Annonse
Jeg kjenner ikke noen forskerne ved UiT som er tilhengere av «no-plattforming» eller sensur. Nei, få frem synspunkt. Men hvor mange ganger skal vi som forskere måtte svare på de samme «utfordringene» som tas opp fra EDLs side på Nordnorsk debatt igjen og igjen? skriver Gørill Nilsen. Foto: Yngve Olsen

Nordlys sitt redaksjonelle ansvar: Hvor mange ganger kan saker repeteres?

Hva er grunnen til at «det samiske» slik beskrevet her, kan tas opp på nytt og på nytt? Når lite er nytt?

Nordnorsk debatt er utvilsomt en viktig plattform for å diskutere nord, ifra og i nord.

Ei av sakene som tas opp gjentatte ganger på Nordnorsk debatt, er «det samiske». Noen av stemmene som er aktive her er Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirrka. Begge disse, og flere andre med tilknytning til Etnisk og demokratisk likeverd (EDL), har gjennom et større antall innlegg på Nordnorsk debatt, inklusive kommentarfelt, kommet frem med sine synspunkter.

Her oppsummerer jeg min lesning av EDLs og assosierte debattanters utsagn: Samene er ikke urfolk, da forstått som de første som kom til Norge, og samene lever heller ikke som «stammefolk» i dag. Derfor skal samene heller ikke ha status som urfolk. Eksistensen av Sametinget er udemokratisk. Forskere ved UiT, fra en rekke fagfelt som arkeologi, historie og juss, driver med etnopolitikk – ikke forskning. Det sistnevnte kommer klarest frem i kommentarfelt.

En rekke forskere ved UiT har respondert på slike påstander på Nordnorsk debatt (se for eksempel: Øyvind Ravna, Ánde Somby, Bjørnar Olsen, Einar Niemi, Ivar Bjørklund, Gørill Nilsen, Sigrun Høgetveit Berg og Astrid Marie Mellem Johansen). I disse innleggene blir det blant annet påpekt at det er en forskjell mellom «de som kom først» og det folkerettslige begrepet urfolk. Forskere fra blant annet juss, arkeologi og historie har svart på innlegg fra av EDL-medlemmer. Vi har henvist til grunnlaget for vår forskning. Både rådata og andre publiseringer/forskere og hvordan UiTs forskeres arbeider blir vurdert. Vi har forklart hvordan forskning vurderes av andre forskere – langt ut fra UiTs domene. Både i kronikker og kommentarfelt.

Jeg kjenner ikke noen forskerne ved UiT som er tilhengere av «no-plattforming» eller sensur. Nei, få frem synspunkt. Men hvor mange ganger skal vi som forskere måtte svare på de samme «utfordringene» som tas opp fra EDLs side på Nordnorsk debatt igjen og igjen?

Derfor retter jeg nå et spørsmål til Nordlys sin redaktør:

Hva er grunnen til at «det samiske» slik beskrevet her, kan tas opp på nytt og på nytt? Når lite er nytt?

I Redaktørplakaten står det: «Den ansvarlige redaktøren har det personlige og fulle ansvaret for innholdet i mediet». Når samme sak tas opp igjen, igjen og igjen, er det ikke en fare for at Nordlys kun blir et mikrofonstativ? Finnes det ikke noe redaktøransvar som slår inn også i slike saker som dette?

I en kommentar fra Stig Jakobsen i iTromsø av 2. november i år ble dette debattproblemet godt beskrevet:

«En bar på Lilleaker i Oslo opprettet på slutten av 90-tallet en bok hvor man kunne skrive konklusjonen som ble gjort hver gang noen løste et verdensproblem. Det gjorde at hver gang noen kom inn på tema som allerede var ihjeldebbatert, kunne noen tappe dem på skuldra å si: «Side 43». Dette var et signal om at man for lengst var ferdig med den diskusjonen, og at det ikke var verdt å ta enda en gang».

Så Nordlys som redaktørstyrt media; er vi kommet til «side 43» i innleggene rundet «det samiske» slik tatt opp her?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse