Det er mulig jeg tar feil, i hvert fall håper jeg det, men jeg greier ikke å registrere noe som tilnærmelsesvis kan oppfattes som en politisk begeistring for en ny jernbaneløsning i Troms. Det er dørgende stille fra politisk hold, skriver Øystein Nermo. Foto: Colourbox

Nord-Norgebanen og den politiske stillhet

Det er nesten som man kan rope ut til det politiske miljøet: «ANYBODY OUT THERE??».  

Statsminister Erna Solberg har varslet at hun vil ha et oppdatert kostnadsoverslag for en Nord-Norgebane. «Hurra», vil noen sikkert stemme i. Dette vil gjelde strekningen Fauske – Tromsø. Et oppdatert kostnadsoverslag innebærer etter alt å dømme et indeksregulert kostnadsoverslag fra forrige gang saken var oppe (1992-94). Bortsett fra kostnadene, hva er faktisk forandret siden sist Nord-Norgebanen lå på regjeringens bord?

I arbeid med prosjekter som krever politisk godkjenning og omfattende finansiering, vil det være nødvendig å foreta en evaluering av prosjektets samlede risiko i forkant for å sikre realisering innenfor bestemte rammer. Dette er en relativt komplekst faglig manøver hvor kompleksiteten øker med prosjektets potensial for problemer. Jeg vil ikke i denne sammenhengen invitere til et dypdykk i risikoanalyse, men kun peke på noen åpenbare utfordringer i perspektivet knyttet til Nord-Norgebanen.

Et privat prosjekt står overfor noen åpenbare risikofaktorer når man skal iverksette et investeringsprosjekt, i denne sammenhengen et byggeprosjekt. Da snakker vi først og fremst om politisk risiko, reguleringsrisiko, finansiell risiko, kostnadsrisiko og risiko knytte til tid. Internt i prosjektet vil det også være varierende risikofaktorer som må håndteres innenfor foreliggende prosjektrisiko, og kan være oppfølgingstemaer som kostnadspådrag, omfang og fremdrift og hvilke tiltak som må iverksettes for å hindre eksempelvis budsjettsprekk og forsinkelser. Man kan i denne sammenhengen spørre hva som er den mest kritiske risikoen i tilknytning til Nord-Norgebanen.

De fleste har nok gjettet at den mest åpenbare og overordnede risikoen er knyttet til den politiske. Uten politisk vilje og oppfølging er Nord-Norgebanen steindød. Den finansielle risikoen følger av den politiske beslutningen og vil i NTP-sammenheng ha tett tilknytning til denne, mens kostnadsrisiko – og i denne sammenhengen også teknisk risiko – er en variabel som påvirker den politiske interessen for prosjektet. Det er denne interessen statsminister Erna Solberg nå ønsker å etterprøve. Problemet er at denne etterprøvingen vil følge i gamle spor og med rammebetingelser som er tilpasset den urbanitet som finnes på Østlandet, eller som vi nordlendinger kaller «sørpå». Dette er premisser hvor en Nord-Norgebane i utgangspunktet vil komme til kort i Statens premissbaserte prioritering og tilsvarende oppføring i NTP-systemet. Men er det åpenbart at en Nord-Norgebane derfor ikke har livets rett? Selvsagt ikke.

Begrepet «utredning» har vært benyttet i tilknytning til Nord-Norgebanen. Jeg har ingen oversikt over hvilke utredningstemaer som i så fall skulle være på regjeringens tapet. Snakker vi kun om et oppdatert kostnadsoverslag, er nok løpet kjørt for en nordnorsk tilknytning til en opplagt nødvendig samfunnsmessig infrastruktur. Dersom ett av mulige utredningstemaer også omfatter alternative traseer, øker i hvert fall min optimisme noen hakk. Dette fordi man da nok fort vil finne en alternativ strategi som binder øst og vest sammen i en korridor, eksempelvis mellom Narvik og Tromsø. I denne sammenhengen nevnes Einar Sørensen (Internasjonal transportrådgiver) sitt leserinnlegg i Nordnorsk debatt den 10.juni 2018 under overskriften «Den endelige bekreftelse på at Tromsbanen er løsningen». Han peker på Nordlandsbanens manglende volum i trafikkavviklingen neppe forsvarer omfattende, men nødvendige nyinvesteringer på eksisterende kjørevei. Derimot vil en trase mellom Narvik og Tromsø samt oppkobling av Harstad representere et av de mest lønnsomme regionale prosjekter for jernbanebygging i Norge. Denne løsningen vil kunne gi støtet til oppbygging av er regionalt kraftsenter i trekanten mellom disse 3 byene. Dermed kan Tromsbanen få en enklere politisk vei frem mot realisering dersom det finnes politisk vilje til å foreta en slik utredning.

Så tilbake til den politiske risikoen. Det er mulig jeg tar feil, i hvert fall håper jeg det, men jeg greier ikke å registrere noe som tilnærmelsesvis kan oppfattes som en politisk begeistring for en ny jernbaneløsning i Troms. Det er dørgende stille fra politisk hold. I hvert fall opplever jeg det slik. Den typiske debattant i relasjon til jernbane i nord er IKKE politiker. Hva kommer det av? Dette er vanskelig å forstå ettersom så mange kompetente ressurser faktisk mener at vi må bygge jernbane i nord. Å svare på dette blir spekulasjoner. Men man kan saktens lure på om dette skyldes at lokalpolitikere i nord har fått munnkurv fra definisjonsmakten i sør. Det er nesten som man kan rope ut til det politiske miljøet: «ANYBODY OUT THERE??».  

Det handler nå om å redusere den politiske risikoen til henimot null. Det krever nok en betydelig innsats og omfattende saklig dokumentasjon og faglig «bevismateriale». Akkurat det er løsbart, og Norge har råd til dette. Det skorter utelukkende på den politiske viljen. Er det flere enn jeg som savner de gamle nordnorske politiske bautaene som sto for noe, som evnet å stå opp mot sentralmakten og som skjønte behovene til landsdelen? Det er nok å nevne eksempelvis Erling Norvik, Hanna Kvanmo, Anders Aune og Arnljot Norwich. Alle sammen fremstående talspersoner for sin egen landsdel. Jeg savner politikere – uansett parti (helst alle) – som kan ta på seg den nordnorske politiske ledertrøya og instruere Storting og regjering i hva som trengs for å utvikle den landsdelen som nå trenger det aller mest. Noen som tar utfordringen? Jeg er sikker på at du finnes der ute.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse