Annonse

Samfunnsøkonomisk er Langsundforbindelsen et meget lønnsomt prosjekt

Skal du skape utvikling i et distrikt, må det offentlige gå foran og tilrettelegge med nødvendig infrastruktur. Det motsatte fører til fraflytting.

Det nye fylkesutvalget for Troms og Finnmark har lagt fram forslag til økonomiplan for 2020 -2023. Det skal behandles av fylkestinget senere i denne måneden. Et overveldende flertall har sagt at Langsundforbindelsen skal bygges. Bare Rødt og MGD har stemt mot.

Like sikkert som at når Langsundforbindelsen kommer opp som sak i fylkestinget, så argumenterer Nordlys på lederplass mot realisering. Det har vært kotyme de siste 8-10 år. Siste bidrag kom 5. desember i år.  Her er ikke noe nytt. Det er Nordlys, administrasjonen i fylket og de to småpartiene som som representerer fornuften. De øvrige politiske parti er uansvarlige.

Jau, jau.

Bare for å repetere: Det siste kjente anslaget på tunnelen ligger på om lag 950 millioner. Hva som blir den endelige  kalkylen, får vi vite senere. Men tar vi utgangspunkt i en kostnad på 1,1 milliard, blir i overkant av 200 millioner refundert i form av MVA. Ferjeavløsningsmidlene er for tida på 216 millioner, og bompengepotensialet er rundt 250 millioner. Da legger man til grunn en beskjeden engangsøkning i trafikkgrunnlaget,  dagens ferjetakster, justert for  vanlig prisstigning,og dagens trafikkgrunnlag.

Dessuten får fylkeskommunen årlig 6 millioner til vedlikehold av tunnelen. Men de første 10 -15 år viser erfaringer fra sammenlignbare prosjekt at det blir  begrensede kostnader. Man opererer med en helt annen teknologi enn for 30 år tilbake. Pengene vil derfor styrke den fylkeskommunale likviditeten med 80 -90 millioner over en 15-årsperiode.

Kostnader med fergedrift

Befolkninga i Karlsøy hverken vil eller skal akseptere at fergene i framtida drives med det samme tilbudet som er i dag. Det stilles krav til flere avganger og krav til nytt materiell med tilfredsstillende standard for sambandet Hansnes – Reinøy. Dette vil medføre større kostnader knyttet til driften  enn det Troms fylkeskommune til dags dato har kalkulert med.

Staten stiller og krav. I de nye anbudene som legges ut, skal det være null-utslipp  på fergene.Her ligger et stortingsvedtak til grunn. Det betyr nye ferjer og oppgradering av ferjeleiene med ladestasjoner. Det er bare en hake ved kravet. Han stat vil ikke betale alt.

Vi ser noen av konsekvensene i Møre og Romsdal. Her investerer fylkeskommunen store summer til oppgradering av fergeleiene.Men staten bidrar bare med en tredjedel av kostnadene. Resultat: Fergetakstene fyker i været. Spesielt merker pendlerne dette. Fortvilte ordførere er klar. Innskrenking av fergetilbudet kombinert med økte billettpriser avfolker distriktene. Og det manes til et kystopprør mot denne utviklinga.

Om Troms og Finnmark fylkeskommune velger å la tilbyderne ta utbygginga som en del av anbudspakken mot senere refusjon av fylkeskommunen, blir resultatet for samfunnet det samme. Det blir også her mest sansynlig ei fordeling av kostnadene mellom brukerne og fylkeskommunen.

Hvilke beløp som må inn i  framtidige  fylkeskommunale budsjett, uavhengig av tunnelbygging  eller ferjedrift, er uavklart pr. dato.Men det er en vesentlig forskjell. Når en tunnel er nedbetalt, minimeres kostnadene.Ved fergedrift varer de langt inn i evigheten.

Da Kvalsundforbindelsen skulle bygges,  opplevde vi noen av de samme motkreftene som m.a. Nordlys  nå representer. Vi fikk for eksempel 8 millioner i overskuddsmidler fra Sandnessundforbindelsen. Det var røster i administrasjonen som sa at det var bortkasta penger å bruke i et distrikt som Karlsøy. Gang -og sykkelstier i Tromsø var mer nyttig.

Vel. Pengene kom, og tunnelen ble bygd.

Et mer langsiktig resultat av Kvalsundforbindelsen ser vi nå. Bare i Dåfjord investeres det i dag for 1,3 -1,4 milliarder i næringsvirksomhet. Nordlys kan prøve å spørre investorene om de hadde valgt Dåfjord uten at det var fast forbindelse dit. Svaret er åpenbart nei. Og vi har ennå ikke sett naboeffekten av denne investeringa. Men vær sikker: Den vil komme.

Dette samsvarer godt med det regionalteoretikerne forfekter: Skal du skape utvikling i et distrikt, må det offentlige gå foran og tilrettelegge med nødvendig infrastruktur. Det motsatte fører til fraflytting.

Det har vært gjort samfunnsøkonomiske beregninger av Langsundforbindelsen. Gevinsten er klar. Samfunnsøkonomisk er det et meget lønnsomt prosjekt.

Reinøya har, både på grunn av sin nærhet til landsdelssenteret og nærheten  til en rik kyst, alle muligheter til å få ei god og positiv utvikling i framtida, m.a.  innen fiskeri og turisme. Å bygge Langsundtunnelen bidrar til å ta  hele landet i bruk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse