Annonse
Nordlys blir en del av identitetsretorikken om at en elite sørpå ikke forstår oss og har sentralisering som et mål.  Nordlys – som landsdelens største avis – burde heller etterstrebe å gi oss velgere et kritisk og nyansert blikk på Senterpartiets fortelling om landsdelen som en periferi, skriver Synnøve Jenssen.

Nordlys – et mikrofonstativ for Senterpartiet og populistisk retorikk?

I stedet for å ensidig rette oppmerksomheten mot den såkalte eliten i sør, burde Nordlys i langt større grad sette søkelys på hvordan kommunal ledelse i nordnorske kommuner møter utfordringene som man f.eks. kan lese ut av kommunebarometeret og andre målinger som alle viser at jo lenger nord man kommer, desto dårligere scorer kommunene på kvaliteten på velferdsutbudet. 

I NRKs ukeslutt sist lørdag hevdet politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, at hans oppgave er  å formidle følelsene som rører seg i nord.  Dette som et svar på en kommentar i VG av Hans Petter Sjøli der han retter kritikk mot Fjellheims unødvendige polarisering av forholdet mellom nord og sør og at det er en regional/nordnorsk fortelling som ikke eliten i hovedstaden bryr seg om.

På lederplass 25. juli skriver Nordlys at dette ikke handler om identitetspolitikk, men om «håndfast politisk uenighet med den den retningen styringseliten i Oslo staker ut». Ser ikke avisas politiske redaksjon at den dermed også ukritisk går Senterpartiets ærend i og med at man tar i bruk samme upresise og manipulerende retorikk som kjennetegner populismen? Hvem er styringseliten i Oslo? Hvem er de og er det snakk om en homogen gruppe eller kanskje en losje av politikere, byråkrater, journalister og næringslivsfolk som er ute etter å knekke landsdelen? 

Dette er å nøre opp under de – vi holdninger som dessverre er et kjennetegn ved identitetspolitikken slik den kan gjøre seg gjeldende både globalt og lokalt.  Senterpartiet er den tydeligste budbringeren av dette tankegodset her nord. Det handler generelt om at en gruppe eller som i dette tilfelle, en landsdel, mener de har en identitet som ikke er tilstrekkelig anerkjent av de andre.  I dette tilfellet handler det om at vi nordlendinger har gjort oss noen erfaringer som storsamfunnet eller de i sør ikke forstår.  Når politisk redaktør i Nordlys i Ukeslutt hevder at han forteller om følelsene som rører seg i nord, må man forvente at landsdelens største avis har en ambisjon om å ha et kritisk og uavhengig perspektiv på dette. Deler alle i landsdelen denne følelsen, eller er vi som ellers i landet, folk med forskjellige meninger også om dette?  Selv om 23 prosent sier at de vil stemme Senterpartiet ved neste valg er det 77 prosent av nordlendingene som sier de vil stemme på andre partier. Og videre, i hvilken grad er det grunnlag for å påstå at det skjer en aktiv sentraliseringspolitikk styrt av en elite sørpå? 

Her har den kritiske journalistikken en viktig rolle i å bringe en større klarhet i hva som er faktum og ikke minst å gå «de–vi»-retorikken nærmere i sømmene for å eventuelt drøfte mangler ved den gjeldende situasjonsdefinisjonen som ligger til grunn for det såkalte jordskjelvet vi er vitne til hos velgerne i nord.  Nordlys forsømmer seg her og blir i stedet en del av identitetsretorikken om at en elite sørpå ikke forstår oss og har sentralisering som et mål.  Nordlys – som landsdelens største avis – burde heller etterstrebe å gi oss velgere et kritisk og nyansert blikk på Senterpartiets fortelling om landsdelen som en periferi. Kan det være at mostanden mot kommunesammenslåing og større regioner er et like stort hinder for å løse landsdelens utfordringer, f.eks. å øke andelen kompetente lærerkrefter i landsdelen,  å få opp andelen godkjente arealplaner i kommunene, å sikre en bedre kvalitet på sykehjem og et forsvarlig barnevern blant annet? 

I stedet for å ensidig rette oppmerksomheten mot den såkalte eliten i sør, burde Nordlys i langt større grad sette søkelys på hvordan kommunal ledelse i nordnorske kommuner møter utfordringene som man f.eks. kan lese ut av kommunebarometeret og andre målinger som alle viser at jo lenger nord man kommer, desto dårligere scorer kommunene på kvaliteten på velferdsutbudet.  Senterpartiet tyr gjerne til forklaringen om at dette handler om mangelfulle bevilgninger fra sør, men er det tilstrekkelig? Selvfølgelig ikke, dette er medisin utgått på dato.  Hvorfor synes kommune-Nord-Norge at alt er såre vel og at innbyggerne får de velferdstjenestene de har krav på så lenge man snakker om kommunesammenslåing?  For folk flest kan dette være kompliserte ting, og derfor er det viktig med en formidling av dette på en måte som gir dem alternative innfallsvinkler til hvorfor og hvordan folk flest føler seg overkjørt.  Kanskje er det like mye mangel på lokale ambisjoner hos politikerne som en elite sørpå som gjør seg gjeldene her.  Om folk flest får valget mellom kompetente lærere på sine barns skole og bestå som liten kommune uten lærere med fagutdanning, tipper jeg at de fleste foreldre ønsker samme kvalitet for sine unger som barn sørpå får.   Likhet i skoletilbud og andre viktige tjenester for innbyggerne er en forutsetning for at landsdelen skal komme vekk fra periferistatusen.  Lokal ulikhet og hvordan reformvegring kan skape lokale eliter som klarer seg til tross for dette, mens folk flest sitter igjen med misnøyen, er ikke på Senterpartiets dagsorden.  Desto viktigere er det at det settes søkelys på dette i media.

Det er viktig å forstå og forklare hvorfor vi har fått de store velgerbevegelsene i nord, slik lederen i Nordlys understreker, men her må både Nordlys og pressen generelt ha et kritisk blikk også på den folkelige og populistiske oppfatningen av faktum.  Folkets misnøye må i denne forbindelse, ikke behandles med misforstått korrekthet.  Pressens rolle er å presentere andre situasjonsdefinisjoner som er like rimelige, men som ikke fanges opp av en populistisk og enkel retorikk.  Først da kan man få til en reflekterende samtale om dilemmaer og mulige årsaks – virkningsforhold.   Nordlys har her en viktig rolle i å opplyse premissene for den politiske debatten frem mot valget.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse