Annonse
GATEFEST: Under Internasjonal Uke i 2010 ble gatefesten i Prestenggata i et samlepunkt for flyktninger og bofaste tromsøværinger. (Foto: Yngve Olsen)

Nordområdenes internasjonale mangfold 

Nordområdene har alltid vært etnisk mangfoldig. Det nye er at befolkninga i nord består av flere fra mer fremmede steder med mer blanda erfaringer. Stort mangfold er den nye normalen, også nå mens reisevirksomheten er begrensa.

Etableringen av nordområdepolitikken tidlig på 2000-tallet representerte ikke noe nytt for menneskene i nord, men plasserte nord i en ny og mer internasjonal virkelighet. Migranter og flyktningers erfaringer fra å bo og arbeide i nord er dermed en fortelling om hvorvidt vi klarer å bidra til ny utvikling gjennom å bruke dette mangfoldet av erfaringer og perspektiver. Dette dreier seg om alles bolyst og trivsel. Basert på våre studier om flyktninger og arbeidsmigranter, ser vi at trivsel handler om økonomisk trygghet, tilknytning og sammenhengen mellom disse.

Den verdenskjente geografen Ash Amin sier at moderne samfunn er samlinger av fremmede.  I mange små samfunn betyr det at alle ikke lenger «kjenner alle». I byene er det flere fremmede og mange av dem kommer fra steder lenger borte. Arbeidsinnvandrere, flyktninger og familieinnflyttere skal bli kjent med samfunn som ligger så langt mot nord som de aldri har trodd var mulig, med lange avstander, vinter, snø og ukjente levemåter.

Fra studier om arbeidsmigranter vet vi at livet i nord ofte er midlertidig. Har de ikke arbeid, eller kan få bedre arbeid andre steder, flytter de til steder der de enklere kan reise «hjem». Mange vil tilbake til samfunn de kjenner fra før. Dette merkes i helse- og omsorgsektoren, i bygningsbransjen, fiskeindustrien mm. Mange flyktninger bosettes i kommuner i nord, men den strengere politikken på feltet har ført til færre potensielle innbyggere og mer sentraliserte bosettingsmønster blant disse. Vi vet også at når introduksjonsordninga er fullført flytter mange sørover der de oppfatter at arbeidsmarkedet er bedre og samfunnene mer etnisk mangfoldige. Det kan være vanskeligere for innvandrere å trives og finne seg til rette i nord.

Økonomisk trygghet handler først og fremst om arbeid, men også om velferdsstatens tjenester. I prosjektet «Arbeidsinkludering av flyktninger» fant vi at flyktningene er utålmodige og vil ut i arbeid så fort de kan. Det handler om å greie seg sjøl, om selvtillit og selvstendighet. Nav greier ikke å hjelpe dem godt nok, til tross for at mange arbeidsgivere, særlig i privat sektor ønsker å bidra. Arbeidsgivere tar imot flyktninger i praksis fordi de vil hjelpe, trenger arbeidskraft og noen fordi de spekulerer i billig arbeidskraft. Likevel opplever mange flyktninger at de møter hindringer i arbeidsmarkedet. Praksisen fokuserer ikke på språk eller norsk arbeidsliv, og arbeidsmigranters utdanning, arbeidserfaring, kunnskap og ressurser anerkjennes ikke. Dette fant vi også i studier av talentprogram for innvandrere med høyere utdanning og studier i fiskeindustrien i Båtsfjord og Herøy.

Vi vet at når arbeidsledigheten øker, øker den mest blant innvandrerbefolkninga. Ut i fra dette kan vi anta at koronaen først og fremst tipper flere innvandrere ut i arbeidsledighet., Kanskje er det slik at arbeidslivet i nord preges av skepsis mot det fremmede og overdreven tro på at den beste måten å jobbe på er slik det allerede gjøres?

Tilknytning til nord handler om å ha familie rundt seg, og på grunn av såkalt kjedemigrasjon har flere innvandrere også det, men for mange er avstandene til familie lange og reiser dyrt. Tilhørighet og bolyst handler også om hvordan man bor. Vi vet at innvandrerbefolkninga bor trangere og med dårligere standard enn majoritetsbefolkninga. De har oftere leieforhold og eier sjeldnere hjemmet sitt. Samfunn i nord preges av boligsegregering. 

Tilknytning er også følelsen av å høre til. Det krever venner og bekjentskapskrets, deltakelse og medvirkning som igjen er avhengig av at du blir regnet med og akseptert som innbygger. I prosjektet «Bærekraftige mangfoldige byer: innovasjon i integrering» viser det seg at innvandrere ikke blir inkludert gjennom formelle medvirkningsprosesser og at mange med innvandrerbakgrunn, uavhengig av om de har opphold for arbeid eller flukt, ikke kjenner og omgås medlemmer av majoritetsbefolkninga. De deltar mindre i lag og foreninger og de savner steder å møte andre.

Fra Tromsø har vi likevel sett at for eksempel Perspektivet Museum kan bidra til aktivitet og møter som fører til økt kjennskap til landskap, historie og kultur, og dermed til tilhørighet. «Hær e æ» har vist at teater og kulturaktiviteter gir ungdom med innvandrerbakgrunn tilknytning til byen, mens Tromsø idrettsråds aktivitetsguider får innvandrerfamilier til å sende ungdommer til organisert idrett. Slike tiltak er viktige og må prioriteres for å skape tilknytning!

Trivsel for flere innbyggere i et ytterligere mangfold i nord er altså mulig. 2005-satsingen på nordområdene inviterte det globale samfunn til nord. En forutsetning for å skape utvikling basert på disse ideene er at samfunn i nord innser at selv nordlige samfunn kan preges av mistro mot det fremmede. Dette inngår i å styrke posisjonen til nordområdene globalt, og er en del av å skape utvikling i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse