Annonse
Artikkelforfatteren foreslår at en fremtidig administrasjon for en nordnorsk region legges hit til Bodø.

Nord-Norge - en region?

Et forent Nord-Norge med Tromsø som hovedstad, vil ikke bli akseptert i Nordland og neppe heller i Finnmark.

Nøkkelen til et positivt resultat ligger imidlertid i Troms

Nord-Norge en region? Ikke umulig, men utvilsomt en politisk krevende øvelse. De største utfordringene ligger i Nordland, og til dels i Finnmark. Nøkkelen til et positivt resultat ligger imidlertid i Troms. I det følgende skal jeg forsøke å gi noen argumenter på hvorfor nettopp Troms sin holdning trolig vil være avgjørende for å nå målet om et forent Nord-Norge.

Vår landsdel er langstrakt og mange artet. Det er vår utfordring og vår mulighet. Mangfoldet, ressursene, den strategiske beliggenheten og størrelsen er blant de forhold som gir tyngde i hovedstaden når viktige beslutninger skal tas og ressurser fordeles.  Splittelse gir avmakt og større makt til andre regioner. Det er dette som er det viktigste argumentet for å etablere EN nordnorsk region.

Nordland er i befolkning og næringsaktivitet, det klart største fylket i nord. Avstandene internt i Nordland er imidlertid store og mangfoldet stort, slik det er i resten av Nord-Norge. Nordland blir omtalt som den nye gullkysten og den eventyrlige veksten i eksport de senere år gjør fylket til en kraft også i nasjonal sammenheng. Med sine 44 kommuner er fylket trolig stort og variert nok, til å klare seg som eget fylke også i fremtiden. Og det selv om noen kommuner i nordre Nordland skulle konkludere med at det er «grønnere» i Troms. Debatten i Nordland, er forskjellig fra den debatten som foregår i Nordlys sine spalter. I Bodø er Tromsø og resten av Nord-Norge, i liten grad tema. Kun unntaksvis når enkeltpersoner eller media, fyrer opp under den påståtte bykampen. Det illustrerer de store forskjellene det er i næringsliv og politisk kultur mellom Nordland og områdene lenger nord.

Nordland er et desentralisert fylke, også politisk. Bodø/Salten har kun 1/3 av fylkets innbyggere og sammenlignet med Tromsø i Troms, begrenset makt og innflytelse i de saker der andre deler av Nordland finner sammen. Deler av Ofoten er i noen sammenhenger vendt mot Troms. Kanskje en større utfordring for EN region er at de mest næringsrike områdene av Nordland, Helgeland er vendt sørover, mot Trøndelag. Det noen tror kan bli et «Nord-Norge», kan derfor like mye bli et splittet Nord-Norge. En kan ikke utelukke at resultatet av en samling kan bli at Helgeland blir en del av Midt-Norge, på samme måte som deler av Møre og Romsdal ser i samme retning. En slagkraftig region i Midt-Norge med kan bli et svært interessant alternativ. Effekten av «Universitetskrigen» har ført til at Nord Universitet i Bodø har gått i den retning. Jeg er ikke sikker på om «rest Nord-Norge», uten Helgeland og kanskje også uten deler av Salten, vil bli en tung nasjonal region om det er det som er det reelle målet? En kan risikere at 80 000, kanskje så mange som 150 000 av Nord-Norges befolkning velger seg Midt-Norge. En arktisk kuriositet og fargeklatt ja, men en slik mini region i befolkning og næringsaktivitet får neppe stor innflytelse i de sentrale miljø. Denne type problemstillinger er nok en medvirkende årsak til manglende engasjement fra Nordland til fordel for et forent Nord-Norge.  

Et tredje forhold som skremmer både Nordland og Finnmark er gammel historie, både i næring og i politikk. Det har vært mange langvarige stridigheter internt i Nord-Norge, der den ene part ofte har befunnet seg i Tromsø mens motparten har vært lokalisert et annet sted i Nord-Norge. Nedleggelsen av Landsdelsutvalget og en særdeles imperialistisk bank i Tromsø, er kun to av mange eksempler. Det å rippe opp i gamle kamper, diskutere hvem som har ansvaret for hva og hvorfor det ble stridigheter er mindre interessant i denne sammenheng, utover å konstatere at gamle sår er vanskelig å lege og ikke minst sammen med kulturelle bånd, identitet m.m. uansett vil prege en beslutningsprosess.

Finnmark er et sårbart fylke og enhver arbeidsplass betyr mye. Selvråderetten står sterkt, avstandene store og bosettingen er spredt. Finnmark er inne i en velfortjent fremgang, innen fiskeri, reiseliv, olje og annet næringsliv. De er naturlig nok redd for å miste det positive momentum de har fått de senere år. Kultur og identitet står sterkt hos Finnmarkingene, de er et rotfestet hardbarket folk som har sloss for sine rettigheter i større grad enn mange andre i Norge. I likhet med Nordland har de også gode argumenter for at de har det best som de har det.

Bakteppet for en samling i nord er lange avstander, bitre kamper, store kulturelle og politiske forskjeller og en løst sammensatt region. Om en lykkes å forene Nord-Norge til en region vil resultatet kunne bli en fremtidsrettet region med et spennende mangfold, uante ressurser og fantastiske muligheter innenfor mange områder langt utover det andre regioner i Norge har.  Det store spørsmålet vil være om det finnes reell vilje og kraft til å samle mulighetene i en felles enhet.

Etter min vurdering sitter Troms med nøkkelen. De må velge mellom Troms(ø) eller Nord-Norge. Tviholder de på Tromsø som en del av løsningen vil det neppe bli et Nord-Norge. Da er sannsynligheten størst for at det blir som før og at Nord-Norge utad vil fremstå samlet i noen få saker, men ellers ukoordinert. Landsdelen vil utvilsomt bli utviklet, men vår egen mulighet for å påvirke vår egen situasjon kan bli vesentlig svekket.

Et alternativ for Troms er å satse på at Troms og Finnmark blir et fylke.  For Finnmark vil et ekteskap med Troms neppe ble politisk akseptert med mindre vesentlig makt og arbeidsplasser blir overført/værende igjen i Finnmark. Om Troms aksepterer at makt og arbeidsplasser i byråkratiet flyttes til Finnmark, vil en kanskje lykkes med å slå sammen Troms og Finnmark til et utvidet Finnmark. For Nord-Norge vil en oppdeling i to regioner Finnmark og Nordland ikke være optimalt, dersom målet er større nasjonal innflytelse. Det vil bli en mini region der en fortsatt er en i mange sammenhenger vil være avhengig av å samordne seg med Nordland for å bli hørt i nasjonale fora.

Et forent Nord-Norge med Tromsø som hovedstad, vil ikke bli akseptert i store deler av Nordland og neppe heller i Finnmark. Tromsø som by vil, i likhet med Bodø nærmest uansett vokse i nord. Drivkraften det ligger i å være et administrativt sentrum i en region vil derfor ikke være et politisk argument for verken Nordland eller Troms, andre faktorer vil telle mer. Derfor sitter Troms med nøkkelen. Dersom de skjærer igjennom aksepterer at Nordland får hovedstaden og at dagens administrasjon i Tromsø flyttes delvis til Bodø, men kanskje mest til Finnmark vil en kanskje kunne forme et levedyktig forent Nord-Norge. Utvilsomt en politisk krevende øvelse for politikere i Troms, men resultatet kunne blitt bra og fremtidsrettet for Nord-Norge.  Alternativet er trolig uansett verre, også for Troms, en mini region med begrenset innflytelse. Det vil være en politisk fallitterklæring om det eneste debatten ender opp i er en grensekrig mellom Troms og Nordland, slik Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim legger til grunn i sin analyse. Det er absolutt ingen tjent med, rett og slett fordi uansett hvor grensen går, vil det innebære et problem for noen og det vil ytterligere ødelegge for Nord-Norge sitt behov for å forene krefter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse