Annonse
VIL SAMLE LANDSDELEN: Kriss Rokkan Iversen fotografert hjemme i Lofoten. Nå tar hun et kraftig oppgjør med de nordnorske fylkespolitikerne, som hun mener lar seg styre av lokale særinteresser og har stengt døra for et samlet Nord-Norge. Foto: Rune Nilsen/Bodø Nu

De nordnorske hjerteknuserne

Ett kjennetegn ved de sentrale utfordringene for Nord-Norge, er at ingen av dem forholder seg til fylkesgrenser, skriver Kriss Rokkan Iversen.

Nasjonal gjennomslagskraft får vi kun når vi samler laget i nord.

Jeg har alltid likt adventstiden, men i år hadde jeg altså gledet meg ekstra mye til 1. desember. I dag utgår nemlig fristen for fylker som selv vil framme forslag om sammenslåinger innenfor regionreformen.

1. desember 2016 skulle være dagen da våre regionale politikere leverte inn et visjonær og historisk forslag for et samlet Nord-Norge. Vi nordlendinger skulle stå rundt og applaudere. Rette i ryggen og blanke i øynene i pur stolthet over motet og langsiktigheten våre folkevalgte la for dagen. Endelig hadde vi bevist at folket i nord faktisk evner å tale med én røst når det gjelder.

Dessverre var det ikke framtidsrettet fellesskap i nord som skjulte seg bak luke nr. 1 i den regionale adventskalenderen, men en landsdel i full splittelse. Og her sitter jeg med et nordvendt hjerte i tusen biter.

Hvorfor? Jo, fordi jeg har et hjerte som banker for nord – og fordi jeg tror at et samlet Nord-Norge er den eneste veien til en framtid der vi selv har regien.

Agenda Nord-Norge inviterte i november til dialog og debatt om hvor landsdelen vil stå i 2030. På samlingen i Alta, ble et utvalg av våre sentrale muligheter og utfordringer studert, analysert og diskutert av mer enn 450 deltakere.

Her la også tankesmien Agenda, Civita og SALT fram sine tre forslag til veikart for den nordvendte framtiden. De tre veikartene er resultatet av ulike innfallsvinkler og perspektiver, men har likevel ett sentralt punkt til felles:

Nord-Norge har lite å tape og alt å vinne på å samle seg i én enhet.

I veikartet fra SALT, peker vi på utfordringer knyttet til sentrale innsatsfaktorer vi mener har stor betydning for utviklingen i Nord-Norge, uavhengig av geografisk eller organisatorisk inndeling. Det dreier seg om befolkning, kompetanse, bærekraftig areal- og ressursforvaltning, infrastruktur, kapital, innovasjonskraft, offentlig organisering, makt og mentalitet.

I vårt veikart, har vi presentert 27 forslag til løsning på spesifikke utfordringer Nord-Norge står overfor. Ett kjennetegn ved de sentrale utfordringene, er at de ikke forholder seg til fylkesgrenser.

Løsningsforslagene er da heller ikke for samfunnsbyggere uten visjoner eller utholdenhet.

Vi snakker om strømlinjeformede tiltak for mobilisering av både humankapital og investeringskapital. Vi snakker om endringer av overføringer knyttet til samferdsel som kan sikre både lokalsamfunn og næringsliv forutsigbarhet og trygge rammer. Vi snakker om endringer av skattefordelingsnøkler som kan sikre lokalsamfunn en større andel av verdiskapingen de bidrar til.

Vi snakker kort sagt om store løft og strukturelle endringer som kun kan iverksettes gjennom tilstrekkelig påvirkningskraft i nasjonale prosesser.

Og den typen nasjonal gjennomslagskraft får vi kun når vi samler laget i nord. 

På en dag som dette, vil jeg be våre regionale folkevalgte å gå rett til siste side i det SALTe veikartet. Der presiserer vi nemlig at det viktigste tiltaket Nord-Norge kan innføre for å utløse mulighetsrommet i tiårene framover, er å samle landsdelen i én region. Og, kanskje enda viktigere, der presiserer vi viktigheten av noe så banalt som en framsnakkingsreform i nord.

I dag, 1. desember 2016, er det tydelig at dere så langt har sviktet -  på begge punkter.

Rett skal være rett. Dere er valgt av folket for å ivareta fylkets interesser. Men svært ofte kan man ikke skille mellom interessene til hvert enkelt nordnorsk fylke og landsdelen sett under ett. Det dere bedriver akkurat nå, er da heller ikke til det beste for hverken egne fylker eller landet i nord.

Splitt og hersk, kappe land og andre aktiviteter fra den mørke middelalderen leder ikke til Nord-Norges framtid. Territorial krangling og lite konstruktivt skitkasting i media styrker ikke akkurat landsdelens omdømme utad. Det styrker imidlertid inntrykket av at vi i nord er for opptatte av lokale og regionale særinteresser til å se potensialet for synergi som ligger rett under nesen på oss.

Regionreformen er bestilt av Stortinget. Og den kommer til å bli gjennomført. Da bør man benytte reformen som utgangspunkt for konstruktivt samarbeid for framtiden i den nordlige regionen.

Den opprinnelige fristen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er neppe skrevet i stein. Det betyr at dere som er våre folkevalgte, fortsatt har tid til å gjøre det som er rett for landsdelen vår.

Jeg har fortsatt tro på at dere kan leve opp til de forventningene jeg og så mange andre har til dere nå i desember 2016. Jeg tror dere kan sette deres egne særinteresser til side for å oppnå et større mål for landsdelen. Jeg tror dere har evnen til å heve blikket over de regionale detaljene for å se det store, nordnorske bildet.

For tro skal man jo gjøre nå i adventstiden?

Jeg og mitt nordvendte hjerte har derfor ikke gitt opp håpet om at et samlet Nord-Norge ligger under treet på julekvelden.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse