Annonse
SV har igjen og igjen foreslått å droppe eller nedskalere motorveiprosjekter, men blir nedstemt i stortinget. Derfor har de som sier at det ikke er penger til Nord-Norgebanen eller rassikring kun seg selv å takke. De går nemlig inn for 190 milliarder bare til de mest prestisjefylte og spektakulære fjordkryssingene i «Fergefri E39», skriver Arne Nævra. Foto: Samferdselsdepartementet

Nord-Norgebanen, rassikring, motorveier - hva skal ut?

Det er ikke rart regjeringa ikke har råd til å bygge ny jernbane eller sikre veier mot ras. De har asfaltert Norge for alle pengene.

Men kanskje kan SV appellere til statsråder, regjeringa og partier for å initiere det aller viktigste for nordnorsk infrastruktur: en Nord-Norgebane som virkelig vil bli ryggraden i transport av personer og gods gjennom landsdelen. Det kan en statsråd bli husket for. Da kan han få sitt navn i historiebøkene!

Det koster penger å komme seg fram her i landet. Enten det er på skinner eller på asfalt.

Jernbaneutbygginga mellom folkerike byer på Østlandet koster enorme summer og forsinkes hele tida. Jernbanedirektoratets utredning om Nord-Norgebanen beregnes med gamle traséer og grov kalkulator å koste svimlende 113 milliarder. For å sikre norske veier med høy og middels rasfare i løpet av 12 år, mener fagfolk det trengs dobbelt så mye hvert år som det regjeringa gir.

Dette er dyrt, men vi har råd til det: Intercity, rassikring, Nord-Norgebanen. Når SV snakker om samferdselsplanene, at vi vil gjøre alt dette, får vi kritikk for at det er for dyrt. «Urealistisk», blir det sagt fra høyresiden. «Da må det ferske oljepenger til. Nord-Norgebanen er et drømmeslott».

Det er en helt utrolig kritikk å få høre fra denne regjeringa. Når det gjelder motorveier er det ingen grenser for pengebruk, og vi hører ikke om utsettelser her.   

Men pengene til det SV vil, finnes. Både til jernbane, rassikring og utbedring av dårlige distriktsveier. Men da må vi prioritere annerledes enn det regjeringa gjør.

For hvis det er noen som bygger drømmeslott er det regjeringa. Dyre drømmeslott. Forskjellen er at disse slottene absolutt burde forblitt i drømmeland. Regjeringas motorveiplan, med både «Fergefri E39», E18-utbygginga ut av Oslo vestover og mye annet. At samferdselsministrene fra Frp virkelig har fått med seg hele regjeringa på denne satsingen er både skremmende og avslørende. De snur ryggen til både FNs klimapanel, FNs naturpanel og sunn fornuft.

Det verste av alt er kanskje at folk flest, ja også de fleste av stortingsrepresentantene, ikke aner hva slags summer som håndteres i Stortingets transportkomité, og hvilke grep denne asfaltkåte og fartsglade regjeringa har tatt de seinere år. For hva har den hemningsløse, elleville motorveisatsinga deres gått på bekostning av?

For å svare på det spørsmålet må vi lese noen viktige (og litt kjedelige) dokumenter. Som Statens Vegvesens riksvegutredning fra 2015. Dette dokumentet skulle være et viktig grunnlag for Nasjonal transportplan (NTP), en mangeårig plan for hva som skal og ikke skal bygges av samferdselsprosjekter. Den ble vedtatt våren 2017 og gjelder for 12 år framover.

I utredninga fra Statens vegvesen, legges det opp til utbygging av to og trefeltsveier og firefelts veier i relativt edruelig omfang, etter det behovet fagpersonene mener er riktig. Dette var ikke bra nok for regjeringa.  Den la utredninga til siden og lagde sin Motorveiplan i stedet. Hastigheten skulle opp, og det var fire felt som ble deres mantra.  

Dette førte til kolossale utgiftsøkninger. Hvor kolossale? Hold dere fast: Hele 461 milliarder mer vil den nye planen koste fram mot 2050. Bare økningen alene er mye mer enn alle pengene vi bruker til å drive Helse-Norge i et helt år.

SV har igjen og igjen foreslått å droppe eller nedskalere motorveiprosjekter, men blir nedstemt i stortinget. Derfor har de som sier at det ikke er penger til Nord-Norgebanen eller rassikring kun seg selv å takke. De går nemlig inn for 190 milliarder bare til de mest prestisjefylte og spektakulære fjordkryssingene i «Fergefri E39».

Regjeringa har tatt sitt valg, med viten og vilje. Ved oppgradering fra standarden i Riksvegutredningen til Motorveiplanen fortalte plangrunnlaget til dagens NTP følgende:

Utvikling av et slikt høykvalitets vegnett vil kunne medføre høyere klimagassutslipp som følge av økt gjennomsnittshastighet og økt vegtrafikk med dagens teknologi. Det er beregnet at vegtrafikken i Norge vil kunne øke med 4-5 prosent i 2050 med en slik utbygging………… Utbygging av vegnettet vil også kunne medføre vesentlige inngrep i natur og omgivelser, samt klimagassutslipp i byggefasen

En kan også legge til økte klimagassutslipp under bruk. Forbruket av drivstoff øker nemlig med 30 – 40 % når hastigheten økes fra 80 km/t til 110 km/t. Elbiler? Joda, ikke utslipp under kjøring, men likevel samme økning i strømforbruk!

Når motorveipartiene ikke sier nei til sine eventyrlige motorveiprosjekter, da blir all klage på beløp til rassikring, Nord-Norgebane og annet bare krokodilletårer. Dessverre er det slik at det er mye lettere å bli husket som statsråd og regjering for åpning av store, nye veiprosjekter enn for penger til vedlikehold, rassikring og trygge bruksveier. Men kanskje kan SV appellere til statsråder, regjeringa og partier for å initiere det aller viktigste for nordnorsk infrastruktur: en Nord-Norgebane som virkelig vil bli ryggraden i transport av personer og gods gjennom landsdelen. Det kan en statsråd bli husket for. Da kan han få sitt navn i historiebøkene!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse