DÅRLIG RESULTAT: Nordnorske kommuner kommer dårlig ut på undersøkelsen om offentlighet, og nederst på lista finner vi Kautokeino kommune. Foto: Robin Mortensen, iFinnmark

Nordnorsk jumboplass nok en gang

Offentlighetsloven er med andre ord ikke noe kommunene kan kle av og på seg, etter eget forgodtbefinnende.

Nordnorske kommuner er dårligst på åpenhet i forvaltningen. Det viser en undersøkelse som Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund har gjennomført. Det er spesielt mange småkommuner som kommer dårlig ut i undersøkelsen.

De to nordligste fylkenes kommuner, og Nord-Norge som landsdel, er landets mest lukkede. Finnmarkskommunene er i gjennomsnitt — og i særklasse — mest lukket i landet, heter det i sammendraget på rapporten. Dette plasserer Finnmark på desidert sisteplass blant landets fylker.

Noen kommuner gidder ikke engang å svare på undersøkelsen, til tross for mange purringer. Andre responderer med merkverdige spørsmål som avslører at kunnskapen om offentlighetsloven er lavt. To kommuner i henholdsvis Troms og Finnmark, kommer til og med ut med minuspoeng!

Undersøkelsen er bedrøvelig lesing, og viser at de to nordligste fylkene knapt har beveget seg i riktig retning siden forrige gang utvalget gjennomførte samme øvelse, i 2011.

Tromsø kommune er et hederlig unntak. Tromsø bemerker seg positivt i undersøkelsen, og inntar tredjeplassen i nord, etter Vefsn og Bodø. Det er i hovedsak de små kommunene som kommer dårligst ut, også på landsbasis.

Lov om offentlighet i forvaltningen fikk vi første gang i 1971. Senere er loven revidert, og offentlighetsprinsippet er også fastslått i Grunnloven.

Offentlighetsloven er med andre ord ikke noe kommunene kan kle av og på seg, etter eget forgodtbefinnende. Lovens intensjon er å sikre åpenhet og gjennomsiktighet i forvaltningen, samt trygge rettssikkerheten for individet og tilliten til det offentlige apparatet. Den skal gi befolkningen innsikt i offentlig forvaltning og skape engasjement i demokratiske prosesser.

Verken Kommunaldepartementet eller Kommunenes Sentralforbund (KS) kan slå seg til ro med disse resultatene. Spesielt KS har en jobb å gjøre. Innbyggernes demokratiske rettigheter er alt annet enn ivaretatt når eksempelvis verken journalføring eller kommunal informasjon henger på greip!

Og – i denne saken nytter det lite å peke på små kommuner og manglende ressurser. For kommunen som kommer seirende ut av denne konkurransen, er Ørland i Trøndelag. Kommunen har om lag 5000 innbyggere. Det går med andre ord an – hvis man vil!

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse