Annonse
Det viktigste man kan gjøre på kort sikt for å styrke og øke ressursene til veivedlikeholdet, spesielt vinterstid, skriver Frank Danjord. (Illustrasjonsfoto: Nordlys arkiv)

Nordlys og trafikksikkerhet i lastebilbransjen

De forslagene Nordlys fremmer i avisen 4 mai er sikkert velmente, men dessverre urealistiske og bidrar lite til økt trafikksikkerhet langs våre vinterveier. Og man tar ikke innover seg at vi lever i en verden med internasjonal konkurranse og markedskrefter.

Under “Sett fra nord” i Nordlys 4. mai er overskriften: “Det hjelper ikke at dekkene er godkjent, når sjåføren er farlig”. Det etterlyses strengere krav spesielt til de utenlandske sjåførene av tunge kjøretøy. I tillegg hevdes det at transportbestillernes ansvar må innskjerpes for å ivareta sikkerheten.

Alt dette er vel og bra, men det er nok dessverre litt for enkelt å tro at bare man får endret holdningene til transportbestillerne og at utenlandske sjåfører pålegges to dagers kurs på glattkjøringsbanen, så er trafikksikkerheten ivaretatt.

Transportbestillernes ansvar

Dersom bedrifter kun ser på pris når de bestiller transport er det rimelig å anta at vi ender opp med mange vogntog der både utstyr og bemanning utgjør en høyere risiko enn nødvendig, spesielt vinterstid.

Men hvordan skal transportbestillere i praksis kunne forsikre seg om at de velger transportører som har godt kvalifiserte og erfarne sjåfører? Eller antar man at dersom man velger norske transportører så har man automatisk erfarne vintersjåfører?

I Nord-Norge er fiske- og oppdrettsnæringen kanskje “verstinger” når det gjelder å bruke billige transportløsninger, selv om næringen går med milliardoverskudd. Å kutte kostnader er viktig i de fleste bransjer som har som mål å skape størst mulig utbytte til sine eiere. Det vil nok i beste fall være ønsketenkning å få denne næringen til å velge dyrere men kanskje sikrere transportører.

Også spørsmål om kapasitet

Vi kan anta at nordnorske transportfirmaer med lokalt rekrutterte sjåfører som er vant med vinterforhold og som kjenner kjøreruta er sikrere enn utenlandske transportører. Men vil lokale/norske transportfirmaer ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke de store transportbehovene som for eksempel fiskeindustrien har?

Med såpass lave marginer som det allerede er i transportbransjen, er det nok ikke mange firmaer som sitter med overkapasitet på biler og sjåfører. Her vil nok kapasiteten kunne økes dersom transportbestillerne var villige til å inngå mer langsiktige kontrakter med lokale transportører. Men det er også sesongvariasjoner som det nok er vanskelig å ta høyde for. Og hvem vil egentlig betale mer enn nødvendig for transport i en konkurransebasert markedsøkonomi?

Utenlandske” sjåfører/firmaer og opplæring

Nordlys hevder at utenlandske sjåfører er tre ganger så ulykkesutsatt som norske. Om dette gjelder under vinterforhold eller generelt er ikke spesifisert. Men uansett bør vel dette nyanseres noe.

Jeg tror ikke at en erfaren svensk eller finsk sjåfør som kanskje er vokst opp, og har kjørt i nordområdene noen år, nødvendigvis er noe dårligere enn sine norske kollegaer på vinterføre. Sjåfører fra andre land kan også ha opparbeidet lang erfaring i kjøring i våre områder. Heller ikke alle norske sjåfører vil ha erfaring med vekslende nordnorsk vintervær.

Selv om det er en del fokus på vinterkjøring under føreropplæringen i Norge, kombinert med krav om sikkerhetskurs på bane (9 timer), så er jo dette kun grunnleggende opplæring som ikke gjør deg til en erfaren vintersjåfør på tunge kjøretøy.

Østeuropeiske firmaer har etablert seg stort innen transport de siste årene. Her ser vi jo ofte to sjåfører i hver bil, og de kan kanskje kjøre dobbelt så mye som norske transportører for samme prisen. Men slike selskaper kan også ha etablert seg i Norge med norske ansatte. Mange norske firmaer har også ansatt utenlandske sjåfører, kanskje fordi lønn og arbeidsvilkår er for dårlige for de norske sjåførene (?). Dermed blir det vanskelig å vite hva som er “norsk nok”.

Vi må nok derfor innse at utenlandske sjåfører og konkurranse over landegrensene er noe man må leve med på veiene.

Bedre vintervedlikehold og økt veistandard viktigst

Min påstand er derfor igjen at det viktigste man kan gjøre på kort sikt er å styrke og øke ressursene til veivedlikeholdet, spesielt vinterstid. Raskere og mer kontinuerlig brøyting som følges opp med nødvendig strøing/salting ved behov. Og beredskapen må økes slik at man kan ivareta de raske endringene i vær og føre som vi må leve med. Man må være på “forskudd” når dårlig vær og føre er forventet. Varslingen må bli bedre og mer detaljert. Og man må gi brøyteentreprenørene levelige vilkår slik at vi i alle fall der har erfarne mannskaper og hensiktsmessig materiell.

Dette må følges opp med en betydelig heving av veistandarden, spesielt på hovedveiene og de veistrekningene som er viktige for eksempel for den omfattende fisketransporten. Dette er tiltak som utvilsomt gir det største bidraget til økt sikkerhet for alle trafikanter på våre utsatte og livsviktige forsyningslinjer.

At bedre veistandard virker kan vi jo se etter utbedringene av E8 i Lavangsdalen der det vel knapt har skjedd alvorlige ulykker i det siste. Poenget er at man må bygge inn sikkerhet i infrastrukturen slik at også uerfarne sjåfører kan ferdes relativt trygt på veiene våre under ulike vær- og føreforhold.

Samferdselspolitisk skandale

At politikere og veimyndigheter ikke klarer å prioritere veibygging spesielt her i nord er jo en tilnærmet skandale i landet med tusenvis av milliarder på bok. Til sammenligning skal man nå i Oslo/Bærum bygge ny E18. Her vil 4 km vei koste 23 milliarder (!?) uten at det ser ut til å stoppe prosjektet. Her i Tromsø har vi derimot kranglet i mer enn 30 år om ny E8 i Ramfjorden.

De forslagene Nordlys fremmer i avisen 4 mai er sikkert velmente, men dessverre urealistiske og bidrar lite til økt trafikksikkerhet langs våre vinterveier. Og man tar ikke innover seg at vi lever i en verden med internasjonal konkurranse og markedskrefter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse