Annonse
I følge Kunnskapsdepartementets forsiktige anslag vil Nord-Norge i løpet av de ti neste årene ha behov for 4000 nye lærere for å erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon. Foto: Yngve Olsen

Nordnorske førsteklassinger på andre klasse

Tusenvis av nordnorske seksåringer teller i disse dager spent ned til skolestart i august. Foreløpig er de nok lykkelig uvitende om at kvaliteten på undervisningen kan bli langt dårligere enn for deres jevnaldrende i sør.

Under budsjettforhandlingene i høst vedtok KrF og motvillige regjeringspartier å innføre en egen lærernorm. I utgangspunktet kunne det virke som en god tanke. Hør bare: 1367 ekstra lærere i det norske skoleverket i 2018, maksimalt 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn og 21 elever for hver lærer fra 5. til 10. trinn. Fra 2019 strammes det ytterligere inn til mål om maksimalt 15 og 20 elever per lærer. Fryd, gammen – og 200 millioner i ekstramidler for å dekke de særskilte behovene for nye stillinger. 

Denne høsten skal de gode tanker settes ut i praksis. Og det er nøyaktig her jubelen stilner. Særlig for Nord-Norges del.

For det første vil vi ikke få mer enn en ørliten skjerv av ekstrapengene. På grunn av større skoleklasser (og dermed behov for flere stillinger for å oppfylle kravet om økt lærertetthet), vil nesten halvparten av de friske millionene gå til Oslo. I følge tall Dagbladet har fått oversendt fra Kunnskapsdepartementet vil Oslo sitte igjen med 678 nye lærere, mens hele 173 norske kommuner risikerer å ikke få en eneste ekstra stilling som følge av normen. Mange av disse kommunene er i nord.

Et minst like viktig aspekt er at det i dag er enorme rekrutteringsutforinger i landsdelen – og dermed allerede et skrikende behov for kvalifiserte lærerkrefter. Totalt mangler Norge rundt 4000 lærere, og skoler i Nord-Norge kommer oftest til kort i den beinharde konkurransen om å få kloa i de faglærte kapasitetene. 2017-tall fra fra GSI (Grunnskolenes informasjonssystem) viser at andelen ufaglærte lærere i landets tre nordligste fylker er nesten dobbel så høy som i resten av landet (drøye 9 prosent mot 5,6 prosent). I enkelte kommuner er andelen uten lærerutdanning oppe i så mye som over 30 prosent.

Situasjonen har vært prekær lenge. Og man trenger kanskje ikke mer enn en nordnorsk grunnskoleutdanning for å se at det kan være en sammenheng mellom mangelen på en kvalifisert lærerstyrke og utfordringene med frafall i videregående opplæring og bedrøvelige skoleresultater. Strekker vi det enda lenger kan vi også dra inn stort sykefravær og en altfor høy andel uføretrygdede.

Lite tyder på bedring. Heller tvert imot. I følge Kunnskapsdepartementets forsiktige anslag vil Nord-Norge i løpet av de ti neste årene ha behov for 4000 nye lærere for å erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon.

Regjeringen, med tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, har de siste årene satt i verk flere tiltak i et forsøk på å bøte på situasjonen. Masterutdanning og høyere karakterkrav er innført for å heve lærerstandens stadig fallende status. I tillegg har rekrutteringen til lærerutdanningene stått i fokus, med premiering i form av tilbakebetalt studielån til de som fullfører på normert tid eller tar seg jobb i småskolen. Et ekstra klapp på skuldra (og ytterligere 55000 tilbakebetalte kroner) får de som takker ja til stilling i nord.

Da søkertallene for lærerutdanningene ble presentert tidligere i juli sendte regjeringspartiene ut pressemeldinger fulle av selvskryt. Strategien hadde fungert, og rekordmange studenter har ønsket seg studieplass ved landets lærerutdanninger. UiT Norges arktiske universitet kunne melde om at de har tilbudt 793 personer studieplass. En økning på 165 fra i fjor.

Hadde det ikke vært for lærernormen – vedtatt av den samme regjeringen – kunne vi kanskje vært tilbøyelig til å dele begeistringen. Isteden blir det som kunne vært et glimt av lys i tunellen ikke annet enn en påminnelse om at Nord-Norge igjen kommer til kort. At de nye lærerne vi utdanner ikke vil dekke opp den ekstreme lærermangelen i utkantene, men heller bli kapret av landets største byer.

Tilbake i Nord-Norge står seksåringene. Med sommerfugler i magen, ny skolesekk – og et dårligere utgangspunkt for resten av livet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse