Annonse
Tromsø er i den helt unike, og særdeles heldige situasjon, at den har et gamlebyområde i sin midte, faktisk som en av de få byene i Norge, og som den eneste i hele verden nord for Polarsirkelen. Foto: Wikipedia / Anjana Subasinghe

Tromsø er så heldig å ha noe helt unikt i sin midte. Her er noen forslag til hvordan vi kan utnytte det.

Som en av få byer i Norge, og som den eneste i hele verden nord for Polarsirkelen, har Tromsø et sentralt gamlebyområde.

Hva hver enkelt tromsøværing mener er kanskje det aller viktigste, så meld dere på i debatten!

Tromsø kommune er for tida er inne i en prosess der de har fokus på hva som kan/bør/må skje av utvikling i den delen av Nordbyen som befinner seg sør for brua, til Stortorget i sør og Skippergata i vest.

Mitt engasjement for en utvikling av området rundt Skansen tar sitt utgangspunkt i at jeg mener at dette området utgjør Tromsøs gamleby. En av utfordringene i denne sammenheng, er at ingen offentlig instans, verken lokalt eller nasjonalt, har bestemt at dette området skal benevnes som/kalles for Tromsøs gamleby. I dag inngår området rent navnemessig i det store området som kalles Nordbyen, og som strekker seg fra Stortorget i sør til Hansjordnesbukta i nord. Betegnelsen Gamlebyen Skansen er kun en arbeidstittel på det arbeidet undertegnede og Tom Strøm har drevet siden 2010, og det arbeidet som styret i Gamlebyen Skansen A/S har gjennomført de tre siste årene.

Både styret, undertegnede og Tom Strøm har i sitt arbeid hatt sitt hovedfokus på å få kommunen og gårdeierne til å ta eierskap til prosjektet. I tillegg har Tom Strøm hatt et sterkt og langvarig fokus og engasjement på å rekruttere gründere til å etablere ulike nye virksomheter i området.

I en tid hvor det snakkes mye om sentrumsdød, vil utvikling av vårt gamlebyområde i seg selv bli en viktig magnet og positiv stimulans for sentrum, og sentrums videre «skjebne», slik jeg ser det.

En gamleby er i seg selv en stor og betydelig attraksjon, kun i kraft av sin historiske betydning og status. Når man i tillegg tilfører området diverse passende attraksjoner og severdigheter, blir gamlebyen et helt unikt by-område, både for lokalbefolkninga, og ikke minst for alle de som besøker byen vår.

Skal gamlebyen få den status og utvikling som den både behøver og fortjener, så er det min klare oppfatning at det er kommunen og gårdeierne som må ta ledelsen for prosjektet.

Om en bydel har ordet gamleby knyttet til navnet, vil det utgjøre en vesensforskjell fra andre bydeler på flere måter, blant annet historisk, kulturelt, samt verdier knyttet til vår nasjonale kulturarv.

Definisjonen på en gamleby er som følger:

  1. En gamleby er identisk med det geografiske området der byen ble «født», og
  2. At det i vår tid kan spores hus, gater og annen infrastruktur som er fra den tida da byen ble «født».

Etter min mening oppfyller området rundt Skansen begge disse to forutsetningene.

Til punkt 1: Tromsø fikk sin bystatus i 1794, og den viktigste forutsetningen for dette, var at byen fikk sin egen tollbod. Tromsøs tollbod stod ferdig til å bli tatt i bruk samme år som byen fikk sin bystatus, da tollboden ble oppført på Skansenvollen. Uten tollbod, ingen bystatus.

Til punkt 2: Flere av husene, inklusive tollboden, og så å si alle gateløp i området, er i dag identiske med slik de opprinnelig ble oppført og etablert.

Med andre ord: Tromsø er i den helt unike, og særdeles heldige situasjon, at den har et gamlebyområde i sin midte, faktisk som en av få byer i Norge, og som den eneste i hele verden nord for Polarsirkelen.

De europeiske byene som har en gamleby, har for lenge siden forstått og innsett viktigheten av å ivareta sin kulturarv og sin tidlige historie, stelle godt med den, og vise den fram med stolthet, både for sine egne innbyggere, og for byens tilreisende og besøkende. De europeiske gamlebyene er så og si uten unntak kjennetegnet av en stor respekt og ydmykhet for gamlebyens historiske og kulturelle verdier. Dette får et synlig uttrykk gjennom den måten disse byene blir ivaretatt på rent estetisk, gjennom blant annet utrolig velholdte bygninger, gater, torg, parker, vakker beplanting og stor kunst. Gamlebyene er sydende og levende bydeler, både innendørs og utendørs, og de er ofte små oaser som skiller seg radikalt ut fra byens øvrige bydeler.

Slik Tromsøs gamlebyområde fremstår i dag, mener jeg ikke er en gamleby verdig, og det er derfor jeg mener den må utvikles, forskjønnes og fremheves. For å få dette til, mener jeg følgende må skje:

Det må/bør lages en helhetlig plan for hvordan området rundt Skansen skal utvikles, og en slik plan kan/bør inneholde følgende punkter:

  • En faglig begrunnelse for hvorfor Tromsø kommunestyre formelt må vedta at området rundt Skansen er Tromsøs gamleby. Et lignende vedtak ble fattet av kommunestyret i 1976, men ble aldri fulgt opp i praksis. Derfor har blant annet dette området aldri fått sin rettmessige, formelle status som gamleby, og heller ikke fått et navn der ordet gamleby inngår.

Alle våre andre bydeler har fått sine rettmessige, og formelt vedtatte navn, og det samme må gamlebyen få. Kommunestyret bør samtidig vedta hvor gamlebyens ytre grenser skal trekkes. Mitt forslag i så henseende er som følger: Mot øst (sjøsiden): Fra avslutningen av Elvegata til det området vi kan kalle for «Bangsundbryggene». Mot sør: Passasjen mellom Kystens Hus og Bangsundbryggene, Havnegata/Bispegata til Storgatbakken. Mot vest: Storgatbakken til Verftsgata. Mot nord: Verftsgata ned til Skippergata, bort til Elvegata og Elvegata ned til sjøfronten.

  • Planen må inneholde et kapittel der hvert enkelt bygg innafor gamlebyens grenser gis en «diagnose», samt foreslå hva som må til av utbedringer for at bygget skal fremstå velholdt og estetisk vakkert. (tak, vinduer, dører, mur, trapper, panel, maling osv.). Et forbilde i denne sammenheng kan for eksempel være måten Storgata 112 nylig ble pusset opp på. Like flott og skinnende bør hvert eneste hus i gamlebyen fremstå.

Videre bør planen foreslå hvilket dekke hver enkelt gate, fortau og smug i området skal ha.

Skal gamlebyen kunne fremstå med den verdighet og respekt som vår nasjonale kulturarv fortjener og krever, men også som vakker og innbydende, er en slik «total makeover» helt nødvendig.

  • Planen må/bør foreslå hvilke historiske bygg, hendelser og plasser som skal få en profesjonell og flott skilting, i det minste på språkene norsk og engelsk. Hvilke bygg dette gjelder har kommunen full oversikt over, og når det gjelder områdets historiske plasser og hendelser, så har byens historiemiljø oversikt over dette. Av bygninger i området finner vi blant annet byens eldste bolighus, fra 1742, vi finner barndomshjemmet til forfatteren Jonas Lie, vi finner avholdsbevegelsens hovedkvarter, gjesterommet til Bjørnstjerne Bjørnson, samt tidlige lokaliteter for vår lokale presse og post. Også bygg som nå er borte i området, slik som for eksempel den gamle lærerskolen, bør vies oppmerksomhet Av historiske plasser finner vi byens siste opprinnelige fjære, byens siste opprinnelige byhage samt adressen til det trykkeriet som trykte Hamsuns første bok, Den gåtefulle i 1877. Av historiske hendelser er det særlig slaget på Pølsehavna i 1812 som skiller seg ut. Og det finnes mye, mye mere. Da har jeg selvsagt ikke glemt byens flotteste og mest verdifulle kulturminne, nemlig Skansen festning. At den tilfeldigvis ligger innenfor gamlebyens grenser, gjør jo bare vår gamleby enda mere interessant. Skansen festning er et kulturminne i nordeuropeisk elitedivisjon, grunnlagt mest sannsynlig rundt år 1250. (Kan være enda eldre).

Jeg mener at det er svært viktig at vi synliggjør vår byhistorie, både med bruk av apper, nettet, brosjyrer, bøker, tidsskrifter, fysisk skilting, film o.l. Å henge opp et skilt ved hvert enkelt historiske område, er kanskje ikke den mest moderne måten å vise fram vår historie på, men jeg tror allikevel det funker.

  • Planen bør forslå hvordan en havnepromenade fra Torghuken til og Verftet kan utformes. Jeg forslår at noen av de gamle industri-elementene fra Verftet, også kan plasseres på denne promenaden.
  • Planen bør foreslå utforming til hvordan områdets gateskilt skal utformes, samt krav til hvordan skilting av butikker, kafeer og andre virksomheter skal/kan skiltes.
  • Planen bør forslå hvordan all offentlig belysning skal utformes og hvor den skal plasseres.
  • Planen bør forslå hvor torg, beplantning, skulpturer og aktivitetsområder, som for eksempel hvor et evt, skate-anlegg, skøytebane, klatrevegg, lekestativer osv., skal/kan plasseres.

Jeg ser det som svært viktig at området utvikles til et område der aktivitetstilbud for byens barn og unge er både kvalitativt godt, og lett tilgjengelig.

  • Tromsø har tatt mål av seg å bli den arktiske hovedstaden, men for en turist som kommer til sentrum, så er det ikke så mye som minner om dette. Skal man for eksempel se snurten av en ski, en skøyte, eller et akebrett, så må man inn på en sportsbutikk. Jeg forslår derfor at det i Tromsø, og gjerne i gamlebyen, forskempel i Nansen park, oppføres verdens første innendørs hoppanlegg, (fire meter lange hopp), en liten alpinbakke og en akebakke.
  • Nansen park var i sin tid en sentral del av gamlebyens område. I dag ligger parken så å si ubrukt, og det mye på grunn av den store trafikken som omgir så og si hele parken. At dette flotte område ligger «ubrukt» er synd, og planen bør se på hvordan dette området kan tas i bruk igjen. Hvis man får bort biltrafikken åpner det seg et vell av muligheter. Blant annet kan det vurderes om mesteparten av den gamle tromsøbebyggelsen som i dag står «bortgjømt» på Hella, kan flyttes tilbake til sentrum, og da helst tilbake til gamlebyen. På 1800-tallet lå det ved enden av Nansen park en kai/pir, som på folkemunne ble kalt for kjærlighetskaia. På en eller annen måte kunne også denne «gjenskapes».
  • Planen bør utrede, i nært samarbeid med gård og grunneierne i området, hvordan ledige innendørs og utendørs arealer kan utnyttes i fremtiden.
  • Utenfor verftsområdet hadde det vært passende å få etablert en veteranbåtlekter, der både gamle sjarker, for ikke å snakke om en hurtigrute, kunne bli plassert.

Dersom slippen til Verftet blir beholdt i den nye reguleringsplanen, så hadde det vært fint å få for eksempel en gammel lokalbåt opp på slippen, som kanskje kunne brukes til et lite ungdomsherberge. Videre hadde det vært coolt med et fyrtårn plassert i havnedelen av området, som for eksempel både kunne brukes som en offentlig talerstol, og innvendig settes i stand til et lite rom for kammermusikk-konserter.

Alle disse momentene vil bidra til å synliggjøre gamlebyens maritime profil, som vår gamleby faktisk er ganske alene om.

  • Jeg foreslår at det «installeres» en stor og godt synlig historisk tidslinje i gamlebyen, helst innendørs, på grunn av alt det kalde og dårlige været vi (stort sett) har. Tidslinja skal synligjøre hele byens historiske utvikling fra 1794 og frem til dags dato, og selve installasjonen kan forekempel være ca. 20-30 meter lang og 50 cm. bred.
  • De russiske handelsmennene, som ble kalt for pomorer, var godt synlige i gamlebyen på hele 1800-tallet, og pomorene var helt avgjørende for Tromsøs utvikling som by. Pomorenes nesten 150 år lange tilstedeværelse i området bør derfor på en eller annen måte synliggjøres også i dag.
  • Samene var også svært aktive og synlige i gamlebyen på hele 1800-tallet, både som handelsfolk og besøkende. Dette bør etter min mening selvsagt vises på en eller annen måte også i dagens gamleby.
  • Begrepet Nordens Paris har vært en utrolig slitesterk «merkevare» for byen. Man vet ikke helt når på 1800-tallet dette begrepet oppstod, men det kunne vært i gamlebyen. I dag er det så å si ingenting som minner oss om Paris i Tromsø, så også her kunne gamlebyen bidratt med et eller annet som synliggjorde  «Nordens Paris».
  • Så å si samtlige av Europas gamlebyer har et eller flere særdeles flotte og gamle kirkebygg. Det kan ikke vi «skryte av» i vår gamleby. Men det jeg ønsker meg er verdens første livssynsnøytrale bygg, (ikke et enkelt rom). En arkitektonisk perle av et moderne bygg, som er åpnet hele døgnet, og som kan avholde navnedag, konfirmasjon, brylluper og begravelser for alle de som ikke føler tilhørighet i en religiøs kontekst. Et bygg, som også kan tilby et «stillerom», forelesninger, konserter, aviser, en liten kafe osv. Tenk om et slikt bygg kunne inngå som en del av utbygginga på Verftet. Ideen er gratis, Bård Sverdrup.
  • Et lite oppvarmet sjøbasseng, inklusive badstuer og tilrettelegging for bading i havet, hadde vært en fin aktivitet å ha i sentrum. Området utenfor bystranda kunne være en egnet plassering, men gamlebyen har en lang sjøfront som kan benyttes til dette formålet.
  • Skippergata, som jeg anser som gamlebyens hovedgate, bør stenges helt for trafikk. Gata bør gjøres om til en grønn lunge, gjerne ispedd noen handelsboder, en liten scene, lekeplass, benker og bord. Ideelt sett bør det bygges et glasstak over hele gata, slik at man kan oppholde seg der året rundt.

På noe lengere sikt mener jeg også at brua må stenges for all biltrafikk. Hva som kan lages/bygges/etableres på ei bilfri bru, er det nesten bare fantasien som setter begrensninger for.

Gamlebyen bør profilere seg som sentrums første grønne bydel, og som sådan være et godt eksempel på hvordan resten av sentrum kan følge etter i samme spor.

Gjennomføring

De nevnte tiltak må selvsagt gjennomføres trinnvis over flere år, og planen bør derfor forslå en tidsplan for hva som skal være ferdig utført når, i prioritert rekkefølge.

Gjennomføringen av forannevnte punkter vil nødvendigvis kreve store, økonomiske investeringer. I planen bør det derfor fremkomme hva de totale kostnadene til slutt vil bli, samt foreslå hvordan selve finansieringen skal skje. Mitt forslag til finansieringsplan er som følger:

At det opprettes et fond der kommunen, fylkeskommunen og områdets gårdeiere betaler inn en fast årlig sum. Videre: At kommunen jobber aktivt opp mot den til enhver tid sittende regjering, for å få gamlebyprosjketet inn som fast post på statsbudsjettet. En gamleby er et stort, viktig og uvurderlig kulturminne, som ikke bare er av lokal karakter, men som tilhører hele nasjonen. For meg er det naturlig å tenke på at vår gamleby kommer på UNESCOS verdensarvliste, Videre: At kommunen og områdets gårdeiere jobber aktivt og målrettet for å få en betydelig, privat hovedsponsor med på laget. Det finnes også både private og offentlige midler og tilskuddsordninger, for eksempel innenfor EØS-systemet, som det bør søkes på.

Innsigelser så langt

I de syv årene undertegnede og Tom Strøm har jobbet med synliggjøring av dette områdets historiske kvaliteter, samt synliggjøring av områdets store utviklingspotensiale, har vi i all hovedsak blitt møtt med «tommelen opp» så og si fra alle vi har væt i kontakt med. (Og det er mange!)

Men det har også vært noen kritiske røster, og disse kan oppsummeres på følgende måte:

  • Hele Tromsø sentrum er å anse som en gamleby, ikke bare området rundt Skansen. Det blir derfor feil å skille ut området rundt Skansen som Tromsøs gamleby.
  • Sammenlignet med andre europeiske gamlebyer «fortjener» ikke området rundt Skansen status som gamleby. Dette fordi området ikke er «gammelt nok», fordi det er for mange tilflytta, gamle hus i området, fordi området er for lite rent geografisk, og at området ikke har viktige og store nok historiske bygg og historiske hendelser å vise til/vise fram.
  • Prosjektet er urealistisk fordi det ikke finnes økonomi til å virkeliggjøre det vi ønsker oss. Så lenge kommunen signaliserer at «kassa er bunnskrapt» er det heller ingen andre som vil investere penger i prosjektet.

Advarsler så langt

Vi har ikke fått så mange advarsler, men særlig tre har gått igjen:

  • Noen har advart mot å avgrense området rent geografisk.
  • Noen har advart mot at området ikke må utvikles til et «Disney-land».
  • Noen har advart mot at området kan bli for «striglet», og at man heller burde la området utvikle seg i retning av bydelen Christiania i København.

Kunst og kultur i Gamlebyen

KORO, som står for «Kunst og kultur i det offentlige rom», er for tida inne i et samarbeidsprosjekt med Tromsø kommune, og skal se på hvilke muligheter som finnes for å utvikle kunstprosjekter i området sør for brua. At dette prosjektet går samtidig med at kommunen ser på utviklinga generelt i denne delen av sentrum, er bare helt supert.

Enhver Europeisk gamleby kjennetegns blant annet av ustrakt bruk av kunst og kultur, både utendørs og innendørs, og for meg er det en selvfølge at kunst og kultur får en fremtredende plass i utviklinga av vår gamleby. Her følger noen av mine forslag/ønsker til kunstprosjekter og aktiviteter i gamlebyen:

  • Siden Hamsuns første bok ble trykket i gamlebyen, nærmere bestemt i Skippergata 19, forslår jeg at det lages et kunstprosjekt der man deler opp teksten i flere deler, og plasserer disse på veggene på diverse bygninger i gamlebyområdet.
  • At det kan lages ca. 100 (pluss-minus) små skulpturer (10-15 centimeter store) som plasseres på en litt «skjult måte» rundt omkring i gamlebyen. Det kan forekempel lages et kart over hvor disse befinner seg, slik at folk kan lete de opp. (Kulturell skattejakt).
  • Jeg synes ideen om å få laget en skulptur som kan plasseres ute i sjøen, og som endrer seg med flo og fjære, hørtes fin ut. I denne sammenheng kunne man også laget en «kunstnerisk» fløpåle. En fløpåle var en form for straffeinstrument som ble brukt i Tromsø i det tidsrommet da byen ble etablert.
  • Jeg synes det vil være viktig at bydelen tilrettelegger lokaler for gallerier og atelierer, samt ulike typer museer. I dag har vi et forsvarsmuseum og et telemuseum som ligger svært så avsides, og begge disse kunne passet inn i gamlebyen. Det samme kunne et nytt bymuseum gjøre, og de som akkurat nå jobber med planer for å etablere et skippsfartsmuseum i byen, må selvsagt ønskes hjertelig velkommen  til å etablere seg i gamlebyen.

Før sommeren vil regjeringen avgjøre hvor i Tromsø sentrum det nye Tromsø museum skal etableres. Verftstomta i gamlebyen er et av flere alternativer som utredes for tida, og jeg håper selvsagt at Verftstomta blir valgt til syvende og slutt. Å få det nye museet plassert midt i Tromsøs historiske sentrum må jo bare være en våt drøm. Dessuten er tomta i seg selv sentrums mest attraktive og spektakulære område.

  • I gammel tid var vognmannsyrke og fløttmannsyrke to sentrale og svært viktige yrker i Tromsø. Disse foreslår jeg gjenopplivet innenfor gamlebyens grenser, da begge disse to yrkene har hatt sine baser i gamlebyområdet. (Vognmennene hadde sine staller like ved siden av Skansen festning, og fløttmennene benyttet seg av «kjærlighetskaia», ditt de fraktet folk og gods til og fra båtene som lå oppankret ute på reden.)
  • Gamlebyen bør profilere seg rundt utdanning og undervisning, slik at byens skoleklasser (og andre) jevnlig kan oppsøke området for å få lokal historieundervisning.
  • Forsalget om å utplassere store og små industrielementer fra skipsverftet i området, støtter jeg fullt ut.
  • På den plassen som kommer til å bli foreslått som gamlebyens hovedtorg, ønsker jeg meg en flott fontene, et klokketårn, skulpturer, varmelamper, beplantning, lekeapparater og masse benker/stoler.
  • Noen av veggene i gamlebyen kan etter min menig godt «utsmykkes» med street art, eller andre former for moderne kunstutrykk. Viser i denne sammenheng til det flotte «veggmaleriet» som er laget på baksiden av Studio 7.
  • Gamlebyen bør ha en liten, overbygd scene.
  • Hovedhuset på Skansenvollen, den gamle tollboden, må åpnes for allmuen. Hva huset kan benyttes til i en slik sammenheng, må selvsagt diskuteres, og til syvende og slutt bestemmes av kommunen. Selv kunne jeg tenke meg at huset, i begge etasjer, ble et galleri der hver tromøskunstner, fra «tidenes morgen av», kunne være representert med et kunstverk.

Oppsummering

Forannevnte er min stemme i debatten om hvordan området sør for brua bør utvikles, og hvilken status området bør inneha.

Jeg er selvsagt klar over at det finnes «flere veier til Rom, enn bare en», og jeg ser derfor fram til alle de ideene og forslagene som vil komme fra alle de andre stemmene som nå er involvert i «prosjektet».

Det viktigste for meg er at området får formell status som Tromsøs gamleby, at alle historiske hus, hendelser og plasser skiltes, og at området opprustes fysisk på en slik måte at det framstår estetisk vakkert. Så skal selvsagt gamlebyen være en levende og pulserende bydel, der folk skal bo, arbeide og aktivisere seg. Men hva som skal komme av aktivitet inne i bygningene er det gårdeierne som bestemmer, og hvordan ledige utearealer skal fylles med aktiviteter og kunst, er det til syvende og sist også gårdeierne, i nært samarbeid med kommunen, som bestemmer. Og kommer det en tung og seriøs privat sponsor inn i bildet, så må også denne selvsagt ha et ord med i laget.

Hva hver enkelt tromsøværing mener er kanskje det aller viktigste, så meld dere på i debatten!

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse