Annonse
De nordnorske landingsandelene av total norsk fangst er derfor også redusert med om lag 15 prosentpoeng (fra 50 til 35 prosent) siden begynnelsen av 1980-tallet. Årsaken til denne endringen er primært at det kapitalsterke havfiskemiljøet i Ålesundområdet har lykkes å utnytte kvotepolitikken, skriver Torbjørn Trondsen. Foto: Kai Nikolaisen, Lofotposten

Nord-Norge har tapt store fangstandeler

Felles for alle kvotene som er tildelt havfiskefartøyer med nordnorske kjennemerker med eiere utenfor landsdelen, er at de fryser fisken om bord for direkte skipning med minimal videre verdiskaping i nordnorsk fiskeindustri.

I den pågående debatten om regjeringens fiskekvotemelding (Meld. St.32 - Et kvotesystem for økt verdiskaping) som er til behandling i Stortinget, kan det være viktig å få avklart om mine tidligere funn om at Nord Norge over tid har tapt kvote- og fangstandeler. Dette ble dokumentert i boka «Rettsøkonomi for fornybare ressurser» (2012) og senere i andre publikasjoner. Denne konklusjonen har tidligere vært satt spørsmålstegn til, bl.a. av Nofimaforskere i boka i «Fisken og folket» (2016) og professor Jahn Petter Johnsen, NFH i et leserinnlegg i Fiskeribladet 13.9.2019.

For å få et reelt bilde av de historiske endringene og de faktorene som har påvirket kvotefordeling i norsk fiske, har jeg oppdatert statistikken over en 40 årsperiode fra 1977 til 2017. Da fanger vi opp normaltilstanden i 1980-tallet før myndighetene for alvor innførte omsettelige fartøykvoter i fiskeflåten rundt 1990. Endringen innebar at fartøykvotene som tidligere var tildelt gratis av myndighetene til de som var så heldige å være inne i fisket, senere kunne omsettes gjennom kjøp og salg mellom rederne.

Fordelingen av kvoterettighetene, som før ble styrt av politiske prioriteringsvedtak, ble stadig mer markedsstyrt, og enda mer ved innføring av strukturkvoter (sammenslåing av kvoter, ved å ta det ene fartøyet ut av fisket, etter 2005 også i kystfisket). I en artikkel i Fiskeribladet 2.10.2019 har jeg publisert to tabeller som viser utviklingstrekkene.

For det første at den totale fangstandelen av både pelagisk og bunnfisk, som er fisket med nordnorske registrerte fartøyer ligget rimelig flatt på om lag 30 prosent av all norsk fangst, etter å ha vært oppe i 34 prosent først på 1980 tallet, nede i 20 prosent i 1990, men senere øket jevnt til 31% i 2017.

For det andre er fangstandelen for bunnfisk (torskefisk) og skalldyr (reker og krabber) hvor 90 prosent fanges nord for 62 breddegrad (Stadt), for den nordnorsk-registrerte flåten en reduksjon fra nærmere 60 prosent rundt 1980 til 50 prosent i 2017, altså en overføring av nærmere 10 prosentpoeng fra Nord til Sør.

Bildet er imidlertid enda mer nyansert. Av Fiskeridirektoratets kvoteregister for 2019 fremgår at til sammen 81 025 tonn kvoter - derav 74 850 tonn bunnfisk, er tildelt nordnorsk registrerte fartøyer –hovedsakelig store trålere, med forretningsadresse i Sør Norge, særlig i Ålesund. Inkluderes disse kvotene blir det en samlet overføring fra Nord til Sør med henholdsvis 3 prosentpoeng av totalkvotene og 15-16 prosentpoeng av bunnfiskkvotene.  I tillegg så er det tildelt 24 500 tonn til et større nordnorsk trålrederi med utenlandske og sørnorske eiere, men som administreres fra Nord Norge.  Felles for alle kvotene som er tildelt havfiskefartøyer med nordnorske kjennemerker med eiere utenfor landsdelen, er at de fryser fisken om bord for direkte skipning med minimal videre verdiskaping i nordnorsk fiskeindustri.

De nordnorske landingsandelene av total norsk fangst er derfor også redusert med om lag 15 prosentpoeng (fra 50 til 35 prosent) siden begynnelsen av 1980-tallet. Den tilsvarende landingsreduksjon for bunnfisk og skalldyr er på om lag 5 prosentpoeng hvor også frysetrålernes omlasting på fryseterminalene er inkludert som nordnorske landinger.

Årsaken til denne endringen er primært at det kapitalsterke havfiskemiljøet i Ålesundområdet har lykkes å utnytte kvotepolitikken. Med velvillig hjelp fra staten har de fått adgang til å kjøpe opp og konsentrert havfiskefartøy og kvoter på færre hender. Tallene viser at i 2019 kontrollerer 33 rederier 50 prosent av de totale fangstkvotene. Dette er en nedgang fra 100 som vi talte opp i 2005-2008.

84 prosent av de norske fartøykvotene for 2019 er tildelte havfiskefartøy over 28 meter lengde. Denne flåten består i dag av 223 fartøyer og er eid av 195 selskaper hvorav to tredeler har forretningsadresse i Sør Norge, særlig i Ålesund og Austevoll.

Den samme konsentrasjonstrenden finner vi i den flåten som fisker på kvoter avsatt til kystfiske etter at sammenslåing av individuelle kvoteandeler ble innført på midten av 2000 tallet.

Kystfiskeflåten var opprinnelig definert som fartøy mindre enn 28 meter lengde, men ble for noen år tilbake omdefinert som fartøy med maksimalt 500 kubikkmeter lasterom. Dette har åpnet kvotemarkedet for oppkjøp og sammenslåing av kystkvoter i ny fartøygruppe - de såkalte «stor kyst»-fartøyene, som i praksis kan være opp til 55 meter lange.  

I perioden 2004-2018 har vi talt opp en nedgang på 3% i Nord-Norge av de tildelte individuelle kystfiskekvoteandeler. Dette tilsvarer 195 kystkvotefaktorer som er faste andeler av de kvotene som tildeles kystfiskefartøy i torskefiskeriene, også kalt Gruppe 1. Felles kvoter i det åpne kyst- og fjordfisket er ikke tatt med her.

I denne prosessen er også de tildelte kystkvoteandelene i økende grad konsentrert på færre kommuner. I Nord Norge har 20 kommuner økt andelen av tildelte fartøykvoter siden 2004 på bekostning av 53 kommuner som har mistet fartøykvoter.

Slik blir det når myndighetene overlater til markedskreftene å fordele fiskerettigheter. Det avgjørende spørsmålet er om en slik fordelingspolitikk er i tråd med havressurslovens formål om bl.a. «å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna» (§1). Vi kan også spørre: Hvorvidt ligger «Dei viltlevande marine ressursane […] til fellesskapet i Noreg» (§2)? Det får vi kanskje vite mer om når Stortinget skal behandle den nye kvotemeldinga?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse