Annonse
Illustrasjon: Colourbox

Nord-Norge trenger både fly og tog

I Nord-Norge sover man sin torne-rosesøvn – men nå må politiske ledere og næringslivet se å våkne brennfort. Det er nå slaget om fremtidens transportløsninger står.

Forsker Clara Goods artikkel «Vi må snakke om det å fly» i Nordlys 18. oktober er et viktig innspill  i en debatt om en fremtid der klima må spille en avgjørende rolle for også transportløsninger. Enkeltpersoners valg er viktig, men vi vet også at der tilbudene eksisterer, der finnes også brukerne.

Det er  adgangen til det å bruke fly som må debatteres – og da nytter det ikke med frivillighet. Det er enormt store interesser involvert og dessverre må de av oss som sitter slik til at vi har oversikt over det som skjer på transport i inn og utland konstatere at for årene frem mot 2050 er det ingen store endringer for selve transportmiddelet – flyet i klassisk forstand med fossil drivkraft (jetmotorer).

Verdens ledende organisasjoner og eksperter på luftfart kan bare konstatere at i årene frem mot 2050 vil flytrafikken mer enn tre-dobles. Vi snakker om en global trafikk med over seks milliarder passasjerer, med særlig vekst i interkontinental trafikk.

Nå foregår det en lang rekke prosjekter internasjonalt for å finne et praktisk svar på en mer klimavennlig luftfart, også med elektrisk drevne fly.   En stor gruppe av de fremste amerikanske forskere på flyteknologi og klima har på oppdrag fra NASA utført den hittil kanskje viktigste analyse med formål å fremme en forsknings-agenda for mer klimavennlig luftfart. Analysen ble lagt frem i 2016.  Her er de viktigste konklusjoner fra forskerne:

  • Fossilt drivstoff må spille en avgjørende rolle for luftfarten i dette århundret.
  • Innen et 30 års perspektiv kan tenkes motorforbedringer med mål om 30 prosent mer effektivitet enn i dag. En sterk global økning i flyreiser vil imidlertid bidra til  at konsumet totalt ikke går nevneverdig ned.
  • Turbo-elektriske hybridfly (for regional trafikk) –  der  en jetmotor (fossilt drivstoff)  driver elektriske motorer med propellere, ved kombinasjon av elektrisk drift med klassiske gassturbiner som krever drivstoff.
  • Nullutslippsfly forutsetter batteridrift – men det finnes ingen kjent batteriteknologi som kan erstatte dagens jetmotorer på større fly. Kun mindre privatfly.

Det er altså ikke tale om fossilfri luftfart med nullutslipps fly, men forhåpentligvis reduserte utslipp takket være mer effektive fremdriftssystemer. Men det  finnes pr. i dag ingen seriøse prosjekter som kan erstatte klassiske fly (som B 737 og A 319/320) med over 100 seter (bl.a. på lang-rutene til Nord-Norge).

Global flytrafikk øker kolossalt, og langtidsprognosene indikerer at det er behov for 35 000 nye fly frem mot 2040. Pr. i dag er det 19 000 fly i drift. Bestillingene for neste 10 år strømmer inn til Boeing og Airbus, og da slike fly har en levetid på 30 år, så vil fly levert i 2020-årene være i drift både i 2040 og i 2050, i stadig nye og forbedrede utgaver.

I Europa lanseres det derfor nå forslag om at flytrafikk under 1500 km  gradvis skal fases ut. Over 1500 km finnes det ikke noe alternativ til flyet. Bare tenk på regioner som Kanariøyene eller de greske øyer. Både Spania og Hellas slåss om unntak fra bl.a. innføringen av ETS-systemet – obligatoriske avgifter på flytrafikken, for dermed å redusere bruken av fly.

Enda mer radikal er nå en rykende fersk debatt i Sverige. En av Nordens mest kjente transportforskere, Staffan Laestadius, professor Emeritus ved KTH i Stockholm foreslår i en stor artikkel i Svenska Dagbladet (torsdag 25. okt) å legge ned alt av svensk innenrikstrafikk fra Sundsvall og sørover.

I tillegg vil han fase ut alt av flytrafikk mellom de nordiske hovedstedene Oslo, Stockholm og København innen 2030! Hurtigtog skal erstatte flyet mellom disse viktige byene. Et slikt forslag innebærer at f.eks. Oslo Lufthavn vil miste om lag 60 prosent av sin utenlandstrafikk med voldsomme konsekvenser for norsk luftfart som følge av inntektsbortfallet. Både  i form av rutekutt og sterkt økende pris på flyreiser.

I Nord-Norge sover man sin torne-rosesøvn – men nå må politiske ledere og næringslivet se å våkne brennfort. Det er nå slaget om fremtidens transportløsninger står. Hvordan skal flyrutene i Nord-Norge planlegges frem mot 2030 og hvilke alternativer må vi fremme for at denne landsdelen skal  sikres et forsvarlig transporttilbud?

Jeg hører til dem som ikke er et sekund i tvil om at togutbyggingen må fremmes sterkere enn noen gang tidligere. Og jeg har overhodet ikke noen frykt for at det å koble oss på svenske jernbanelinjer er en sikkerhetsrisiko. I stedet er jeg sterkt forundret over at det i debatten om tog her nord føres frem som et hovedargument mot Tromsbanen at vi dermed utsettes for en forsynings- og sikkerhetsrisiko fordi svenskene i «en gitt situasjon» kan stenge banen for oss!

Hørt sånn sprøyt! Svenskene bygget Ofotbanen for over 100 år siden. De har senere ikke stengt banen, men sørget for at byen Narvik  blomstret! Tromsbanen vil gjøre det mulig f.eks. å fase ut alt av regionale fly mellom Tromsø og Bodø.  Parallelt må vi i neste runde se på Nord-Norge-banen sør til Fauske og selvsagt bane nord til Alta først og fremst. Fra Nord-Norge til Sør-Norge har vi ikke noe alternativ til flyet.

Utviklingen i Sør-Skandinavia sier sitt. Sterke politiske, akademiske og næringslivsmiljøer arbeider nå iherdig med den plan  som professor Steffan Laestadius lanserer om at tog skal erstatte transport mellom Oslo, Stockholm og København.

Da må vi kunne klare å leve med et tog fra Tromsø til Narvik (og Harstad) forbundet med Ofotbanen inn i Sverige.

Innen 2030!

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse