Annonse
Rekruttering og kvalifisering av medarbeidere innen helse- og omsorgstjenestene blir en stor utfordring.

Nord-Troms-kommunene tar grep

Forholdet mellom antall yrkesaktive og eldre innbyggere vil endre seg betydelig fremover. Hvordan møte denne utfordringen?

Bølger går som kjent over, så en mer presis metafor vil være at Nord-Troms-kommunene nå står overfor en permanent og markert økning av «vannstanden».

Nord-Troms-kommunene står overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering og kvalifisering av medarbeidere innen helse- og omsorgstjenestene. Dette kommer spesielt til uttrykk innen eldreomsorgen. Ikke bare lever innbyggerne lenger, med de utfordringer til oppfølging og pleie det medfører, men utviklingen tilsier også at forholdet mellom yrkesaktive og eldre innbyggere vil endre seg betydelig fremover.

I dag har regionen samlet 11,1 innbyggere i aldersspennet 20–66 år (SSB sitt mål på yrkesaktiv alder) per innbygger over 80 år. Om 25 år viser fremskrevne tall fra SSB at forholdstallet vil være 5,3. Denne utviklingen har noe upresist blitt beskrevet som en bølge. Bølger går som kjent over, så en mer presis metafor vil være at Nord-Troms-kommunene nå står overfor en permanent og markert økning av «vannstanden». Grep må derfor tas, og arbeidet med å mobilisere, rekruttere og utvikle kompetansemedarbeidere i helse- og omsorgssektoren i regionen må flyttes langt opp på kommunenes dagsorden.

Og noe skjer! Varsel om en nivellert og faretruende høy vannstand er sendt ut og arbeidet med å møte utfordringen er i gang. Nødvendigheten av rekruttering og kompetanseutvikling innen helse- og omsorgssektoren er erkjent, og ermene brettes derfor opp for et felles løft. Dette skjer i et samarbeid mellom de seks Nord-Troms-kommunene, Nord-Troms Regionråd, Nord-Troms Studiesenter og UiT Norges arktiske universitet. Også andre aktører, som KS, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms, engasjerer seg i saken.

En varslet krise

En viktig kilde til det arbeidet som nå er i gang, er en rapport som beskriver noen av de mest sentrale utfordringene regionen står i. Rapporten bygger på et kartleggingsarbeid som kommunenes helse- og omsorgsetater, Nord-Troms Studiesenter og UiT Norges arktiske universitet har samarbeidet om. Rapporten viser at antall medarbeidere i sektoren som nærmer seg pensjonsalder er uforholdsmessig stor. Av de nesten 1000 ansatte er over 40 % passert 50 år. Samtidig er innslaget unge voksne under 25 år faretruende lavt. I tillegg er gjennomsnittlig pensjonsalder innen helse- og omsorgssektoren i regionen 58 år. Det er altså åpenbart at noe må gjøres. Videre avdekker rapporten at sektoren, ikke uventet, i for stor grad preges av en deltidsprofil. Deltidsarbeid har åpenbare fordeler for mange, men gjør det samtidig vanskelig å rekruttere ekstern, kompetent arbeidskraft. Også kompetanseutfordringer avdekkes. Videreutdanningsaktiviteten er forholdsvis lav, og hver femte ansatte i helse- og omsorgssektoren er ufaglært. Det mest akutte problemet fremover er å sikre tilstrekkelig antall helsefagarbeidere.

Rapportens resultater er på langt nær overraskende. Både fra ledelsen og kommunenes mange medarbeidere pekes det på at dette langt på vei er «gammelt nytt». Det er altså på alle måter en «varslet krise» som her avdekkes. Kartleggingens betydning ligger dels i at den har samlet, systematisert og synliggjort hva krisen egentlig innebærer, men det viktigste er at den i tillegg har mobilisert sentrale aktører i regionen til handling.

Kompetanseløft i Nord-Troms

Et sentralt svar på utfordringene er prosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms» i regi av Nord-Troms Regionråd. Satsingen representerer en regional nytenkning, og skjer i samarbeid med flere regionale og lokale instanser. Satsingen er ment å understøtte alle lokalt og regionalt initierte tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Gjennom «Helsefagarbeiderløftet» spilles det blant annet på lag med Nord-Troms videregående skole og deres utprøving av vekslingsmodellen. Gjennom denne nyvinningen kommer elevene tidligere ut i praksis, og de opplever – forhåpentligvis – bedre sammenheng mellom teoriundervisning og egen praksisutøvelse. Kommunene på sin side følger opp ved å etablere flere lærlingplasser for helsefagarbeiderelevene. Man har innsett at lærlingordningen ikke er et brysomt statlig pålegg, men en genuin mulighet til å rekruttere og kvalifisere for viktige velferdsoppgaver.

Videre arbeides det fra prosjektets side med å få i gang flere andre tiltak og involvere stadig flere aktører i satsingen fremover. Blant annet er det helt avgjørende å få med de høyere utdanningsinstitusjonene fremover. De må i større grad enn i dag vise at de ikke befinner seg bare i regionen, men også har omsorg for regionen gjennom å sikre flere desentraliserte og relevante utdanninger til regionen. På samme måte må videregående opplæring forsterke sitt regionale mandat både gjennom å sikre regionen relevant og kompetent arbeidskraft og samtidig bidra med å styrke den generelle studiekompetansen blant regionens voksne innbyggere.

Utover dette må det i kommunene motiveres og legges til rette for langt flere heltidsstillinger. Dette arbeidet impliserer en kritisk gjennomgang av hvordan kommunene legger sine strategier for rekruttering og kvalifisering av ansatte. Man må dessuten se på livsvilkårene som må være til stede for at voksne med regiontilhørighet ønsker å bli eller komme tilbake til regionen. Den samlede situasjonen i helse- og omsorgssektoren må også vurderes i lys av den pågående kommunestrukturreformen. Heri er det dog ingen grunn til å tro at kommunesammenslåinger alene vil hjelpe særlig på vei. Konkrete kompetansemobiliserende, -hevende og -rekrutterende tiltak er veien å gå for at regionen i årene fremover skal ha hodet godt plassert over vannlinja.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse