Administrasjonen har ikke høydeskrekk, men vi er redd for at byen bygges ut stykkevis og delt og ikke etter tradisjonsrike og gode byplanleggingsprinsipper. Transformasjon for dette kvartalet skal ikke styres av ett enormt leilighetsbygg - men ses i sammenheng med de gamle trehusene i Vestregata, tradisjonsrike Rådstua, nydelige parkdrag helt fra Gyllenborg skole ned til fjorden, samt Rådhuset, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon 70°nord arkitektur

 Nordlyskvartalet – en byråkratisk fadese eller forsøk på helhetlig planlegging?

Det finnes få plasser i verden som ville tillate at et så dominerende primært boligbygg skulle overskygge Rådhuset og rådhusplassen til fordel for hovedsakelig private leiligheter. 

Vi viser til kommentaren «Avslaget til Bård Sverdrup har en merkelig begrunnelse» fra redaktør Skjalg Fjellheim, og finner det nødvendig å fylle ut bildet av hva denne saken handler om. For det er mer enn det som fremkommer her.

Nordlyskvartalet er et sentralt kvartal i Tromsø sentrum. Det inngår i rekken av kvartaler mellom Grønnegata og Vestregata som er under transformasjon, og kan romme større volum enn i dag. Det betyr at denne kvartalsrekka er av enormt stor betydning for Tromsø sentrums utvikling. Tilgangen på nye arealer for nye sentrumsfunksjoner er en evig utfordring i Tromsø sentrum. Byens struktur og store andel verneverdige bygninger legger begrensninger for utformingen og innholdet av nye bygg.

I dag varierer strukturen: Vi har kvartaler som sentrum terrasse, rådhuskvartalet og et nesten ubebygd kvartal nord for Nordlyskvartalet. En helhetlig vurdering av hva kvartalsrekken kan romme av nye arealer, som samtidig passer inn i byen, skal gjøres i sentrumsplanen. Det er krevende å behandle forslag for et kvartal uten å se fremtidig kontekst.

Sentrumsplanlegging skal sikre at offentlige bygg og torg fremheves, brukes av hele Tromsøs befolkning og beundres av besøkende. Rådhuset og rådhusparken skal være hjertet i byen på lik linje som rådhus og rådhusplasser i Oslo, Bergen og Stavanger.

Administrasjonen har uttalt seg positivt til både bolig og høyde i sentrum, og forslagsstilleren har fått mulighet til begge deler ellers i byen. For Nordlyskvartalet har administrasjon stått fast fra starten hva gjelder høyden – rådhuset skal fremstå som det høyeste bygget i kvartalet av hensyn til hva det representerer for Tromsø by.

Det er ikke tvil om at deler av området rundt rådhuset har behov for fornying, og her er administrasjon helt enig med Fjellheim – det handler om utforming, ikke bare høyde. Administrasjonen har ikke høydeskrekk, men vi er redd for at byen bygges ut stykkevis og delt og ikke etter tradisjonsrike og gode byplanleggingsprinsipper.  Transformasjon for dette kvartalet skal ikke styres av ett enormt leilighetsbygg. Transformasjon skal se området i sammenheng med de gamle trehusene i Vestregata, tradisjonsrike Rådstua, nydelige parkdrag helt fra Gyllenborg skole ned til fjorden, samt Rådhuset. Dette området representerer et kapittel i Tromsøs historie som er viktig for vår identitet. Det er dette besøkende beundrer og tar bilder av daglig. Det er dette administrasjonen ønsker å sikre i videre transformasjonsprosjekter. Sikrer kommunen dette vil alle se at det ikke er kun høyden på rådhuset som er avgjørende.

Høyhus og bolig har en plass i sentrum, men foreløpig ikke her med denne høyden - ennå. Tromsø fortjener et offentlig torg som vi kan være stolt over.

Saken om Nordlyskvartalet handler ikke om at Rådhuset skal være det mest dominerende eller høyeste bygget i hele Tromsø sentrum, det handler om god byplanlegging og hvilken identitet vi ønske å skape for Tromsø - byen og byens befolkning. Det finnes få plasser i verden som ville tillate at et så dominerende primært boligbygg skulle overskygge Rådhuset og rådhusplassen til fordel for hovedsakelig private leiligheter. 

Vi må komme bort fra krigene om enkeltprosjekter og over til en opplyst byutviklingsdebatt i Tromsø. I den sammenheng må det sies at Byutvikling kunne gjort denne utredningen tidligere i sentrumsplanarbeidet. Men når sentrumsplanen fremmes i 2019 får vi et mye mer forutsigbart underlag for byens nye prosjekter. Forhåpentligvis vil det danne et bedre grunnlag for god samhandling mellom kommunen og utbyggere. Det trenger vi for å bygge en god by, sammen!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse