Kolbein Simonsen skriver om mulighetene for vekst og utvikling i nord, slik han ser det fra sitt ståsted på Arnøya i Skjervøy kommune. Bildet viser Arnøy-bygda Årviksand. Foto fra Wikipedia

Vi har muligheter i massevis her oppe i nord

I voksen alder og med visse søvnproblemer så får en god tid til å tenke over hvordan vi har det her oppe i nord. Det er så lett å bli blendet av inntrykk fra områder lenger sør som virker lokkende med flotte strender, høy temperatur og varm sjø. Det kan være alderen som gjør det, men jeg synes vi har det aldeles utmerket her vi bor, på grensen til Finnmark. Tar gjerne en oppsummering slik jeg ser det fra mitt ståsted på Arnøya i Skjervøy kommune.

  • Vi har en overveldende natur som gir oss opplevelser til alle årstider.
  • Vi har god plass .
  • Vi har normale årstider, rikelig med vann og lite tørke. 
  • Vi har relativt lite forurensning.
  • Vi har gode oppdretts-lokaliteter bl.a. pga. stor forskjell på flo og fjære. Det medfører stor utskifting av vannmassene som igjen er en fordel i oppdrettssammenheng.
  • Vi har lange lyse sommermåneder som er fantastisk både på sjø og land. 
  • Vi har gode forhold for toppturer på ski om vinteren. Her blir det stadig flere turistbåter som reiser rundt med skiturister.
  • Vi har store muligheter for fisketurisme.
  • Vi har riktig sjøtemperatur til oppdrett. Det bevises ved at skreien kommer inn til kysten hos oss for å gyte.
  • Nærhet til fiskefeltene.
  • Enorme muligheter innen reiseliv.
  • Muligheter for taredyrking.
  • Oppdrett av kråkeboller.
  • Levendelagring av torsk og sei.
  • Tradisjonelt fiskeri.
  • Toppturer på ski lenge etter at tørkeperiodene har startet sønnafor.
  • En topografi som sikrer oss mot flom.

Dersom en skal utdype dette nærmere så starter vi med naturen som vi tar som en selvfølge hos oss. Masse muligheter for turer med god utsikt. Lite skog som skjermer for utsikten. God plass slik at du kan vandre alene dersom du ønsker det. Rent vann i bekkene, bruk helst oppkommene som er rent kildevann med riktig temperatur. Vi har stort sett normale årstider, Har i liten grad vært utsatt for ekstrem tørke eller ekstrem nedbør. Muligheter til å fiske både i sjø og vann. Utsikt mot Nordishavet fra yttersida av øya. Utsikt mot Lyngsalpene fra innersida av øya.

Etter hvert har reiselivsnæringa blitt obs på mulighetene her og de er like begeistret for dårlig vær som godt vær. Denne næringa byr på enorme muligheter. De store nasjonene som Russland, Japan, Kina og India har til sammen ca. 2,8 milliarder innbyggere slik at det er et enormt potensiale etter hvert som deres økonomi gir rom for feriereiser. Til sammenligning er det bare ca. 500 millioner i det sentrale Europa. Markedspotensialet østover synes å være enormt slik at jeg skulle ønske at vi hadde en jernbanetilknytning via Finland.

Dersom en skal satse på reiselivsaktivitet så må en aldri satse på masseturisme. Her må en begrense det til pakkeopplegg med et begrenset antall og med gode aktivitetstilbud som skreddersys til den enkelte gruppe. En må forstå å ta skikkelig betalt for oppholdet og det betinger kvalitet på alt som etableres.

På senhøsten/vinteren har vi de siste årene fått et nytt populært tilbud i nærområdet. Det gjelder hvalturisme som starter opp straks silda kommer inn i fjordene. Hval, spekkhoggere og turister i våtdrakt, svømmer side om side fulgt av en armada av båter. Fisketuristene har fantastiske forhold rundt øyene våre men her har en et stort problem når det gjelder ulovligheter/fiskesmugling/dårlig utnyttelse av fiskeråstoffet. Her må det være en mye strengere kontroll. 

Ja det er massevis av muligheter hos oss. Det som gir mest verdiskaping er likevel sjømatnæringa. Forholdene er gode av årsaker som er omtalt ovenfor. I tillegg til laks som er produktet i dag så skjer det mye spennende når det gjelder dyrking/oppvekst i sjøen. Her er taredyrking et nytt spennende produkt. Nå viser det seg at kråkebollene, som normalt beiter på tareskogen, skaper problemer her. De kaster seg over tarefeltene men løsningen her kan skape et  nytt godt betalt produkt. For å beskytte seg mot kråkebollene gjerder de inn tarefeltene med netting. Kråkebollene skal inn på tarefeltene og klatrer på nettingen og da kan den høstes direkte fra nettet når gonaden er moden. Det er i hvert fall en mulighet.

Det siste som jeg har registrert i oppdrettssammenheng er oppdrett av stør. Dere vet at den produserer «russisk kaviar» Vet ikke hvor stort dette vil bli men prisen er det ikke noe å si på. Kr 22000,- til 32000,- pr. kg.

Så har vi levendelagring av hvitfisk. Det er økende aktivitet når det gjelder utsetting at torsk i mærer. Hensikten er å forlenge sesongen slik at en kan forsyne markedet gjennom større deler av året. Problemet her har vært at torsken ikke har villet ta til seg næring i fangenskap men nå er det utviklet et for som den spiser og lagringstiden er derfor forlenget fra 12 til 20 uker. Dersom en starter med lagring av sei i de resterende månedene så vil en kunne forsyne markedet med kvalitetsfisk hele året. Dere kjenner sikkert til at alle måneder som ender med «r» er torskemåneder og hos oss er resten en periode hvor seien smaker best. Dersom en skal kunne «bygge» et marked så må en kunne forsyne det med produkter når de etterspør dem. Hos oss tror jeg et flertall vil velge torsk/sei i de riktige årstidene dersom valget sto mellom disse og oppdrettslaks.

Utviklinga på alle disse områdene betinger satsing og kontroll med alt som etableres her. Det er særlig forurensinga som en må ha kontroll på i vårt område. Oppdrett og fiskeri lever side om side og det betinger en nådeløs kontroll med forurensinga.

Jeg tror at vi i framtida vil ha en økende robotisering på fiskebrukene og på slakteriene. Dette fører til ferre ansatte men større behov for kompetansearbeidskraft til vedlikehold/kontroll med robotene. Det sies at robotene komme inn raskere etter hvert. I USA regner de med at robotene vil erstatte ca. 25 mill arbeidstakere.

Hos oss vil det, dersom en er litt egoistisk, være en fordel for de resterende arbeidsplassene vil kreve kompetanse som igjen gir håp om kompetansearbeidsplasser i distriktet. Dvs. helårsarbeidsplasser hvor folk bosetter seg.

Når det gjelder å utvikle arbeidsplasser i vårt område, i distriktet, så er naturgitte fordeler en betingelse. Dyktige personer kan selvsagt få til slike etableringer i distriktet men de må være av typen som kan selge sand i Sarara. Dagens etableringer hos oss vil forbli her selv om eierskapet endres. 

Ja det skjer mye her hos oss. De vanlige avisene, Framtid i Nord og Nordlys, er flinke til å informere om det som skjer innen reiselivsnæringa. Når det gjelder sjømatnæringa så må jeg skryte av Fiskeribladet, som med «Tekfisk-artiklene» gir en god innsikt i det som kommer til å skje i framtida. Fiskeribladet burde være en av lokalavisene i en sjømatkommune som Skjervøy.

Vi har muligheter i massevis men det er også utfordringer. Tenker her spesielt på den voldsomme økningen av trailertransporten på de dårlige veiene våre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse