Annonse
Det er urettferdig og destruktivt avsporende å forsøke å erstatte den viktige debatten om nordnorsk virkelighet og de tallrike viktige, uløste oppgavene landsdelen og nasjonen har, med politiske personangrep og platt polemikk mot landsdelens viktigste avis og debattforum. Så – stå på Nordlys! skriver Mads Gilbert.

Nordlys er viktig for Nord-Norge!

Skulle ikke landsdelens største avis rette konkret kritikk nettopp mot styringseliten i hovedstaden? Stå på, Nordlys, skriver Mads Gilbert.

Når noen nå velger å angripe budbringeren, i dette tilfellet avisa Nordlys og spesielt politisk redaktør Skjalg Fjellheim, er dette også velkjente herskerteknikker.
  • Nå ropes det igjen et varsku fra NordNorge. Vi ser det i form av kraftige protester mot en politikk som oppleves som politisk tonedøv for den av våre landsdeler som ligger lengst fra sentralmaktens høyborg, skriver Harald Stanghelle i en klok og reflektert kommentar.

Og fortsetter:

  • Det handler ikke bare om å lytte. Det handler like mye om å forstå det man hører. For det er ikke uroen det er noe galt med. Det må vi her sør lære oss, jo før jo heller.

Jeg er helt enig med Stanghelle sin kommentar 24.juli. Det er ikke uroen det er noe galt med. Det er heller ikke noe galt med de mediene som uredd og uavhengig formidler grundige reportasjer, analyse, debatt og politisk kritikk av dagens situasjon. Jeg har bodd og jobbet i nord i 45 på nå og gjenkjenner uroen – og behovet for å organisere så vel debatt, analyse og konkret kamp for landsdelens livsgrunnlag, velferdstilbud og for retten til å bli hørt.

Når noen nå velger å angripe budbringeren, i dette tilfellet avisa Nordlys og spesielt politisk redaktør Skjalg Fjellheim, er dette også velkjente herskerteknikker. Politisk redaktør Martin Lægland i VGs samarbeidsavis iTromsø - Nordlys’ lokale konkurrent, avisa iTromsø og professor i statsvitenskap, Synnøve Jenssen går til frontalangrep på Nordlys. Jenssen mener Nordlys bedriver upresis og manipulerende retorikk som kjennetegner populismen, og i praksis er ‘mikrofonstativ for SP’, mens Lægland mener det presenteres ‘et forenklet og misforstått premiss om at det er én nordnorsk virkelighet, som har forbannet ett folk’ – og at Fjellheim ‘har gått i samme fella’. Stemmer dette?

Manipulerende retorikk eller viktig virkelighetsbeskrivelse?

Har Nordlys blitt en propagandamaskin for SP og bedriver avisa ‘manipulerende retorikk’? Presenterer Nordlys en forenklet fortelling om Nord-Norge?  Alle vil være enige med Lægland i at ‘det finnes ikke én nordnorsk virkelighet’, men jeg gjenfinner ikke en slik forenkling i Nordlys’ journalistiske og politiske virkelighetsbeskrivelse. Og - er det virkelig uttrykk for en polariserende og populistisk «identitetspolitikk» når Nordlys lager reportasjer om konkrete, viktige og politisk kontroversielle saker i landsdelen?

Jeg synes det er bra at Nordlys grundig belyser konsekvensene og reaksjonene mot at alle Forsvarets Bell-helikoptre nå flys fra Bardufoss til Rygge og svekker både den militære og sivile beredskapen i landsdelen. Uavhengig av så vel SP som H og AP’s politiske krumspring. Bør det ikke heller bekymre at flyttingen av Bell-helikoptrene fra nord til sør framstår som en del av ny (nord)-norsk basepolitikk – med stadig sterkere permanent utenlandsk basebygging og etablering av militære styrker fra USA?  Uten kritiske innspill fra hovedstaden? Skal det kalles ‘identitetspolitikk’ når det organiseres kraftfulle lokale aksjoner mot de hodeløse økonomiske og militærfaglige beslutninger som lå bak at ‘Sentralmakta’ først skulle legge ned Andøya flystasjon, så starte milliardutbygging av Evenes, for deretter å «slå bakk», beholde Andøya flystasjon? Populisme eller politikk?

Skal det kalles ‘identitetspolitikk’ når Nordlys dekker lokalbefolkningen og lokalt næringslivs fortvilelse over at 30- 40.000 fullasta trailere årlig kjører ferskfisk produsert langs kysten i nord til Europa på veier som mest likner krøtterstier – til stor fare for andre trafikanter, trailersjåførene og lasten? Er det kritikkverdig når Nordlys engasjerer egne journalister og lesere i debatten om bedret infrastruktur nettopp for å styrke landsdelen som helhet. Må det være tillatt å kjempe for et fullverdig vegnett og kreve et nasjonalt løft for å realisere Nord-Norgebanen uten å bli kalt populist og SP-medløper? Skulle ikke Nordlys gi en grundig, analytisk og faktabasert beskrive av anbudsprosessen og den langvarige krisen i luftambulansetjenestene?

 Skulle ikke landsdelens største avis nettopp rette konkret kritikk nettopp mot styringseliten i hovedstaden?

Når grundig kvalitetsjournalistikk påklistres merkelappen «identitetspolitikk» med statsvitenskapelig pondus oppfatter jeg det som ganske utilslørt hersketeknikk, fordi begrepet har en svært odiøs og negativ klang i dagens viktige debatter.

Professor Jenssen

Statsvitenskapsprofessoren velger å irettesette Nordlys for ensidig å ‘rette oppmerksomheten mot den såkalte eliten i sør’ og belærer avisa hva de bør gjøre i stedet for å plage ‘den såkalte eliten i sør’. I følge henne burde Nordlys ‘sette søkelys’ på hvor dårlig nordnorske kommuner løser oppgavene sine, slik ‘man f.eks. kan lese ut av kommunebarometeret og andre målinger som alle viser at jo lenger nord man kommer, desto dårligere scorer kommunene på kvaliteten på velferdsutbudet.’ 

Siden jeg ikke er statsviter, ble jeg nysgjerrig og sjekket siste utgave av Kommunebarometeret på noen definerte kommunale ansvarsområder. Tross at Nord-Norge har under 10 % av landets befolkning spredt i kommuner som omfatter nesten 50 % av landarealet, i subarktisk klima - ble jeg overrasket over hvor mange nordnorske kommuner som faktisk plasserer seg blant ‘topp-20’ i landssammenheng. Her er tall jeg fant på noen saksområder, angitt som nordnorske kommuner blant landets 20 beste på de ulike kommunale tilbud og funksjoner: Helse 7/20; Kultur 3/20; Barnevern 1/20; Pleie/omsorg 1/20; Sosialtjenester 7/20; Barnehage 5/20; Økonomi 5/20. Flere av disse er endog blant topp-fem nasjonalt. Bortsett fra på en 16.plass på Kultur er ikke Oslo kommune å finne blant landets 20 beste på noen av disse områdene. Dette har selvsagt myriader av forklaringer.

Jeg leser det som en bekreftelse på at hardt arbeid av tusenvis nordnorske kommunalt ansatte og lokale politiske ledere som – i motvind – oppnår resultater vi skal være stolte av. Om glasset er halvfullt eler halvtomt avhenger av blikket du velger å se med.  

Hvem dekker virkeligheta?

Læglands stiller et viktig og legitimt spørsmål: Hvilket nordnorsk medium dekker virkeligheta fra Tana, Nordreisa eller Saltdal? Underliggende påstand er at Nordlys (i motsetning til iTromsø/VG?) ikke gjør det. Jeg gjorde en helt uformell, grovkornet faktasjekk ved hjelp av Nordlys og iTromsø sine egne, nettbaserte søkemotorer. Dette er overhodet ikke noen vitenskapelig undersøkelse, bare en kjapp stikkprøve.  Et grovsøk på noen tilfeldig valgte stedsnavn i nord – og fikk følgende treff:

Stedsnavn

Treff i nordlys.no

Treff i itromso.no

Forholdstall (Nordlys/iTromsø)

Nordreisa

3733

1480

2,5

Alta

9026

366

2,5

Vadsø

2376

592

4

Målselv

4190

1340

3,1

Kirkenes

3682

1210

2,9

Sandnessjøen

388

286

1,4

Mo i Rana

865

549

1,6

Tysfjord

421

186

2,3

Steigen

375

83

4,5

Berlevåg

564

85

6,6

Tromsø

90622

116.000

0,8

Oslo

15946

91200

0,2

(Treff uansett kategori og periode, søk gjort 30.7 kl 10-11)

Nordlys har i snitt drøyt tre ganger flere treff på noen av de nord-norske stedsnavnene redaktør Lægland nevner. Dette tross alle de svære journalistiske musklene VG – sammen med iTromsø – rår over. De eneste to stedsnavnene iTromsø ‘slår’ Nordlys er ‘Oslo’ og ‘Tromsø’. Så kan man trekke sine egne konklusjoner. Kanskje kan Nordlys med en viss rett kalle seg ‘landsdelsavis’ med et variert geografisk utsyn?

Sentralmaktas kunnskapshull

Hovedstadens maktelite, ‘Sentralmakta’ som jeg liker å kalle dem har fortsatt mange og viktige kunnskapshull i sin allmenndannelse når det gjelder Nord-Norge og Svalbard. Etter 45 års arbeid i landsdelens offentlige sektor og ti-år som fylkestingsrepresentant og utvalgsmedlem lærer jeg fortsatt nye realiteter og konkrete detaljer om denne praktfulle landsdelen. Og ett er jeg fullstendig sikker på: Befolkningen er ikke en sutrete gjeng sytpeiser som harmdirrende, anklagende peker mot sør i en endeløs klagesang med krav om at andre skal ordne opp. Dèt er et populistisk, splittende og nedlatende bilde.

Er det noe jeg har lært, så er det at folk i nord er vant til å måtte klare seg sjøl uten å bli seg sjøl nok. Er det noe jeg har sett og erfart, så er det solidaritet og generøsitet mellom folk. Er det noe jeg vet, så er det at urett og løgn gjør folk rasende og opprørske, her som ellers i verden den vide.

Politisk debatt og kritisk journalistikk skaper bevegelse, endring og momentum. Nordlys bidrar i stor grad til dette – med et nordnorsk perspektiv. Mens jeg skriver dette leser jeg til min glede – og sikkert andres forferdelse – at VG på lederplass går langt i å støtte ‘ambisiøse planer’ om ‘å bygge jernbane i nord’. De skriver ikke som mikrofonstativ verken for AP eller SP, men som en selvstendig avis med egne, seriøse politiske vurderinger. 

Stå på, Nordlys!

Jeg er – som oftest – hakkandes uenig med Nordlys på en rekke områder. Men det er urettferdig og destruktivt avsporende å forsøke å erstatte den viktige debatten om nordnorsk virkelighet og de tallrike viktige, uløste oppgavene landsdelen og nasjonen har, med politiske personangrep og platt polemikk mot landsdelens viktigste avis og debattforum. Så – stå på Nordlys!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse