Annonse
Opprusting av fylkesveiene og dobbeltspor på Ofotbanen (bildet) vil være viktigere å prioritere enn en Nord-Norgebane, mener Lastebileierforbundets Odd-Hugo Pedersen. Foto: Per-Helge Berg, Fremover

Nord-Norgebanen, hvor stort er behovet?

NLF region Nord-Norge mener at landsdelen totalt sett er bedre tjent med å ruste opp riks og fylkesveinettet til et akseptabelt nivå, fremfor å bruke 100-130 mrd. på en jernbaneutbygging som vil være avhengig av store subsidier for å kunne driftes etter utbygging – og hvor behovet er høyst diskutabelt.  

Jernbaneverket har på oppdrag fra samferdselsdepartementet laget en utredning om videreføring av jernbane fra Fauske og Nordover som har høstet enorm medieoppmerksomhet i sommer.

Innledningsvis mener vi det blir feil å kalle dette Nord-Norgebanen siden den stopper i Tromsø, det er mye Nord-Norge nord for Tromsø som vil høste marginal nytte av en eventuell Nord-Norgebane. Fra Finnmark går det meste av fisketransport gjennom Finland og Sverige til Kiruna for videre togtransport. Mye av godset fra Østlandet og nordover til Finnmark kommer med tog til Kiruna for videre transport med lastebil gjennom Sverige og Finland til Finnmark.

For å vurdere behovet for en Nord-Norgebane må man vurdere hele transportsystemet, i en slik vurdering må kapasiteten på dagens transportsystem tas med både på gods og passasjersiden. Det må etter vår oppfatning være det reelle behovet for en videreføring av Nordlandsbanen fra Fauske og nordover til Tromsø som må være det bærende argumentet for en eventuell utbygging og ikke en forestilling om Nord -Norge som den «misforståtte landsdelen»

På passasjertransport er det i dag ett relativt bra tilbud på fly, hurtigbåt og busstransport i landsdelen, men passasjergrunnlaget er marginalt. Et togtilbud fra Fauske og nordover til Tromsø vil måtte spise av allerede eksisterende tilbud på passasjertransport, noe som vil kunne svekke grunnlaget og gi et dårligere tilbud på eksisterende transportformer. 

På godssiden er det etter vår vurdering god kapasitet på veinettet mellom Fauske og Tromsø, de som hevder at det er problemer med kapasiteten oppfordres til å studere års døgntrafikk på den aktuelle strekningen. Det som imidlertid er problemet, er tilstanden på deler av veinettet, ikke kapasiteten. Hvis gjeldende NTP 2018-2029 gjennomføres, vil de største flaskehalsene på riksveinettet fra Fauske til Tromsø være fjernet. Det vil også bli en vesentlig forbedring fra Bjerkvik til Harstad/Vesterålen og Lofoten gjennom veiprosjektet «Hålogalandsveien». En del av grunnlaget for en Nord-Norge-bane vil være at godset flyttes fra togtransport gjennom Sverige og til Narvik til å gå på det norske jernbanenettet over Nordlandsbanen til Fauske og videre på den tenkte strekningen fra Fauske og nordover. Så kan man jo diskutere nytten av det.

I rapporten til Jernbaneverket og i media fremstilles det at fremtidig økning i sjømattransport er et viktig argument for en eventuell utbygging. For å ta eksempel fra Troms fylke, så er det to regioner som peker seg ut som de suverent store på sjømatproduksjon, Senja-regionen og Skjervøy (Tromsø er en større fiskerihavn, men her kommer fisken i stor grad inn med frysetrålere og går ut med båt). Fra Senja går det i dag ca. 50 trailere i døgnet hele året, fra Skjervøy omkring det samme. En eventuell femdobling i produksjon betyr omkring 250 trailere i døgnet. Det vil si 10 trailere i timen fra Senja og fra Skjervøy. Hvis vi sammenlikner disse tallene med mer trafikktunge deler av landet, så er det lave tall.  Fra disse to destinasjonene blir allerede mye av produksjonen sendt med tog fra Narvik. En eventuell Nord-Norgebane vil ikke forandre mye, sjømaten vil måtte lastes på trailer på produksjonsstedet og fraktes til jernbane som blir noen  mil nærmere enn i dag.

Det som imidlertid er kritisk for disse produsentene – og mange andre produsenter langs kysten fra Fauske og nordover – er tilstanden på fylkesveinettet. Det er tvingende nødvendig å gjøre drastiske grep på de viktigste næringsveiene som i dag er fylkesveier. Dette må gjøres helt uavhengig av en eventuell Nord-Norgebane som ikke vil gå til produksjonsstedene.

I tillegg er det grunn til å tro at mer av sjømatproduksjon i fremtiden vil fraktes med båt direkte til markedene fordi det utvikles produksjonsmetoder som forlenger holdbarheten på ferske produkter.

Miljøaspektet i prosjektet Nord-Norgebanen er viktig å vurdere, i rapporten regner en med et positivt klimaregnskap i driftsfasen, det er da tatt høyde for at 50% av godset kan overføres fra vei til bane. Dette er oppsiktsvekkende høyt. I godsanalysen som ble laget i forkant av gjeldende NTP er overføringspotensialet fra vei til bane beregnet til 7% på nasjonalt nivå. Utbyggingsfasen gir betydelig klimautslipp, samtidig som det blir store naturinngrep og negative konsekvenser for reindrifta.

Det er uklart hvilke andre forutsetninger enn godsmengde som ligger til grunn for klimaregnskapet ved overføring av gods fra vei til bane, men vi ser en teknologi-utvikling på lastebiler som i fremtiden vil føre til mye lavere co2-utslipp, det jobbes med biogass og biodieselalternativer samt hydrogenløsninger, NOX-utslipp er allerede omtrent eliminert på dagens euro 6-motorer. I tillegg vil økt bruk av modulvogntog bidra positivt fordi det blir færre vogntog på veiene.

Trafikksikkerhet er selvsagt noe av det viktigste å ta hensyn til i en slik vurdering, selv om Norge i dag er best i Europa på trafikksikkerhet og utviklingen er positiv. Det er allikevel stor grunn til å intensivere arbeidet med trafikksikkerhet i tråd med «nullvisjon». Også på dette området er det grunn til å tro at teknologiutviklingen vil komme oss til hjelp på alle typer kjøretøy på veiene, med utvidet sensorbruk, automatisk nedbremsing – og litt lenger frem autonome kjøretøy. Det er også grunn til å fremheve at til tross for en kraftig økning i tungtrafikken, så er den langsiktige trenden at ulykkestallene går ned.

Det er liten grunn til å tvile på tallene som fremkommer og beregningene som er gjort, med en tunell-andel på 44 eller 58% – alt etter hvilke trasevalg som blir gjort sier det seg selv at det blir dyrere å bygge jernbane i Nord-Norge kontra Sverige som noen sammenligner med i avisspaltene. Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvor attraktivt det er å reise med tog, når halvparten av reisen foregår i en mørk jernbanetunell.

Innenfor samfunnsøkonomiske teorier er det en forutsetning at det er knapphet på ressurser, noe som betinger at en prioriterer innenfor tilgjengelige rammer. I dag er det rimelig enighet blant de politiske partier om hva som er totalrammen og hvor mye av avkastningen fra oljefondet som kan brukes i de årlige statsbudsjettene. Rammen er derfor rimelig forutsigbar. Det må derfor en politisk prioritering til for å avveie hvilke samferdselsprosjekt som skal prioriteres og hvor stor andel av totalpotten som skal brukes på samferdsel i konkurranse med eldreomsorg, skole, barnehage med mer.

NLF region Nord-Norge mener at landsdelen totalt sett er bedre tjent med å ruste opp riks og fylkesveinettet til et akseptabelt nivå, fremfor å bruke 100-130 mrd. på en jernbaneutbygging som vil være avhengig av store subsidier for å kunne driftes etter utbygging – og hvor behovet er høyst diskutabelt.  Vi mener at dobbeltspor på Ofotbanen vil være viktigere å prioritere innenfor jernbaneinvesteringer i Nord-Norge. Det vil bidra positivt til å få mer gods på bane, fordi det vil bidra til en bedre regularitet på godstrafikken på denne banestrekningen. Mange aktører velger i dag bort tog som transportform på denne strekningen, fordi regulariteten er for dårlig. Av miljøhensyn vil en elektrifisering av Nordlandsbanen også være en fornuftig investering.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse