Annonse
OSLO: Stereotypiene florerer og lever godt nordpå i denne debatten for tiden. Paradokset oppstår når man tar i betraktning at Oslo er Norges mest sammensatte by befolkningsmessig. Her er folk fra alle landsdeler, sikkert fra hver kommune. Har disse glemt hvor de kommer fra? skriver Einar Furnes. Foto: Wikipedia / John Christian Fjellestad

Nord-Norge har ingen grunn til å føle seg mindreverdig

Den som definerer seg inn i offerrollen, blir ofte værende der.

Alt galt i dette landet har sitt opphav i Oslo, er inntrykket man får som følger av debatten om jernbanen.

Nå sist er det manglende behovsforståelse for NN-banen i sentrale organer. I Oslo er man opptatt av seg selv og sin cafe latte. Man har aldri vært «utenfor ring 3» eller «nord for Sinsenkrysset», og har følgelig fått lite med seg av det som skjer i landet ellers. 

Stereotypiene florerer og lever godt nordpå i denne debatten for tiden. Paradokset oppstår når man tar i betraktning at Oslo er Norges mest sammensatte by befolkningsmessig. Her er folk fra alle landsdeler, sikkert fra hver kommune. Har disse glemt hvor de kommer fra?

Da jeg flyttet til Oslo ble byen omtalt som Nord-Norges største by, - med rette ut fra antall innflyttere. Man glemmer i samme slengen at Storting og regjering er sammensatt ut fra demokratiske valg, der bl.a. Nord-Norge er tilgodesett med flere stortingsrepresentanter pr. velger enn Oslo.

Målet helliger midlet når følelser skal settes i sving for saken? Det kan virke som at det nord-norske mindreverdighetskomplekset er mer levende enn jeg trodde. Nå skal tydeligvis en jernbane nordover være balsam for den nord-norske sjelen.  Det brukes rått politisk fra enkelte partier.

NN-banen er blitt et symbolprosjekt for nordlendingen som skal vise om man likestilles med det øvrige land eller ikke. I opptakten til valgkampen appelleres det til følelser i ren «nasjonalistisk» tradisjon. Da er dette også greit med en ytre fiende,- Oslo.

Følelser er definitivt også politikk. Landsdelen går meget godt og man har ingen grunn til å føle seg mindreverdig. Den som definerer seg inn i offerrollen, blir ofte værende der. Man får ikke nødvendigvis mer sympati eller gehør av den grunn. Det er heller ikke spesielt sjarmerende.

Min far ble som student i Oslo på 1950-tallet diskriminert for sitt nord-norske opphav. Den direkte diskrimineringen var borte da jeg flyttet hit i 1985. Men jeg møtte noen ganger overbærenhet og nedlatende holdning. Det er helt borte i dag. Derfor er det leit at debattformen holder liv i stereotypien av nordlendingen som sutrende og storkjeftet. Stopp hetsingen av Oslo, og stå frem på et  saklig grunnlag i debatten!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse