Annonse
FORDELER: Det er helt åpenbart at Tromsø-bedrifter som arbeider tett opp mot Breivika-miljøene har store fordeler. De lengre fra matfatet må nøye seg med smuler, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Labyrinten på UiT. Foto: Arkiv

Nordnorsk næringsliv – den store FoU-taper

I forbindelse med sitt 50-års jubileum bør Universitetet i Tromsø ta initiativ til en total nyorientering av FoI (Forskning og Innovasjon) målrettet for næringslivet. Det må skje i samarbeid med Nord Universitet i Bodø og andre kompetansemiljøer i de tre fylker. J

I forbindelse med at Universitet i Tromsø–Norges arktiske universitet–fyller 50 år, står tidligere og nåværende ledere frem med den ene artikkel etter den andre om hvor fremragende UiT arbeider. Som det også sies; selvskryt skal man høre på, det kommer fra hjertet, enten det er fra gammelrektor Jarle Aarbakke eller dagens rektor Anne Husebekk. Det er påfallende hvor flott allting er–det er nesten som man aner en dårlig samvittighet bak all glansen.

Fordi virkeligheten dessverre er en annen–og spesielt ille med hensyn til kravet om en tvingende nødvendig omstilling, nyskapning og vekst av nytt næringsliv i Nord-Norge. FoU (Forskning og Utvikling) er et av de store forsømte områder for UiT. Det vil si, ikke for dem som holder til i milliard-komplekset i Breivika–men utenfor og spesielt i næringslivet. 
Nord-Norge har cirka 10 % av den norske befolkningen, og har pr. i dag 7 % av de totale FoU- utgiftene i Norge. De nordnorske FoU-utgiftene i næringslivet utgjør 3 % av totalen i Norge, nordnorsk instituttsektor har 6 % av totalen, og bare Universitets- og høgskolesektoren ligger over landsgjennomsnitt med 12 %. 

Innad i landsdelen er Troms (med Tromsø som lokomotiv) dominerende med 77 % av landsdelens totale FoU-utgifter! Norges forskningsråd fordelte i 2015 på landsbasis 7,8 milliarder NOK til FoU-prosjekter. Av dette gikk 6,6 prosent til kontraktspartnere i Troms, 1–en–prosent (!) til Nordland og 0,1 prosent til Finnmark.
Av tildelingene i 2015 til kontraktspartnere i næringslivet var situasjonen alarmerende. Nordland: 1,2 prosent. Finnmark: 0,05 prosent (!!) og så Troms med 7,3 prosent. 

Det er helt åpenbart at Tromsø-bedrifter som arbeider tett opp mot Breivika-miljøene har store fordeler. De lengre fra matfatet må nøye seg med smuler. Det er ikke det spor merkelig at særlig Nordland har reagert på det som kalles Tromsø-dominansen. Etableringen av Nord Universitet i Bodø har bremset en negativ utvikling neglisjert av et Tromsø med klare forpliktelser overfor resten av landsdelen. 
Men saken er enda verre, fordi det i realiteten er bygget en mur mellom den delen av Norge som regnes som innovativ og resten av landet. Den muren går ved fylkesgrensen Nord-Trøndelag og Nordland. Oslo alene stryker av med nær 30 prosent av samlet satsing på FoU, etterfulgt av Trøndelag, særlig miljøet rundt NTNU/SINTEF i Trondheim, deretter er det Akershus og Hordaland. Disse fire regionene står for 70 prosent av all FoU i Norge–og avstanden til spesielt Nord-Norge bare øker og øker. 
Selv om FoU-bevilgningene har økt til dels sterkt de senere år, så er fordelingen nøyaktig den samme. Det er lite å skryte av for de jubilerende universitets-lederne i Breivika.

Resultatet er også at vitenskapelig personell ikke finner et forventet næringsliv i nord der de kan få jobb etter kvalifikasjoner, men drar sørover eller til utlandet. Det er en alarmerende eksport av vår beste ungdom.
Det utrolige er at heller ikke innenfor de «blå næringer», maritime fag og fiskeriene stikker Nord-Norge seg frem. Innenfor «blå vekst» er Vestlandet på topp, og Norges fremste land-, bruks- og fiskeriforskning finner sted i Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås sør for Oslo samt i Bergen!

Derfor finner vi så sørgelig få sterke teknologi- og næringslivsklynger i Nord-Norge. Innovasjon Norge og det norske virkemiddelapparatet gjennom Forskningsrådet tilbyr systemet Norwegian Innovation Clusters der bedriftene sikres finansiering av et langvarig organisert FoU-arbeid. Det er tre nivåer her. Det «laveste» er ARENA-programmet, dernest NCE (National Centre of Expertise) og øverst er GCE (Global Centre of Expertise). 

Det er kun takket være Nordland at det nordnorske bildet ikke er helsvart. I Nordland har vi tre ARENA-klynger, den ene om Arktis (I Bodø!) og så den imponerende NCE Aquaculture-klyngen, også den lokalisert i Bodø. Men ingen klynger verken i Troms eller Finnmark. Selvsagt finnes det unntak fra dette dystre mønsteret. Et av de beste er innen romfarts-relatert industri med Kongsberg Spacetec og KSAT i spissen. Men betegnede nok–bak står lokomotivet Kongsberg-Gruppen.

Et annet spennende miljø er instituttet NORUT som nylig har fusjonert med NORNE på Vestlandet. Jo, jeg kjenner godt til Senter for fjernmåling i Tromsø, men begge disse er offentlig dominerte tiltak. Mitt anliggende er hvordan kan næringslivet i langt større grad trekkes inn. Utfordringen er å bryte trendene. Uten dette øker bare avstanden mellom Nord-Norge og Sør-Norge med svært uheldige virkninger for hele samfunnet. Det som er virkelig betenkelig er at næringslivet selv ikke har slått alarm–fordi dette ikke kan fortsette uten at omstilling og ny vekst i vår økonomi forvitrer. Hvor er NHO og de andre?

I forbindelse med sitt 50-års jubileum bør Universitetet i Tromsø ta initiativ til en total nyorientering av FoI (Forskning og Innovasjon) målrettet for næringslivet. Det må skje i samarbeid med Nord Universitet i Bodø og andre kompetansemiljøer i de tre fylker. Ja, jeg vil uten å nøle gi Nord Universitet lederrollen, fordi det er i Bodø vi finner landsdelens beste kompetanse på næringslivsutvikling. 

Dessuten bør Nord-Norge gjenopplive det samarbeidet landsdelen hadde med gamle Nord-Trøndelag–og aktivt samspille med trønderne, spesielt NTNU og SINTEF. Det er ikke nok å ha ansiktet rettet mot arktisk ødemark. Nå må vi bryte gjennom muren mot sør.

Kilder for denne artikkel:
1.Forskningsrådets indikatorrapporter, kapitler om regional FoU
2. Det regionale forskningsfondet - Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse