Jonas Gahr Støre legger frem Stoltenberg-regjeringen sin nordområdestrategi på Universitetet i Tromsø 10. november 2005. Foto: Yngve Olsen

Nordområdene fortjener ambisjoner

Nord-Norge mangler nordområdepolitikk fra Høyre som legger nye merkesteiner.

Nord-Norge mangler en nordområdepolitikk fra Høyre som legger nye merkesteiner.

I Nordnorsk debatt 27. desember skriver Nordlys sin politiske redaktør, Skjalg Fjellheim, at Solberg-regjeringen er ute av stand til å levere kraftfull politikk for landsdelen. Det er jeg enig i.

Samtidig må vi ikke underkjenne at det skjer bra ting i Nord-Norge. Kent Gudmundsen er inne på disse i sitt motsvar. Utfordringen er at han i for stor grad lener seg til nasjonale/internasjonale utviklingstrekk, og beskriver det meste her nord som et resultat av regjeringens nordområdepolitikk. Sånn blir landets lave ledighet og økonomiske vekst skrevet inn i historien. Liketil sjøsettingen av forskningsskipet Kronprins Haakon – først iverksatt av Arbeiderpartiet – er blitt et regjeringsprosjekt. Alt dette er bra, men det må ikke bli en hvilepute.

Da Jonas Gahr Støre la frem Stoltenberg-regjeringen sin nordområdestrategi på Universitetet i Tromsø 10. november 2005, så fikk norsk nordområdepolitikk et taktskifte. Det som senere er kalt Tromsø-talen begeistret langt utenfor bygrensa. Visumfri grensepassering i Sør-Varanger, delelinjeavtalen med Russland og Arktisk råd til Tromsø er noen av merkesteinene Arbeiderpartiet fikk lagt. Under Erna Solberg er ikke dette initiativet videreutviklet. Ikke bare Nord-Norge som landsdel, men Norge som nasjon fortjener av regjeringen har ambisjoner og at nye steiner legges.

Arbeiderpartiet tror på havet. I motsetning til Høyre gikk vi til valg på et verdiskapingsprogram for havet og en ambisiøs havstrategi. Havet stod sentralt i vårt prosjekt. Målet var å gjøre Norge til et foregangsland i å utnytte havets ressurser, og som forkjemper for havets helse. Dette gjelder fortsatt. Vi mener at nøkkelen både til vekst og bosetting langs kysten ligger i bærekraftig og bredere bruk av havets ressurser. Dette vil vi utforske – både knyttet til mineralutvinning, fisk, fiskeoppdrett og dyrking av alger, tang og tare. Derfor heier vi på at regjeringen følger opp gjennom Det internasjonale havpanelet og havsatsningen som Arbeiderpartiet først tok til orde for, men det må også følge penger med. Ellers er jeg enig med Gudmundsen at det bare blir festtaler. I Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett satt vi av 680 millioner kroner mer enn regjeringen for å gi kysten et løft.

Nord-Norge har alle forutsetninger for å lykkes, men det må skje i samarbeid mellom arbeid, kunnskap, kapital og folk med visjoner og ønsker. Derfor var det trist å lese om Svein Vegar Lyder på Veidnes. Julaften skrev han at han la utpå siste tur som fisker. Årsaken lå i nye reguleringer fra regjeringen. I en bygd – som har slitt med demografiutfordringer, som Nord-Norge bare vil få mer av – har han etablert et fiskebruk. Nye arbeidsplasser kom til og bygdas skole ble gjenåpnet. Tidligere har regjeringen også forsøkt å kutte båndet mellom kyst og flåte med å fjerne pliktordningen,til stor protest fra kystbefolkningen.

Om ting går bra i Nord-Norge, må vi ikke miste lokalsamfunnene av synet. Nordområdepolitikken må være forankret i nord og eid av oss i nord. Det hjelper ikke om vi legger nye merkesteiner dersom folk flytter fra dem.

Med ønske om et godt nyttår for landsdelen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse