Annonse

Nord-Norge må passe på Helgeland

12 ordførere på Helgeland slår alarm, like før Helse Nord skal behandle en av sine mest krevende saker, som handler om bygging av nytt sykehus på Helgeland. Dette er alvorlige signaler fra Helgeland som landsdelen bør lytte nøye til.

Helgeland består av 80.000 mennesker og er blant landsdelens desidert viktigste regioner for verdiskapning. Både industri og oppdrett står sterkt, med lønnsomt næringsliv og betydelig eksport.

Samtidig er den sørligste delen av Helgelands-regionen, med sin spredte bosetting, hardt rammet av den pågående nasjonale trenden. Det består i at Staten trekker seg tilbake fra utkantene og sentraliserer sin virksomhet til større byer i fylkene. 

Nedleggingen av Nord Universitet sine to campus i Nesna og Sandnessjøen forsterker dette urovekkende bildet. Protestene har vært sterke, men helgelendingene blir ikke lyttet til. Det rokker ved noe av det bærende prinsippet i Norge, at det skal være like muligheter for folk, uavhengig av postadressen.

Helgeland fremstår som et mikrokosmos for den pågående debatten om forholdet mellom by og land.  Det er et eksempel på hvordan sentrum-periferi-konflikten i Norge virker på flere plan, også internt i mindre geografiske områder.  På Helgeland ser Rana ut til å være den store vinneren i nær sagt de fleste sammenhenger, mens den øvrige regionen taper.

På mange måter er det ikke overraskende, Rana er et meget attraktivt sted, med gode innovasjonsmiljøer og positiv vekst i folketallet over tid. Til tross for en liten stagnasjon hittil i år.

Mens andre universitets-campus i regionen blir nedlagt, konsentreres utdanningstilbudene til Rana.  I Rana skal det også bygges ny storflyplass, bare 12  minutters flytid fra Bodø, med mulig nedleggelse av kortbaneflyplassen i Mosjøen som resultat. Og nå forlanger Rana også å være hovedsete for det nye lokalsykehuset. Men er det virkelig så opplagt at det må bli slik?

I sum kan det kanskje komme til å forsterke et inntrykk av ubalanse når det gjelder makt, ressurser og tilgjengelighet for offentlige tjenester i denne delen av Nord-Norge? Hvis det er tilfelle, blir spørsmålet om landsdelen som helhet er tjent med en slik utvikling.

Det skal jeg ikke gi noe sikkert svar på. Men Nord-Norge må i alle fall passe på Helgeland fremover. For dersom nederlagene blir for mange, og kommer i rask rekkefølge, kan helgelendingene i verste fall bestemme seg for å vende blikket sørover. Dersom landsdelen skulle «miste» dem til trønderne, for å bruke et slikt uttrykk, vil det få ringvirkninger for de institusjonene vi tross alt har til felles.

For eksempel innenfor helse. Dersom Universitetssykehuset Nord-Norge skulle miste deler av sitt pasientgrunnlag, får det merkbare konsekvenser for inntekter og økonomi. Det gir igjen en dårligere spesialisthelsetjeneste til alle i nord.

Derfor er det viktig å se helheten.  At alt av samfunnets infrastruktur ikke kan ligge på et og samme sted, er noe storbyen Tromsø ofte blir minnet på om, og med rette. Det kan også være en nyttig påminnelse for andre i nord. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse