Det finnes ingen viktigere ressurs for Nord-Norge enn våre barn og unge. I løpet av én generasjon har vi mistet 25 prosent av dem, skriver Lars Eidissen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Nord-Norges viktigste ressurs forsvinner foran øynene våre

Men de dramatiske konsekvensene vil komme på arenaer som er langt viktigere enn på fotballbanen.

En presset fotball-leder treffer en vond nerve for hele det nordnorske storsamfunnet når han forklarer motgang på fotballbanen.

Tromsdalen UIL er i ferd med å gjennomføre en historisk svak sesong på nest øverste nivå i norsk herrefotball.

Da laget gikk på sitt 13. tap på de 15 første kampene (de to siste har endt uavgjort), tok TUIL-leder Inge Takøy med et stort perspektiv i sin analyse av motgangen.

“Det store problemet virker å være at det spilles mindre og mindre fotball i regionene. Jeg er mer bekymret på sikt og sitter med en oppfatning at det er færre god fotballspillere rundt oss,” melder Takøy og sa videre:

“Det blir mindre og mindre miljøer rundt omkring. Talentene spør du jo ikke hvor kommer fra. Et visst miljø må det være. Det er litt bekymringsverdig at vi får for små miljøer.”

Her treffer TUILs daglige leder kjernen i en alvorlig samfunnsutfordring i vår nordligste landsdel som alt for stor grad forties og oversees:

Vi får en stadig eldre befolkning, færre unge og utgjør en stadig mindre del av Norges totale innbyggertall. Arbeidsinnvandring gjør at Norge øker innbyggertallet i relativt rask takt. I nord gjør det at totalen står omtrent på stedet hvil.

En slående statistikk for stoda finner man i SSB-tallene for hvordan innbyggertallene fordeler seg aldersmessig. En sammenligning mellom Oslo og Nord-Norge taler sitt tydelige språk:

I 1986 var det 87.548 innbyggere i alderen 0-19 år i Oslo. I Nord-Norge var det betydelig flere i samme alder, 138.735. 

33 år senere er tallene henholdsvis 145.091 for Oslo og 109.775 for Nord-Norge.

Nå er selvfølgelig Oslo i en særklasse i Norge med veksten blant unge. Men kun én annen region (Innlandet) har nedgang i unge innbyggere i samme periode, og der er tilbakegangen langt mindre enn i nord.

Det er åpenbart at en slik utvikling vil få konsekvenser. Selv har jeg kjent på “fotballkonsekvensen” som pappa til en 8 år gammel jente i landsdelens største by. Ved flere tilfeller har jentene skuffet sett planlagte turneringer gå fløyten på grunn av for få påmeldte lag i deres klasse.

Men de dramatiske konsekvensene vil komme på arenaer som er langt viktigere enn på fotballbanen.

Fisk og mineraler har i alle år vært Nord-Norges viktigste, og vesentlige, ressursbidrag til seg selv og resten av verden. 

Men for Nord-Norges egen del finnes det ingen viktigere ressurs enn våre barn og unge. 

I løpet av én generasjon har vi mistet 25 prosent av dem. Da bør alarmen gå flere steder enn på TUIL Arena. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse