Norge har de siste årene investert store summer i den sivile beredskapen. Det fases nå inn nye AW101 redningshelikoptre på fastlandet som skal erstatte de meget slitne SeaKing-helikoptrene. Kystvakten får bygd tre nye kystvaktskip til erstatning for de gamle av Nordkapp-klassen. Disse kan ta med to av de svært moderne NH-90-helikoptrene (bildet) som nå endelig fases inn hos Kystvakten. Foto: Marius Vågenes Villanger, Forsvaret

Norge - en beredskapssupermakt i nord?

Vi ser en endring i aktivitetsmønsteret i nord som gjør at vi må tenke kritisk på hva vi trenger av beredskapsressurser i årene som kommer.

Det norske beredskapsapparatet har ansvaret for svært krevende sjø- og landområder i nord. Dette har vi fått belyst i to store redningsaksjoner den siste uken, den ene i Hinlopenstredet på Svalbard og den andre i indre Troms.  Redningen av 14 fiskere fra tråleren Northguider i mørke, snøbyger og kuling viste hvilken kompetanse vi har innenfor redningsapparatet. Den avslørte også samtidig kapasitetsbegrensninger når det gjelder eksisterende rednings- og oljevernberedskap på Svalbard.

Redningsaksjonen i indre Troms etter savnede utenlandske skigåere på topptur i skredfarlig terreng viser hvilket apparat som kan mobiliseres på kort varsel i nødetatene, i de frivillige organisasjonene og i Forsvaret. Den viste imidlertid også hvilken risiko disse utsettes for i søk og redningsaksjoner, og betydningen av god situasjonsforståelse og solide luftressurser.

Norge har de siste årene investert store summer i den sivile beredskapen. Det fases nå inn nye AW101 redningshelikoptre på fastlandet som skal erstatte de meget slitne SeaKing-helikoptrene.  Kystvakten får bygd tre nye kystvaktskip til erstatning for de gamle av Nordkapp-klassen. Disse kan ta med to av de svært moderne NH-90-helikoptrene som nå endelig fases inn hos Kystvakten.  Nærpolitireformen har bidratt til en bedre koordinering av redningsapparatet med bruk av spisskompetanse i alle ledd. Bistand fra Forsvaret til det sivile har blitt enklere.

De internasjonale studiene gjort i de såkalte Marpart-prosjektene koordinert av Nord universitet viser at ingen av de andre arktiske landene har investert så mye i redningsressurser som Norge. Vi kan derfor et stykke på vei kalle oss «en beredskapssupermakt i nord».

De samme studiene viser imidlertid også at beredskapsnasjonen Norge fortsatt har et stykke vei å gå.  Vi har historisk sett hatt den største sjøtrafikken i Arktis. Fiskeflåten har til alle tider søkt til nye fiske og fangstfelter i nord, og gjerne tatt sjanser, som vi ser i eksemplet Northguider.  Vi har et økende antall turister som kommer vinterstid, inspirert av flotte reklamebilder av nordlys og spektakulære toppturer. I Svalbard-området opplever vi at cruiseskipene blir stadig større, kommer tidligere og drar senere. Et tretti-talls nye ekspedisjonscruiseskip er under bygging, inklusiv to for Hurtigruten. Disse markedsføres som skip som skal gå i ekstreme og fjerntliggende områder, noen sågar til Nordpolen.

Vi ser en endring i aktivitetsmønsteret i nord som gjør at vi må tenke kritisk på hva vi trenger av beredskapsressurser i årene som kommer.  Spørsmålet er hvem som tar ansvaret. På fastlandssiden mangler vi politifolk i distriktene. Vi mangler ressurser til realistiske øvelser som kan gi den nødvendige erfaring i å møte større hendelser. En av de få fullskalaøvelsene i landet arrangeres i dag av Nord universitet i Bodø. Nord universitet har brukt store summer på øvelse Nord og på etableringen av NORDLAB- et øvings og testsenter for beredskap med spesiell fokus på nordområdene, heldigvis med god hjelp fra fylkeskommunen.  Det har siden 22. juli vært påpekt at vi mangler samvirkekompetanse, blant annet  i to utredninger i regi av Justis- og beredskapsdepartementet. Disse utredningene synes å ha blitt lagt i en skuff i departementet.

Det er karakteristisk at JBD som det ansvarlige beredskapsdepartement også har vært fraværende når det gjelder å kartlegge beredskapsbehovet  i lys av nye utfordringer. Dette har i stedet blitt gjennomført av den maritime næringen gjennom SARINOR-prosjektene. EU har finansiert et større innovasjonsprosjekt i regi av Hovedredningssentralen for Nord-Norge. Justis- og beredskapsdepartementet glimrer igjen med sitt fravær.

Redningsaksjonen i Hinlopen-stredet viste at de redningshelikoptrene vi har på Svalbard har sine avstands- og kapasitetsbegrensninger.  Det har også lenge vært påpekt at det mangler helikopterberedskap i Troms knyttet til politi- og brannutrykning, større ambulanseoppdrag og til søk og redningsaksjoner som dem vi har sett de siste dagene. Hva gjøres i Justis- og beredskapsdepartementet for å utløse de opsjoner vi har på ytterligere seks redningshelikoptre for å dekke disse hullene? Hva gjøres for å få klarlagt behovet for en mer solid oljevernberedskap på Svalbard vinterstid, blant annet gjennom å kontrahere et isgående kystvaktskip som Kystvakten lenge har bedt om? Dette er viktige spørsmål for alle næringer. I Regjeringens nordområdestrategi var sikkerhet og beredskap et prioritert satsingsområde. Er sikkerhet og beredskap et tema i forhandlingene på Gran?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse