Annonse
HOS URFOLKET: Debatten om samene som urfolk fortsetter i Nord-Norge. Her er kronprinsesse Mette Marit på besøk i Karasjok for noen år tilbake. Foto: Jan Morten Bjørnbakk, NTB

Vi må omfavne vår samiske arv

De mange alternative sannhetene om samene i Norge er urovekkende, fordi de preges av diskreditering og forakt for etablert forskning og vitenskap.

Juss-professor Øyvind Ravna ved UiT Norges Arktiske Universitet, har i flere grundige artikler i Nordlys/Nordnorsk Debatt forklart hvorfor samene er et urfolk i Norge.

Reaksjonene har vært forstemmende, men forutsigbare. Anti-samiske miljøer i Nord-Norge har gått til angrep på Ravna og beskyldt ham for å konstruere en fortelling om samene som urfolk. I flere dager har debatten nå rast på Nordlys sine plattformer. Deler av diskusjonen handler som alltid om hvem som først  bosatte de nordlige områdene i Norge, noe som er en åpenbar avsporing i forhold til samenes status i dag.

Det skal være høyt under taket i den offentlige debatten, og man skal ha respekt for ulike synspunkter. Men den selsomme vegringen for fakta som kjennetegner flere av de anti-samiske samfunnsdebattantene, kjenner vi godt igjen fra et urovekkende internasjonalt mønster. Det handler om en økende forakt for uavhengig forskning. Søken etter objektiv sannhet settes under press. Her gir dessverre de sosiale mediene ekstra spillerom til populistiske krefter som vil diskreditere kunnskap det finnes solid belegg for.

Dette ser vi også klare tegn til i debatten rundt samene i Norge. Intensiteten og utholdenheten blant de mest monomane fornekterne er fascinerende.

Det burde være tilstrekkelig å vise til standardverket «Samenes historie frem til 1750» av arkeolog Bjørnar Olsen og historiker Lars Ivar Hansen. Denne viktige boken brukes i dag som pensum, ikke bare ved UiT, men i tillegg ved en rekke andre universiteter og høgskoler. Den er også oversatt til engelsk og brukes ved læresteder i utlandet. Men i enkelte miljøer ser det ut til at all folkeopplysning som Universitetet i Tromsø har holdt på med i 50 år, har vært helt forgjeves.

At samene er et urfolk som har krav på særskilte rettigheter innenfor rammen av nasjonalstaten, er ubestridt. De som hevder det motsatte, tar feil på flere avgjørende punkter. Før det første er urfolksbegrepet en rettslig definisjon. Når både Storting, regjering og domstolene i Norge legger dette til grunn, og Norge har forpliktet seg til å følge ILO-konvensjonens 169, blir det meningsløst å argumentere om at samene ikke oppfyller vilkårene som urfolk, eller ikke består DNA-tester.  Det er heller ikke slik at man må være både urfolk og stammefolk for å være dekket av ILO 169. 

I tillegg må det sies at den gamle og forslitte konspirasjonsteorien om at Sametinget og sametingsrådet er separatister som jobber for en samisk stat, savner enhver rot i virkeligheten.

Men det aller mest graverende er likevel mangelen på aksept for allmenn og etablert akademisk kunnskap. I stedet foregår det en masseproduksjon av egne skrifter og tekster med alternative sannheter om historie, etnografi, juss og folkerett.

Ytringsfriheten inneholder også en rett til å løfte sin egen uvitenhet frem i det offentlige rom. Men det må ikke forhindre Nord-Norge fra å omfavne og være stolte over sin samiske arv, som er en helt avgjørende del av vår felles historie.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse