Annonse
BOKSIGNERING: Hege Storhaugs nye bok om islam trykkes i stadig nye opplag. Her signerer hun den i Tromsø. Foto: Ola Solvang

Nordlys på ville veier

Jeg har også syndet. Jeg har hatt en samtale med en dissident.

Da boka ble lansert i Fredrikstad, var det selvsagt under politibeskyttelse. Ingen større medier fant det opportunt å være til stede på denne boklanseringen.

«Da vet vi hvor Skjalg Fjellheim og Nordlys beveger seg».

Denne ytringen i en diskusjonstråd på Facebook (Fb) i helga var den kjappe konklusjonen etter at Fjellheim, som er kommentator i samfunnsredaksjonen i Nordlys, fortalte på sin Fb-side at han lørdag hadde besøkt et åpent møte arrangert av Troms Frp.

Foredragsholder på møtet var Hege Storhaug og temaet var innvandring og ekstrem, politisk islam. En annen Nordlys-journalist publiserte en rapport fra møtet.

Både Fjellheims besøk og at Nordlys rapporterte fra møtet, ble ikke tatt nådig opp på Fb. En annen av debattantene der erklærte bombastisk at den dagen han besøkte et slikt møte, måtte hans nærmeste se å ta hånd om ham.

Muslimer opererer med begrepene «halal» og «haram». Halal betyr at noe er godkjent og lovlig. Haram betyr «forbudt».

Interessant nok holder norsk venstreside seg med akkurat den samme tenkningen. Både Frp og Hege Storhaug er «haram».

Fjellheim og Nordlys hadde altså syndet og gjort noe forbudt. Bare tilstedeværelsen på et slikt møte beviste «hvor Skjalg og Nordlys beveger seg».

Nå kan et enda sikrere bevis på denne utilgivelige synden fremlegges.

Undertegnede Nordlys-kommentator hadde ikke anledning til å overvære foredraget, men hadde tidligere på lørdag formiddag over en times lang samtale med Hege Storhaug. Også jeg har vært på ville veier og har syndet.

Vi samtalte om den aktuelle situasjonen med flyktningstrømmen til Norge, om terrortruslene og om politisk, radikal islam. Men mest av alt snakket vi om ytringsfrihetens kår i Norge for tiden.

Her i Tromsø holdt Storhaug sitt foredrag med politivakt utenfor (og muligens inne i) møtelokalet. Dette er dagligdags kost for henne.

Flere av boksigneringene hennes i høst har måttet avlyses av sikkerhetsmessige årsaker. De få hun har fått gjennomført har vært med politibeskyttelse.

Den nye boka hennes, «Islam. Den 11. landeplage» ble refusert av to seriøse forlag, med ymse begrunnelser. For å få den utgitt mens debatten om innvandring og islam pågikk for fullt, valgte hun derfor å hasteutgi den på Kolofon, et forlag for selvpublisering.

Da boka ble lansert i Fredrikstad, var det selvsagt under politibeskyttelse. Ingen større medier fant det opportunt å være til stede på denne boklanseringen.

Noen få nisjeaviser har siden anmeldt boka. Blant dem Morgenbladet med en skandaløs anmeldelse, som nærmest roper om at forfatteren må boikottes og marginaliseres.

Ingen av de store mediehusene/avisene har funnet det verdt å omtale boka. Hege Storhaug er «haram». Og slik har det vært lenge.

Da jeg intervjuet henne i 2010 fikk jeg straks vite at det burde jeg holdt meg for god til. Hun var rasist og muslimhater og måtte ikke tas i med ildtang.

Men verken da eller til dags dato har jeg truffet en eneste en av de rettroende Storhaug-kritikerne som noensinne har lest noen av hennes bøker. 

Jeg samtalte altså med en dissident. En nokså enslig opposisjonell, som sammen med noen få andre i Human Rights Service (HRS) blir hånet, prøvd tiet i hjel og marginalisert, som lever og arbeider med trusler hengende over seg.

Hennes arbeid består i å ytre seg. Storhaugs engasjement handlet i utgangspunktet om kvinneundertrykkelsen i muslimske land og miljøer. Senere har hun blitt mer og mer religionskritisk og opptatt av hvordan det patriarkalske kvinnesynet blir eksportert til Europa og får lov å slå røtter her.

Hun er, slik jeg ser henne, en glødende feminist og religionskritiker.

Når jeg i løpet av samtalen tilkjennegir at jeg er dypt uenig med henne om flere av konklusjonene hun trekker, ler hun og sier at jeg skulle bare ha visst hvordan de krangler om de samme tingene innad i HRS. For sånn skal det være, mener hun.

Hege Storhaug betaler en høy pris for sitt engasjement.

Lørdag burde det vært demonstrasjoner utenfor møtelokalet der hun holdt foredrag. For ytringsfrihet, for meningsmangfold og mot den autoritære fordømmelsen av annerledes tenkende.

Men det er visst altfor mye forlangt.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse