Tromsø Sparebank ble etablert i 1836 og var den første nordnorske banken som ble opprettet. Bildet er av direktør Just Quigstad i bankens ekspedisjonslokale. Han står blant annet sammen med bokholder Einar Olsen. (Foto fra Sparebank 1 Nord-Norge)

Nord-Norge har mer enn 9 milliarder felles kroner i banken

Den beste måten Nord-Norge kan møte global konkurranse på, er gjennom samarbeid og sterkere nordnorske strukturer.

Nord-Norge har mer enn 9 milliarder felles kroner i banken. Det høres kanskje rart ut, men det er helt sant. Fordi: Som vår største eier har Nord-Norge nå eierskap til 54 prosent av egenkapitalen i konsernet SpareBank 1 Nord-Norge. Resterende 46 prosent av kapitalen er notert på Oslo børs gjennom såkalte egenkapitalbevis (sparebankaksjer – EK-bevis). Om lag 18 prosent av disse er igjen eid av folk og bedrifter i Nord-Norge. Mens jeg skriver, titter jeg på børskursen. Da kan jeg konstatere at nordnorske eiere har EK-bevis i SpareBank 1 Nord-Norge for over 1 milliard, mens de 54 prosentene som Nord-Norge eier akkurat nå er verd 8 milliarder. Når konsernet går godt, betales det i tillegg et utbytte. 2017-resultatet ga nærmere en halv milliard i samfunnsutbytte til Nord-Norge og mer enn 70 millioner til de nordnorske børseierne.

Store tall, ja. Et slags nordnorsk oljefond. Men hvordan henger nå dette egentlig sammen? Hvordan kan det ha seg at Nord-Norge er den største eieren i SpareBank 1 Nord-Norge, og hvorfor er noe av egenkapitalen notert på Oslo børs? Det spørsmålet får vi ofte. Bli med tilbake til 1836, så skal jeg forsøke å forklare.

I 1836 var det noen lokale ildsjeler som gikk sammen for å danne Tromsø Sparebank. Ikke for egen vinnings del – for kapitalen de skjøt inn var grunnkapitalen i sparebanken. I stedet for eierandeler fikk de være del av noe større: Det ble etablert en finansinstitusjon hvis hensikt var å bidra til å utvikle lokalsamfunnet. Det var lokalsamfunnet som valgte medlemmer til de styrende organer. Sparebankens kunder var lokale. Og fikk banken et overskudd, ble dette ført tilbake til lokale prosjekter som skulle bidra til videre utvikling av lokalsamfunnet. På denne måten var det lokalsamfunnet som var eieren av banken.

I dag – 182 år senere – dekker vi hele landsdelen. Over 40 banker og et titalls selskaper har gjennom årene blitt en del av vårt konsern.

Kapitalbehov etter bankkrisen på 80-tallet, gjorde at myndighetene bidro med nødvendig ny kapital i form av EK-bevis som senere ble børsnotert. Tilgangen til egenkapital gjennom Oslo børs er – og har vært - avgjørende for at vårt konsern skal kunne tilby nordnorske kunder finansiering. Men fremdeles er det Nord-Norge – i form av kunder og fylkeskommuner – som velger representanter til vårt øverste organ; Representantskapet. Det er Representantskapet som velger styret i konsernet, som igjen utpeker konsernledelsen. Hele landsdelen er representert i konsernets ledelse og styrende organer.

Og fremdeles mottar Nord-Norge den største andelen av utbyttet fra konsernet.

På denne måten kan vi derfor si at det er Nord-Norge som er den største eieren i konsernet.

Vi som jobber i konsernet i dag, står på skuldrene til de som kom før oss. Det er vår tur til å føre 182 år med historie videre. Vi vet at verdiene skapes gjennom at kundene velger SpareBank 1 Nord-Norge. Det er et valg vi må gjøre oss fortjent til, og vi klarer det bare dersom vi har de aller beste folkene ansatt. De som hver dag jobber for å gi kundene de beste rådene og de beste tjenestene – til konkurransedyktige vilkår. Å være et nordnorsk finanskonsern i en landsdel som går godt og har uante muligheter, er en god posisjon. Men at Nord-Norge er «hot», gjør også at vi i stadig større grad eksponeres for både nasjonal og internasjonal konkurranse. Det gjør at våre prestasjoner ikke bare må holde godt norsk nivå. Vi må prestere i verdensklasse.

Landsdelens formue i SpareBank 1 Nord-Norge er ikke en konstant størrelse. Bare siden utgangen av 2012, har verdien av Nord-Norges andel av egenkapitalen i konsernet økt fra 2,5 milliarder til 8 milliarder. Men vår 182 år lange historie har også lært oss at verdier kan forvitre. Skal vi unngå det, må vi fortsette å utvikle oss. Det klarer vi ikke alene. Derfor har vi i over 20 år samarbeidet nasjonalt gjennom SpareBank 1 Alliansen. Det har gitt oss utviklingskraft vi ellers ikke ville hatt. Samtidig er utviklingen av Nord-Norge som sådan minst like viktig for oss. Derfor har vi invitert til Samfunnsløftet, for å sikre at samfunnsutbyttet fra SpareBank 1 Nord-Norge i størst mulig grad bidrar til verdiskaping og utvikling av landsdelen. Og derfor har vi åpent invitert lokale sparebanker i Nord-Norge til samarbeid og sammenslåing. Fordi: Den beste måten Nord-Norge kan møte global konkurranse på, er gjennom samarbeid og sterkere nordnorske strukturer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse