Annonse

- Nordlys skaper myter om oppdrettsnæringen

Det kan synes som om Nordlys ser det som sin oppgave å skape myter og feilinformere om en næring som bidrar med betydelige verdier til det norske og nordnorske samfunnet, skriver Stig Nilsen, direktør i Lerøy Seafood Group og styreleder Lerøy Aurora AS.

De lokale ringvirkningene fra laksenæringen er betydelige, uavhengig av om eierskapet ligger i eller utenfor landsdelen

Havbruksnæringen i Nord-Norge har betydelige ringvirkninger, uavhengig av om eierskapet ligger i eller utenfor landsdelen. Nord-Norge er avhengig av risikovillig kapital for å skape verdier som kommer landsdelen til gode.

Nordlys skrev forleden på lederplass (5.oktober) om fiskeriminister Per Sandbergs optimisme på vegne av havbruksnæringen. I følge Nordlys er vekst er vel og bra, men mangel på nordnorsk eierskap gjør at pengene ikke blir igjen i landsdelen. Lerøy Aurora er et slikt selskap som Nordlys skriver om på lederplass. Selskapet har hovedsakelig sitt eierskap utenfor Nord-Norge, mens verdiskapingen foregår i små og store kystkommuner i Troms og Finnmark, som for eksempel Skjervøy i Troms, Lebesby i Finnmark og en rekke andre kommuner i våre to nordligste fylker.

I Lerøy Aurora er vi opptatt av å dele kunnskap om den virksomheten vi har i nord. Etter å ha lest Nordlys denne uken, kan det synes som om avisens oppgave er å bidra til å skape myter og feilinformere om en næring som bidrar med betydelige verdier til det norske og nordnorske samfunnet. I avisen 4. oktober skriver Nordlys at «Vi jubler over nye eksportrekorder, men glemmer ofte at pengene ikke blir igjen i Nord-Norge». Begrunnelsen for dette er, ifølge avisen, at stadig færre av laksemerdene har lokalt eierskap. Her Nordlys, tar dere feil!

De lokale ringvirkningene fra laksenæringen er betydelige, uavhengig av om eierskapet ligger i eller utenfor landsdelen. Nordlys sine egne ord må derfor justeres omtrent slik: Det meste av pengene blir igjen i Nord-Norge selv om eierskapet til laksemerdene ikke er lokalt. På de ti årene som Lerøy har vært eier av Lerøy Aurora har vi investert i industriutbygging og ny teknologi innenfor havbruksvirksomheten for over 1 milliard norske kroner. Det tilsvarer ganske nøyaktig det beløpet som selskapet har hatt i ordinært resultat i denne perioden. Det er i seg selv en god dokumentasjon på at Nordlys sin «analyse» er feil.

Vi har i 2016 fullført en utbygging av selskapets smoltanlegg i Lebesby kommune i Finnmark, basert på den mest moderne og avanserte teknologien som kan skaffes innen smoltproduksjon, med en samlet investering på nærmere 200 mill. Nordlys og andre som tror at det å ha spredt eierskap i et selskap, altså være en del av et børsnotert konsern, betyr at alle pengene går ut av landsdelen, og i dette tilfellet «sørover» tar feil. Det er vi i Lerøy Aurora et bevis på og vi akter å fortsette og gjøre Nordlys sine ord til skamme.

Fakta om ringvirkninger fra havbruksselskapene finner vi også i forskningen. Forskningsinstituttene SINTEF og NOFIMA har i henholdsvis 2013 og 2014 publisert nasjonale ringvirkningsanalyser for havbruksnæringen. I disse analysene ser forskningsmiljøene på ringvirkninger i form av arbeidsplasser innenfor havbruksnæringen, tjenestekjøp hos rørleggere, elektrikere og andre som leverer tjenester til næringen og andre bidrag til verdiskapingen i Norge.

Nå vet ikke jeg om Nordlys ser på arbeidsplasser og samfunnsnytten av disse som en del av den lokale verdiskapingen, men i rapporten fra NOFIMA går det frem at havbruksnæringen i 2013 sysselsatte drøyt 24.000 medarbeidere direkte i havbruk og gjennom avledede virksomheter. Næringen kjøpte dette året tjenester for 34,3 milliarder kroner og betalte 3,2 milliarder kroner i skatt til det norske fellesskapet. Disse tallen har økt betydelig siden.

Nordlys vil kanskje hevde at det fantes næringer i Norge som krevde mer arbeidskraft for å skape verdier for 14,7 milliarder kroner i 2013. Havbruksnæringen driver effektivt og har en verdiskaping per ansatt på 3,5 millioner kroner. Dette viser at det er mulig for høykostlandet Norge å være konkurransedyktig i verdensmarkedet på produksjon av laks. Det er blant annet dette Nordlys mener at fiskeriministeren og vi andre jubler for mye av.

Men nasjonale ringvirkninger sier lite om de pengene som, ifølge Nordlys, ikke blir igjen i landsdelen. Det gjør imidlertid den ringvirkningsanalysen NOFIMA har gjort for vårt selskap Lerøy Aurora. Rapporten fra NOFIMA kom nå i vår og bygger på tall fra 2015. Her fremgår det at Lerøy Aurora i 2015 solgte laks for 1,3 milliarder kroner. Vi kjøpte dette året tjenester fra en rekke lokale, regionale og nasjonale underleverandører for rundt 800 millioner kroner, noe som samlet bidro til et tjenestekjøp på 2,5 milliarder kroner siste tre år.

Av disse 2,5 milliardene ble 1,1 milliard brukt til å kjøpe tjenester fra selskap i Troms, 369 millioner fra selskap i Nordland og 293 millioner kroner fra selskap i Finnmark. Bare i Tromsø kommune har Lerøy Aurora kjøpt tjenester for nesten 180 millioner kroner siste tre år. Disse innkjøpene ga trolig viktige inntekter til en rekke selskap, ikke bare i Tromsø, men i hele landsdelen, noe som igjen bidro til den verdiskapingen Nordlys etterlyser på lederplass.

Analysen til NOFIMA viser at Lerøy Aurora sysselsatte 350 personer i 2015, fordelt på 285 årsverk. Skatteinntektene fra disse årsverkene finner vi i 35 ulike norske kommuner. Lokalt er det 140 personer innenfor Skjervøy kommune som har sitt arbeid hos Lerøy Aurora. 17 innbyggere i Nordreisa får sin lønn fra denne virksomheten. Det samme gjør 15 i Karlsøy, 12 i Kåfjord og 10 i Lebesby, 9 i Sør-Varanger, 7 i Lyngen og 5 i Tana, for å nevne noen.

Av denne virksomheten betalte Lerøy Aurora 147 millioner kroner i skatt til det norske fellesskapet i 2015. De lokale ringvirkningene i form av sysselsetting og tjenestekjøp fra Lerøy Aurora og resten av havbruksvirksomheten i landsdelen er betydelige og godt dokumenterte. En lignende analyse NOFIMA har gjort av Nova Sea på Lovund viser at effekten er lik også for andre små og store havbruksselskap med aktivitet i vår landsdel helt uavhengig av eierstruktur.

Så vil kanskje Nordlys fortsatt hevde at overskuddet fra virksomheten til Lerøy Aurora og andre selskap med eiere utenfor landsdelen «går ut av landsdelen». Teknisk sett kan det i noen tilfeller være riktig, men avisa kan kanskje også nevne at det meste av denne kapitalen har blitt tilbakeført til selskapenes virksomhet og at den risikokapitalen våre eiere tilfører selskapet er helt nødvendig for å realisere de arbeidsplassene, de tjenestekjøpene og de skatteinntektene som skapes gjennom vår havbruksvirksomhet lokalt i våre kystkommuner.

Så får leserne avgjøre om dette kan ses på som penger som blir igjen i landsdelen, «selv om merdene ikke er eid lokalt».

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse