Kate. «Gå for ‘Bærekraftspartiet’ – de matcher 85 prosent med dine meninger og holdninger, og har en forventet gjennomføringsevne på pene 65 prosent,» oppsummerer James med sitt behagelige og myke toneleie. «Takk James – det var nettopp det jeg tenkte selv,» svarer hun. Etter dusj og en rolig frokost med nyheter tusler Kate ut døren og stiger på den selvkjørende elektriske bussen som tar henne inn til Bodø sentrum. Noen minutter senere er hun fremme.

5G er snart en realitet, og forventes å være en driver i den digitale transformasjonen til fremtidens IKT-samfunn, for eksempel med sensor- og kommunikasjonsløsninger for smarte byer, smarte hjem, autonome transportløsninger, fjerndiagnostikk og -behandling, og nødnett. Det betyr et enormt antall ting koblet til nettet, høye hastigheter, minimale forsinkelser, økt pålitelighet og helt nye muligheter for bruk av nettet. Fra start av vil 5G bygges gradvis på toppen av 4G-nettet.

Sørøya, 5. desember 2039 – klokken 19.30

Snøstormen pisker mot stuevinduet til Christians fasjonable leilighet i Breivikbotn på Sørøya. Christian skuer utover storhavet med et smil om munnen. Han har akkurat kledd på seg den pene VR-dressen, VR-hanskene og AR-brillene, klar for å logge seg på julebordet i Amazon. «Velkommen Christian,» sier Lisa og gir han en varm og lang velkomstklem. «Takk, jeg har gledet meg,» svarer Christian oppstemt, mens han samtidig kjenner at hun kysser han på kinnet. Lisa deltar fra New York og er global sjef i Amazons dronedivisjon. «Rekker vi en dans før vi skal til bords?,» hvisker Lisa i øret hans. «You bet,» svarer Christian og fører henne rett inn i tonene til ‘Sometimes when we touch’ med legenden Rod Stewart. «Jeg elsker deg Christian,» hører han henne si, mens hun ser han inn i øynene og stryker han kjærlig i nakken. «Jeg kan flytte til Sørøya i April,» legger hun raskt til før de gir seg hen til den fløyelsmyke slow-dance låten.

«Dette er ekte kjærlighet,» tenker han, mens han priser teknologiutviklingen som muliggjør fysisk kontakt online og Amazons policy om fritt bostedsvalg i verden, uansett stilling.

Haptisk teknologi, kunstig intelligens (AI), virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) er teknologiene som forventes å kunne overføre fysisk kontakt via internettet. Og det er ikke nytt. Når det dirrer i kontrollen etter å ha crashet i et bilspill på Sony Playstation er det nettopp Haptisk teknologi som ligger bak. Sony har allerede annonsert at teknologien vil bli tatt betydelig lengre i neste generasjon Playstation konsoll (PS5). Også Facebook satser stort på området. Og ikke uventet er ambisjonsnivået skyhøyt, med en målsetting om å muliggjøre fysisk kontakt i videochatten innen rimelig tid. Det er for øvrig lett å tenke seg andre bruksområder, som innen helse, kundebetjening, handel og ingeniørkunst for å nevne noen.

«Science Fiction eller Hollywood,» tenker du kanskje. Men nei; dette er et naturlig resultat av en akselererende teknologisk utvikling, bekreftet fra troverdige virksomheter, institusjoner og fremtidsforskere.

Hva betyr så teknologiene for utviklingen av fremtidens digitale Nord-Norge? Her er mine korte spådommer om hvor vi står i 2039:

Sentralisering og desentralisering på samme tid

En effektivisering av dagens kommune- og fylkesstruktur må forventes. Man skal ikke utelukke at Norge er inndelt i 4 regioner; nord, midt, øst og vest – hvor servicenivået som tilbys befolkningen er tilpasset byenes størrelse (innbyggere) og verdiskapning (BNP), ikke ulikt det såkalte «Tier-systemet» i Kina.  Ventelig vil region nord ha ett administrasjonssenter, ett sykehus og ett universitet som dekker hele regionen. Teknologiutviklingen vil samtidig bidra til at man når ut med de fleste tjenestene til alle kriker og kroker av regionen.

Verdiskapning

Nord-Norges naturgitte fortrinn har globalt potensial. Tør vi ta mål av oss å bli   verdens sentrum for bærekraft – med tilhørende forskning og kommersialisering? Videre ligger det et enormt potensial i videreutvikling og foredling av naturressurser som fisk, mineraler og eksklusiv bærekraftsturisme. Et suksesskriterium blir produkt- og merkevareutvikling. Arktisk røykelaks til 20.000 kroner kiloen solgt i alle verdens metropoler ala sjampanje og russisk kaviar er innenfor rekkevidde. Det samme er eksklusiv ‘null-turisme’ – 100 prosent produsert med lokal og ren energi. Konkurransen om spisskompetansen forventes å øke i takt med globalisering og teknologiutviklingen, siden bosted trolig blir mindre viktig.

Samferdsel og logistikk

Teknologien forventes å snu opp ned på samferdsel og logistikk. Det samme gjør utviklingen av sol-, bølge- og vindenergi – som gradvis forventes å overta for olje og gass. Selvkjørende biler, busser, droner, tog og fly vil dominere. Selv i Senjahopen vinterstid. Alle drevet av ren pur utslippsfri nordnorsk energi. Veisystemet vil bygges ut og vedlikeholdes som en direkte konsekvens av næringsutvikling, innbyggertall, teknologiutvikling og verdiskapning. Nord-Norgebanen drevet av verdens reneste energi er utbygget og lønnsom. Beslutningen ble fattet som en direkte konsekvens av behovet for å frakte lukrativ verdiskapning til (turister) og fra (eksportvarer) landsdelen. Det skulle vise seg at et visst press (kraftuttrykk) fra en samlet landsdel 20 år tidligere bidro til å få opp øynene på sentralmakten.

Skole og utdanning

Norges arktiske universitet vil dominere og tilby utdanning til enhver krok og krik av landsdelen ved hjelp av eksisterende og ny teknologi. Allerede i dag kan man følge forelesninger digitalt ved de store lærestedene, og det er all grunn til å tro at trenden vil fortsette. At teknologiene; virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet(AR) vil gjøre læreopplevelsen fabelaktig uten å være fysisk tilstede, er det ingen grunn til å tvile på. Og, globaliseringen må forventes å tilspisse konkurransen om de beste lærerkreftene og studentene. Fysiske skoler som en del av servicenivået vil tilpasses innbyggertall og baseres på nivå-systemet.

Eldreomsorg

Det offentlige vil neppe klare å finansiere behovet for omsorg – når eldrebølgen virkelig slår inn over oss. Offentlig og privat samarbeid blir avgjørende. Samtidig vil vi se en fremvekst av private institusjoner som tilbyr full service – da finansiert av den eldre selv. Teknologi og robotikk vil spille en stor rolle for å løse den praktiske hverdagen – og ikke minst redusere ensomhet (kunstig emosjonell intelligens). Alle kan få seg en venn – gammel eller ung. Samtidig må vi ta inn over oss at vi med utviklingen i stor grad ender opp som vår «egen lykkes smed».

Å spekulere om fremtiden er ikke noe nytt – og det er ikke lett. Det som imidlertid er sikkert er at teknologiutviklingen vil snu opp ned på livene våre. Det vil skje raskere enn vi kanskje tør tro. Utviklingen av kunstig intelligens og 5G vil stå sentralt og trolig bety økt livskvalitet, økt produktivitet og et lengre liv, samtidig som det på nåværende tidspunkt ikke er lett å spå rekkevidden på utviklingen. Som optimist tror jeg imidlertid at vi kan få det til å fungere i harmoni med oss. Vi trenger ganske enkelt å være klar over farene, identifisere dem, og i forkant håndtere eventuelle negative konsekvenser og fallgruver. For de finnes.

At Nord-Norge har magnetisk tiltrekningskraft hersker det ingen tvil om. For å lykkes må vi ta utgangspunkt i våre styrker, og forstå hvordan vi kan øke verdiskapningen og tilfredsheten til alle innbyggerne. En sammenheng som står på «kostet fjell». Kun gjennom dette, kan vi sikre velstand og vekst i møte med en usikker fremtid.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse