Annonse
Hva gjør en tilbyder av tjenester som opplever kundesvikt? Et nærliggende grep vil være å forbedre kvaliteten på det som tilbys. Men i stedet for å sette seg som mål å gjenskape landets beste journalistutdanning som det i manges øyne en gang var, overlater Nord nå grunnutdanningen til andre, skriver Thor Woje. Foto: Wikipedia / Lars Røed Hansen

Nord universitet har i realiteten gitt opp grunnutdanningen av journalister. Det vekker bekymring

Det vil ha alvorlige følger for spesielt landsdelens mange små mediebedrifter som for tiden sliter med å få kvalifiserte søkere til ledige journaliststillinger.

Nord universitet har i realiteten gitt opp grunnutdanningen av journalister. Det er synd og vekker bekymring. Bedre blir det ikke av at den forsøkes erstattet med en hybridutdanning på masternivå der journalistikk og kommunikasjonsarbeid kobles sammen under en felles paraply. Det gir et betenkelig signal ut i samfunnet om likhet mellom ulikheter. Og det må gi store utfordringer undervisningsmessig.

Hovedbegrunnelsen som gis for at det ikke skal tas opp nye journaliststudenter til bachelor-utdanning, er svikt i primærsøkningen til Nord universitet og en generell lavere interesse for medieutdanning. Førstnevnte er faktum, sistnevnte er høyst diskutabelt. Bildet er nyansert der noen utdanningsinstitusjoner opplever søknadsvekst, mens andre har noe nedgang. Til Nord går denne under smertegrensen knyttet til finansieringsmodellen.

Det er gjerne flere forklaringer på søknadsnedgang og også stort frafall underveis i studiet. Et naturlig spørsmål å stille er om studiet er attraktivt og godt nok. Den delen av forklaringen har vi hørt lite, om noe, om fra et fagmiljø som dessverre har vist seg veldig hårsårt for kritikk. Men de som står studiet nærmest – studentene – har ved flere anledninger påpekt mangler som går på oppdatert undervisning, ikke minst knyttet til en rivende teknologisk formidlingsutvikling i mediebransjen.

Hva gjør en tilbyder av tjenester som opplever kundesvikt? Et nærliggende grep vil være å forbedre kvaliteten på det som tilbys. Men i stedet for å sette seg som mål å gjenskape landets beste journalistutdanning som det i manges øyne en gang var, overlater Nord nå grunnutdanningen til andre.

Det vil ha alvorlige følger for spesielt landsdelens mange små mediebedrifter som for tiden sliter med å få kvalifiserte søkere til ledige journaliststillinger. I stedet brukes ressursene på en hybridutdanning som mest framstår som en faglig konstruksjon for å redde en avdeling innenfor Nord-veggene.

Når journalistikk og kommunikasjonsarbeid legges under samme paraply og fagledelse med felles undervisning i det ene av de to årene, gis det utad fort et inntrykk av at de to disiplinene ligger tett opptil hverandre, nærmest som søsken. Men de kan knapt kalles firmenninger. Noen emner kan være av felles interesses, som samfunns- og medieforståelse, språk og formidlingsformer. Men utgangspunktene og ikke minst samfunnsrollene ligger langt og prinsipielt fra hverandre.

En journalist har sine lesere og det allmenne publikum som oppdragsgiver. Journalisten søker kritisk etter fakta og sannhet for å bidra til større samfunnsinnsikt og -forståelse. En kommunikasjonsarbeider skal primært sørge for å ivareta egeninteressen til sin arbeidsgiver ved å framstille denne i et best mulig lys. Pressens og andres innsynsønsker håndteres ut fra det. Ofte ser vi forsøk på tildekkinger, halvsannheter og innsynshindringer, noe journalister hele tiden må prøve å bryte igjennom. Rollene er i utgangspunktet motstridende.

Den sammenkoblingen Nord nå gjør, bidrar til å viske ut skillelinjer og ufarliggjøre høyst ulike roller som skal være motsetningsfylte. Den bekymringen forsterkes av uttalelser fra fakultetsledelsen som tyder på at en der ikke helt skjønner journalistikkens særpreg og det prinsipielle ved pressens rolle i samfunnet. 

Det nye masterstudiet skal være praksisrettet, utdanne dyktige journalister og vil berikes av at studenter med høyst ulike fagområder på bachelornivå kan delta, ifølge fagansvarlige. Et masterstudium er en påbygging der en går dypere inn i fagemnene. Men den splittede fordypningsdelen i studiet er bare ett semesters undervisning, så kommer praksisperiode og oppgaveskriving i siste semester. Og hvordan skal innholdet i den treårige bachelor-utdanningen fanges opp av dem som ikke har vært borti journalistikk før? Eller er journalistikk plutselig blitt et profesjonsfag som ikke lenger trenger noen grunnutdanning, men der man likevel kan gi et mastertilbud uavhengig av faglig bakgrunn?

Journalistikk må fortsatt være en praktisk og yrkesrettet utdanning. Det er ikke en konstruert masterutdanning nordnorske mediebedrifter etterspør. De ønsker fortsatt tilførsel av medarbeidere med en solid og faglig oppdatert grunnutdanning. Nord universitet velger nå å skrote den. Da kan kanskje landsdelens andre universitet ta ballen og se på hva det kan tilby.

  • Artikkelforfatter Thor Woje er tidligere sjefredaktør i bl.a. Nordlands Framtid, Avisa Nordland og Romerikes Blad. Han har også vært leder av Pressens faglige utvalg og styreleder i NTB.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse