Annonse
Nordlys sin argumentasjon tjener Borten Moe og oljeindustriens kortsiktige interesser på en god måte, men det er tvilsomt om den tjener distriktene på sikt, skriver MDGs Toine C. Sannes. (Foto: MDG / ND)

Er Nordlys helt blind for klimakrisa?

​​​​​​​Om Nordlys tar inn over seg hvordan globalt næringsliv, investorer og forsikringsbransje kalkulerer inn klimarisiko i sine investeringer og vrir dem over mot mindre risikable bransjer enn petroleumssektoren, ville distriktspipa da hatt en annen lyd?

Min påstand er at det er en større trussel mot bosettingen i distriktene å tviholde på døende og sterkt forurensende næringer, enn å la distriktene til fulle ta del i det grønne skiftet.

I en forvirrende leder i Nordlys 3. januar med tittelen Borten Moe har rett, advarer avisen mot å la klimapolitikken bidra til et enda større skille mellom by og land. Argumentene har Nordlys hentet fra en kronikk i Klassekampen, der Senterpartiets egen oljeinvestor og nestleder Ola Borten Moe setter klimapolitikk og distriktspolitikk opp mot hverandre.  Klimapolitikken kan ifølge Nordlys (og Borten Moe) ha den effekt at den bidrar til en økt og varig splittelse i Norge. Bakgrunnen for analysen er bl.a. elbilsubsidiene, som ifølge Nordlys går til bilister i byene. Videre henvises det til Borten Moe som advarer mot «kostbare tiltak uten overføringseffekt, med risiko for å flytte verdiskaping ut av landet og med tilsvarende økte utslipp globalt, i praksis kan føre til en avvikling av den norske velferdsstaten». Nordlys er også bekymret for det de kaller «venstresidens motvilje mot industriell bruk av naturen».

Nordlys sin argumentasjon tjener Borten Moe og oljeindustriens kortsiktige interesser på en god måte, men det er tvilsomt om den tjener distriktene på sikt. Klimakrisen er global, og stadig færre synes å være uenige i det. Klimaendringene som følger av menneskeskapt CO2-utslipp treffer alle verdensdeler, land, og by og bygd like hardt. At distriktene skal stå igjen på perrongen når det grønne toget går vil neppe bidra til økt bosetting på sikt. I sin nyttårstale var statsminister Solberg tydelig på hva trusselen klimaendringene innebærer for hele landet og at de norske forpliktelsene til å redusere CO2 utslipp ville måtte føre til endringer i vår hverdag. Den analysen er ikke forbeholdt venstresiden i miljøbevegelsen, og det er oppsiktsvekkende om Nordlys virkelig mener det.

Til tross for høye ambisjoner har Norge som ett av få europeiske land ikke klart å redusere sine CO2-utslipp de senere tiår. Det er på grunn av økt aktivitet i petroleumssektoren at de nasjonale utslippene ikke går ned, mens andre sektorer, som transportsektoren og landbruket har lyktes noe bedre. I transportsektoren bl.a. takket være el-bilsubsidiene. Når Nordlys ser el-bilsubsidiene som en trussel mot distriktene og et tiltak uten effekt, må de ha sovet i timen. Subsidiene er nasjonale og det legges stadig bedre til rette for elbilene i distriktene og antallet øker. Bedre, billigere, flere og langtrekkende el-biler og stadig flere ladestasjoner gjør det enklere å velge fossilfritt også for nordlendingene. Stikker man hodet ut av vinduet i avisredaksjonen i Tromsø bør det være mulig å observere at el-bilene også er kommet til ishavsbyen.

Borten Moe og Nordlys sin analyse, må ses i lys av en stadig økende og berettiget nasjonal og internasjonal skepsis til petroleumssektoren og den norske oljeutvinningen. Mens Borten Moe, Senterpartiet og olje- og energiminister Sylvi Listhaug vil pumpe opp norsk olje så lenge det går, ser en stadig større del av distriktsbefolkningen hvilken trussel dette innebærer. Ikke bare for klima men også for vår økonomi, som blir stadig mer sårbar ettersom verden beveger seg over i det grønne skifte. Hadde Nordlys vært litt bredere orientert, og sett på hvordan globalt næringsliv, investorer og forsikringsbransje kalkulerer inn klimarisiko i sine investeringer og vrir dem over mot mindre risikable bransjer enn petroleumssektoren, ville analysen kanskje vært annerledes? Rett før jul slapp den amerikanske finansgiganten Goldman Sachs nyheten om at de nå vil utelukke fremtidig finansiering av oljeleting og boring i Arktis. Goldman Sachs er en av verdens desidert største investeringsbanker og meglerhus, og verdt å lytte til. Så har også Den europeiske investeringsbanken (EIB), verdens største offentlige bank vedtatt at de ikke skal gi ny finansiering for fossile energiprosjekter etter 2021. Det er til neste år! I stedet skal banken finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing. Fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med målene i Paris-avtalen. Det blir mer og mer klart for alle at olje er «risky business», at fremtidige oljetap vil koste norske skattebetalernes dyrt, og at dette er noe som åpenbart også vil gå hardt utover distriktene. Men det ser ikke ut til å bekymre Nordlys.

At Nordlys mener at «konsekvensen av løsninger som presenteres fra radikale ytterfløyer i klimasaken, vil i praksis føre til økte forskjeller og gjøre bosetting i de norske distriktene vanskeligere», er vanskelig å forstå. Er det el-bilene som vil utarme distriktene? Vil det øke forskjellene mellom folk, at de som har minst fra før får muligheten til å lade elbilen full for 20 kroner på hjemme laderen, heller enn å tanke for 600 kroner på bensinstasjonen? Nordlys mener også at «jo lengre man kommer fra de norske verdiskapningsområdene, desto større er ønsket om å bevare Norge utenfor de store byene som en naturpark. Har avisas redaktør overhodet fått med seg nordlendingers og lokalbefolkningas engasjement mot utbygging av vindturbiner på Andmyran, forurensende oppdrett eller gruveslam i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden?

Min påstand er at det er en større trussel mot bosettingen i distriktene å tviholde på døende og sterkt forurensende næringer, enn å la distriktene til fulle ta del i det grønne skiftet. Det er det vi i distriktene, i likhet med byene skal leve av fremover. Jeg ser frem til at Nordlys tar tak i denne viktige problematikken, heller enn stadig lettvinte utsagn om at miljø og klima ikke hører til i distriktspolitikken. Det passer seg ikke for en avis i år 2020, i oljeavhengige Norge.   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse