Annonse
Direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge skiver at det ikke er grunnlag for å hevde at havbruksnæringen er ute av kontroll. Foto: Avisa Fremover

Nord-Norge trenger havbruksnæringen - vi trenger solid forskning

Også miljøene som forsker på havbruk må tåle kritisk søkelys, skriver direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Nordlyskommentator Skjalg Fjellheim bommer derfor kraftig når han dogmatisk slår fast at det er anleggene og utslippene vi sitter igjen med langs kysten.

Nord-Norge trenger sterke næringer, investeringer og fremtidsrettede arbeidsplasser. Havbruksnæringen er en av næringene som faktisk bidrar til det. Nofima har gjennomført ringvirkningsanalyser som viser at havbruksnæringen i Nordland, Troms og Finnmark kjøper varer og tjenester for anslagsvis 12,5 milliarder kroner.

Havbruksnæringen står for stor verdiskaping og sysselsetting også utenfor kjernevirksomheten, og en gjennomsnittlig havbrukslokalitet som er i produksjon skaper totalt 42 årsverk. Slik kan til og med kommuner som knapt har havbruksvirksomhet ha mange arbeidsplasser i leverandørindustrien – Balsfjord med sin fôrfabrikk er ett slikt eksempel.

Nordlyskommentator Skjalg Fjellheim bommer derfor kraftig når han dogmatisk slår fast at det er anleggene og utslippene vi sitter igjen med langs kysten. 

Havbruksnæringen er viktig for hele Nord-Norge. I fremtiden er mulighetene store og det er et godt grunnlag for vekst og utvikling - vel å merke hvis politikerne vil. De siste årene har produksjonen i Norge flatet ut. Det er ikke gitt politiske rammevilkår for økning i produksjonen. Samtidig er det investert betydelig fra næringen i ny teknologi og nye behandlingsregimer. Investeringer som gir resultat. 

Bildet som Fjellheim forsøker å tegne er altså feilaktig. Havbruksnæringen er kontrollert, rammevilkårene stiller tydelige krav og all vekst må dokumenteres å være miljømessig bærekraftig. 

I kjølvannet av dette har det oppstått en sunn diskusjon om forskningen, og det monopol Havforskningsinstituttet har på forvaltningsrettet forskning. La det være helt klart, havbruksnæringen trenger og ønsker både krevende forskere og forskere som er kritisk. Men vitenskapelige kunnskaper vil aldri være noe mer enn et grunnlag for den til enhver tid gjeldende politikk. Det er i alles interesse at dette kunnskapsgrunnlaget er av høy kvalitet og at det er tilstrekkelig bredt for å fatte de riktige beslutningene når kryssende hensyn skal ivaretas på en balansert måte.

Sjømat Norge er derfor tilhenger av at det forskes mer og at forskningsbevilgningene styrkes. Samtidig er vi opptatt av at vi skal ha konkurranse om forskningsmidlene og at vi skal ha sterke forskningsinstitusjoner. 

Det vi da minst av alt trenger mer av er at forskningsdiskusjonen knebles ved at de som stiller kritiske spørsmål anklages for drive svertekampanjer, og ved at svaret er at Havforskningsinstituttet er verdensledende på havbruk, og derfor uangripelige. En ekstern evaluering bestilt av departementet viser at instituttet leverer godt på den tradisjonelle bestandsforskningen, men at de kan utvikle seg bedre på nye oppgaver som havbruk. 

Vi er på feil spor dersom forskningsmiljøene skal kunne avfeie kritisk søkelys. Hva tenker forresten Nord-Norge og nordnorsk forskning om at en Bergensinstitusjon sitter med monopol på forvaltningsforskning? Økt konkurranse om forskningen ville sluppet til nye og kompetente stemmer, også stemmer fra de nordnorske forskningsinstituttene. Hva tenker Fjellheim om det?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse