Annonse
Nord-ledelsen har manipulert med tall og andre ”fakta” i Campus-Nesna-debatten, skriver Sigurd Allern.

Nord universitet bør fratas ansvaret for høyere utdanning på Helgeland

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har, etter en høring, startet behandlingen av SVs representantforslag om desentralisert høyere utdanning og framtidens studiestruktur. I pkt. 1 i forslaget heter det at ”Stortinget ber regjeringen om å stoppe den foreslåtte endringen av studiestedstruktur ved Nord universitet”. Allerede før komiteens drøftinger er kommet ordentlig i gang er åpenbart at regjeringspartiene – komiteens flertall – vil avvise å gi regjeringen et slikt pålegg.

Representantforslaget ble lagt fram allerede 8. mai, og fikk satt saken på Stortingets dagsorden. Takk for det! Men ”endringen av studiestedstruktur” er ikke lenger bare foreslått, den ble vedtatt av styret 26. juni. Studiestedet Sandnessjøen er avviklet. Helgelandssykehuset (som i dag omfatter sykehus i Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen) varslet i slutten av juni at det vil samarbeide med VID vitenskapelige høgskole om en ny desentralisert og samlingsbasert sykepleierutdanning, som eventuelt kan legges til Sandnessjøen. De siste studentene ved lærer- og førskolelærerutdanningen på Nesna har startet sine studier i høst, og Bodø-ledelsen jobber allerede iherdig for gradvis overføring av lærerne til Bodø og studentene til midlertidige lokaler i Rana (jfr. reportasje i Klassekampen 3. oktober).

Å reversere denne utviklingen haster. Universitets- og høgskole-loven forhindrer heller ikke at Stortinget griper inn. At styret er gitt et lovfestet mandat til å organisere virksomheten på alle nivåer, betyr ikke at regjeringen og statsråden er fratatt ansvaret for hvor det skal tilbys høyere utdanning. Men etter at styrevedtaket ved Nord er fattet og avviklingen i gang, er det grunn til å spørre om det er klokt å binde framtiden for høyere utdanning i Helgelands-regionen til Nord universitet?

Etter min mening er svaret på det spørsmålet et klart nei. Nord er en liten, underfinansiert institusjon og befinner seg nær den grensen som er satt for å tilfredsstille kravene til universitetsstatus. Framtida for universitetet er, helt uavhengig av Campus Nesna-debatten, usikker. I løpet av tre år har universitetsledelsen i tillegg klart å bli totalt diskreditert i store deler av Nordland, spesielt på Helgeland. Rektor, direktørene og styreflertallet har lagt all sin prestisje i å avvikle lærer- og barnehagelærerutdanningen på Nesna. Søknadsstatistikk og undervisningstall vris slik at de tilpasses egne propagandabehov. Deres ord om ”satsing” på Helgeland er orwellsk nytale for avvikling og nedlegging. I praksis handler det om noen studieporteføljer i Rana, men med aktiviteter fjernstyrt fra Bodø.

I denne situasjonen finnes det i første rekke to strategiske alternativer til Nord universitet, og begge bør vurderes. Én mulighet er at Stortinget beklager nedleggelsen av utdanningstilbudene på Helgeland, og ber regjeringen gjenopprette disse gjennom å gi ansvaret til et annet universitet. Lokalene og den infrastrukturen som finnes på Nesna og Helgeland kan og bør utnyttes. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet  (UiT) – er den fremste kandidaten til å realisere en slik løsning. Først og fremst handler nå dette om å opprettholde lærer- og barnehagelærerutdanningen på Nesna. UiT tilbyr for øvrig allerede i dag ingeniørvitenskap og teknologi-utdanning i Rana. Reetablering av sykepleierutdanning i Sandnessjøen vil, uansett organisatorisk løsning, være avhengig av den kommende avgjørelsen om sykehusstrukturen i regionen. I regionalpolitikken henger ulike politiske beslutninger nært sammen.

Hovedalternativet til dette er etter alt å dømme reetablering av en mindre, selvstendig lokal profesjonshøgskole på Nesna som er frikoblet fra den destruktive ideen om at alle høgskoler skal underlegges ”leke-universitet”-tankegangen, med luftige og virkelighetsfjerne krav om ’eksellens’ i forskning. Kort sagt, reetablere en undervisnings- og forskningsinstitusjon som først og fremst er til for å tjene de behovene for profesjonsutdanning som finnes i regionen.

På kort sikt finnes det muligens også et mer krisebetont scenario. Nord-ledelsens manipulering med tall og andre ”fakta” i Campus-Nesna-debatten har i løpet av noen måneder vakt irritasjon også innen enkelte av regjeringspartiene. Flere representanter fra FrP (som Roy Steffensen i utdanningskomiteen og Hanne D. Søttar i Kontroll- og konstitusjonskomiteen) har offentlig reist spørsmålet om beslutningsgrunnlaget for nedlegging av Nesna er så uholdbart at det kan bli en sak å drøfte for Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det gjenstår å se om de vil forfølge dette. Men også denne muligheten styrker min konklusjon: Nord universitet bør i framtiden ikke tildeles noe spesielt ansvar for høgskoleutdanningen på Helgeland. På dette området har institusjonen for lengst brukt opp både mandat og tillit.

 

                                 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse