Annonse
GODSTOG: Sjømateksporten kan femdobles i løpet av tretti år, og det er innlysende at veinettet, uansett antall utbygginger, ikke vil være dimensjonert for å ta imot fem ganger så mye tungtrafikk. Nord-Norgebanen med godstog er svaret. Foto: Njål Svingheim, Jernbanedirektoratet

Nord-Norgebanen, helt nødvendig for framtidens sjømateksport

Beregninger viser at sjømateksporten kan være femdoblet innen år 2050. Det er dette vi skal leve av etter olja.

Til tross for en prislapp som er enorm, på grunn av trasévalg som stedvis er direkte virkelighetsfjernt, har ikke rapporten fra Jernbanedirektoratet gjort stemningen negativ overfor Nord-Norgebanen, tvert imot.

Idéen om Nord-Norgebanen er mer populær enn noen gang. Mens tidligere utredninger om jernbane nord for Bodø til dels har blitt arkivert uten mange protester, blir det neppe like lett å få det til denne gangen.

Nord-Norgebanen har fått sitt momentum. Det skyldes i første rekke klima og miljøtrusselen, som gjør at de fleste skjønner at biltrafikken har sine begrensninger. Klimagassutslipp kombinert med støv fra nedslitte veier kan ikke lenger forsvares eller kureres med el-biltransport. For også disse sliter ned veiene og legger asfaltstøv etter seg.

I tillegg har vi her nord de siste årene sett en utvikling der tungtrafikken bare har økt. Spesielt vinterstid har det fått konsekvenser. Trafikkulykker med tragisk utgang er en av følgene.

Det er ingen ting som tyder på at tungtrafikken vil avta. For det skal eksporteres mye mer sjømat fra Norge i årene som kommer. Blått taktskifte heter strategien hvor man tar sikte på å doble sjømateksporten innen 2030. Ifølge SSB bør den være doblet innen 2040, for å skape arbeidsplasser og inntekter, og opprettholde velferden her i landet på dagens nivå! SINTEF har gjort beregninger som viser at sjømateksporten kan femdobles innen år 2050. Dette er det vi skal leve av etter olja.

Behovet for tilstrekkelig infrastruktur vil derfor bli betydelig. Og den må også være miljøvennlig. Skal vi få til dette, må vi se framover og tenke nytt nå. Det er innlysende at veinettet, uansett antall utbygginger, ikke vil være dimensjonert for å ta imot fem ganger så mye tungtrafikk.

 Det vil i så fall også kunne bli belastende for omdømmet til norsk sjømat i utlandet, dersom vi fortsetter med miljøfiendtlig transport av maten.

Til tross for en prislapp som er enorm, på grunn av trasévalg som stedvis er direkte virkelighetsfjernt, har ikke rapporten fra Jernbanedirektoratet gjort stemningen negativ overfor Nord-Norgebanen, tvert imot.

Men motstanden finnes, og kommer fra flere hold. I Nord-Norge er det dem som ser banen som en konkurrent til eksisterende logistikk, i sør preges holdningene av forestillingen om at jernbane utelukkende er til for personbefordring.

Framskrittets verste fiender, det er de som vil ha gårsdagens løsninger på morgendagens problemer. Nord-Norge er en landsdel med enorme muligheter. For å realisere dem, må vi ha transportløsninger som er tilpasset behovene 30-40 år inn i framtida.

 

 

 

 

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse