Annonse
BØR TA DEL: Norge bør ta aktivt del i den videre utviklingen av sjøruten for ikke å gå glipp av en historisk strategisk mulighet når noe så sjeldent som en ny global sjørute åpner seg i vårt nærområde, skriver artikkelforfatterne. Her er forskningsskipet Professor Moltsjanov som seiler gjennom Nordøstpassasjen til Sibir. Arkivfoto: Rune S. Alexandersen

Nordøstpassasjen og den nordlige sjørute (NSR) – en historisk mulighet for Norge

Vi ønsker at det skal «bo folk i husan» langs sjøruten, og i likhet med dem som bor der ønsker vi fred og stabilitet.

I løpet av fem år er fraktvolumene langs NRS mer enn femdoblet med utsikter for fortsatt sterk vekst. Nordområdene skaper store muligheter for nye globale transportløsninger, men også utfordringer som må løses. Centre for High North Logistics (CHNL) er en del av Nord universitet, som ble etablert for å øke kunnskapen om logistikk i Nordområdene slik at norsk næringsliv og norske myndigheter kan finne løsninger og bidra til økt verdiskapning i nord. CHNL har kontorer i Kirkenes og  Murmansk, og er i dag blant verdens ledende fagmiljøer på bruken av den nordlige sjøruten mellom Asia og Europa.

Hvorfor er dette viktig? Norge er en havnasjon og en sentral økonomisk aktør i Nordområdene, som sammen med våre naboland har en regional økonomi på nær 1000 milliarder kroner. Vår nabo, Russland, utvikler for tiden store havne- og industrianlegg i forbindelse med sjøruten. Kina vil utvikle den til å bli en transportvei mellom Europa og Asia, og har i sin arktiske policy lansert i fjor definert  NSR som en utvidet del av deres Belt and Road Initiative (BRI). Vår strategiske plassering som første stopp i Vest-Europa for laster fra Asia via Nordøstpassasjen utgjør et stort potensial for Norge og norske aktører. Norge ønsker gjennom regjeringens Nordområdestrategi en bærekraftig utvikling av Arktis. Da må vi utvikle kunnskap om hvordan norsk næringsliv og norske myndigheter skal utvikle fremtidens transportløsninger i nord på best mulig måte.

I dag er interessen økende for den nordlige sjøruten, ikke minst fra asiatiske land. Kina vil gjerne ha med nordiske land på sin satsning, og er villig til å investere i infrastruktur. Store handelsnasjoner som Japan og Sør-Korea posisjonerer seg også i forhold til utviklingen og EU fremhever i sin ferske arktiske strategi sjøruten som del av en transportløsning mellom øst og vest sammen med eksisterende tog- og veitraséer. En ny jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes, som finske myndigheter nå vurderer, og en ny havn i Kirkenes kan bli en viktig del av et nytt europeisk transportnettverk, men dette krever at norske myndigheter også ser mulighetene.

I dag er utbygging av store olje-, gass- og mineralforekomster i Russland hoveddriveren for bruken av sjøruten. Russland satser stort på produksjon av flytende gass, LNG, i Nenets og på Yamal, og har fått med seg viktige europeiske aktører som franske Total. Som følge av denne satsingen forventer russiske myndigheter en økning av transporten langs sjøruten fra 20 millioner tonn i 2018 til 80 millioner tonn i 2024. En slik volumøkning har allerede skapt ringvirkninger på land i Norge. I den siste issesongen ble nær 20 millioner kubikkmeter LNG fra Yamal omlastet i 123 operasjoner over 7 måneder med Honningsvåg som støttepunkt og forsyningsbase med stor aktivitetsøkning i en lavsesong.

Vi har sett at interessen for transitt av containerskip gjennom den Nordøstpassasjen øker, med det kinesiske statsrederiet COSCO i spissen sammen med danske Maersk. COSCO, som er verdens største rederi, har nå en tilnærmet fast rute i sommersesongen.

CHNL er etablert for å bygge bro mellom næringsliv, akademia, organisasjoner og myndigheter, med målsetning om en felles satsning for bedre logistikkløsninger i nord. Det betyr utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene, spesielt med Russland, og på tvers av både nærings og offentlige aktører. Vi ønsker at det skal «bo folk i husan» langs sjøruten, og i likhet med dem som bor der ønsker vi fred og stabilitet. Folk i husene og skip på havet skaper den beste beredskapen langs ruta. For å få til dette må vi legge til rette for samfunns- og næringsutvikling gjennom forskning, utdannelse og kunnskapsformidling i tett samarbeid med næringslivet.

Norge bør ta aktivt del i den videre utviklingen av sjøruten for ikke å gå glipp av en historisk strategisk mulighet når noe så sjeldent som en ny global sjørute åpner seg i vårt nærområde. Vi må samle forskere, næringsliv og myndigheter på tvers av ulike disipliner og landegrenser, for å opparbeide den tverrfaglige fagkunnskapen som kreves. Det dreier seg om infrastruktur, miljøvern, lavere utslipp, kommunikasjon, beredskap, navigasjon, vær og urbefolkningenes utviklingsmuligheter i forhold til ruta. Vi må også utforske mulighetene for den lokale, regionale og nasjonale verdiskapningen som våre isfrie havner i nord kan bidra til både direkte og gjennom ringvirkninger. For ikke å bli akterutseilt må vårt land aktivt og på en positiv måte komme i posisjon for å bli med på den raske utviklingen som sjøruten åpner for.  

I den nye nordområdemeldingen som kommer neste år forventer vi at Norge gir dette arbeidet et forsterket fokus.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse