Annonse
I forrige uke strømmet for første gang gass fra Aasta Hansteen-feltet nord for Polarsirkelen inn i rørledningene som fører gassen til Europa.

Nordnorsk gass til Europa

Gjennom TV-serien “Lykkeland” har mange av oss fått historien om hvordan det norske oljeeventyret startet. I dag produserer vi om lag like mye gass som olje. Gassen vår gir næringsliv og forbrukere i Europa ren, pålitelig og rimelig energi til oppvarming, strømproduksjon og industri. Den gir arbeidsplasser og inntekter i Norge, og bidrar til at EU-landene kan nå sine klimamål.

Gjennom de siste 20 årene har den norske gasseksporten økt kraftig. Nå er vi over i en fase der oppgaven er å opprettholde eksporten på et stabilt, høyt nivå. Nye, større funn er viktig for at vi skal lykkes med dette på lang sikt.

I forrige uke strømmet for første gang gass fra Aasta Hansteen-feltet nord for Polarsirkelen inn i rørledningene som fører gassen til Europa. Nylig godkjente også departementet utvidelsesplanen for vår gassgigant – Troll i Nordsjøen. Feltet står alene for 7-8 prosent av hele Europas totale, daglige gassforbruk. Siden produksjonsoppstart i 1995 har Troll generert inntekter til staten på anslagsvis 1400 milliarder kroner når oljeinntektene er inkludert. Det tilsvarer 175 millioner kroner per dag. Videreutviklingen gjør at feltet vil ha høy produksjon også de neste tiårene.

Nesten all gass som produseres fra norske felt går til Europa gjennom et rørsystem som streker seg over nærmere 9000 kilometer. Gassen fra Norge er svært konkurransedyktig i det europeiske markedet og dekker rundt en fjerdedel av gassforbruket i EU. Jeg opplever at alle land som bruker den ønsker seg mer gass fra Norge. Vår gasseksport begrenses ikke av etterspørselen, men av vår produksjonskapasitet.

EU-landene har som Norge store ambisjoner når det gjelder å redusere utslippene av klimagasser. Her har gass en viktig rolle å spille. Den gjør det mulig å skifte fra kull til gass i Europa. En slik omlegging gir raske, store og billige utslippsreduksjoner. Det har vi blant annet sett i Storbritannia, og i USA. Samtidig øker strømproduksjonen fra sol og vind kraftig i mange land. Det er svært gledelig, men pålitelige tilleggsløsninger vil være helt nødvendige når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Gass er en utmerket partner for slik variabel fornybar energiproduksjon. 

I EU-kommisjonens lavutslippsscenarioer spiller naturgass en nesten like stor rolle som i dag i 2030. Behovet for import vil også holde seg høyt selv om totalforbruket skulle bli mindre. Det skyldes at produksjonen i EU-landene ventes å falle.

Gassmarkedene er i økende grad globale og veksten i den globale gassbruken er sterk. Produksjonen på norsk sokkel dekker i dag om lag 3 prosent av verdens gassbruk. Selv om EU på lang sikt kan komme til å redusere sin bruk av naturgass, vil naturgassen som produseres transporteres dit etterspørselen er. Gjennom den sterke veksten i transport av gass i flytende form (LNG) på båt er gassprodusentene nå i mye mindre grad enn tidligere bundet til et geografisk marked. Denne globaliseringen gir meg trygghet for at vi vil se gasspriser som gjør det attraktivt å investere mer i leting og utbygging av gass også i Norge.

På veien mot et klimanøytralt Europa vil nye løsninger være viktig. Hvilke teknologier som vinner fram vet vi ikke i dag. Det er svært positivt at EU nå peker på karbonfangst og lagring som en av sju byggesteiner som må til for at Europa skal bli utslippsnøytralt i 2050. Lykkes man å utvikle slike løsninger kan gass brukes med lavere utslipp, enten direkte eller ved å omdannes til hydrogen.

Dette gjør at jeg er optimistisk med tanke på framtiden til norsk gass. Den er både konkurransedyktig og bidrar til lavere utslipp i Europa. Samtidig skaper den lønnsomme arbeidsplasser og inntekter for Norge som vi vil ha glede av i lang tid framover.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse