Annonse
SPESIALSOLDATER: To norske spesialsoldater trener en avdeling fra den afghanske antiterrorenheten i Kabul. Foto: Ola Solvang

Norge går i krigen

Erna Solberg bør oppklare for offentligheten hva som egentlig er verdien av dette nye utenlandsoppdraget

Å blidgjøre vår viktigste allierte, USA, er altså den egentlige hensikten med Norges bidrag i krigen, ikke nødvendigvis reelt å styrke kampen mot IS.

Overraskelsen var stor da statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren plutselig innkalte til pressekonferanse for å fortelle om Forsvarets nye utenlandsoppdrag.

Norske spesialsoldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK) skal sendes til Jordan i en kontingent på ca. 60 soldater for å trene en lokal militsgruppe som kjemper i Syria.

Hensikten er å styrke kampen mot IS, og dette skal være Norges bidrag til den internasjonale alliansen i krigen mot den ekstreme terrororganisasjonen. Etter kun et hemmelig møte med den utvidede Utenriks- og forsvarskomiteen hadde regjeringen sendt Norge ut i krig igjen.

I etterkant av kunngjøringen om at Norge skal bidra med styrker til operasjonen «Inherent Resolve» har det blitt stilt en rekke kritiske spørsmål vedrørende dette oppdraget, som verken Forsvaret eller regjeringen har svart fyllestgjørende på.

Mange har sådd tvil om hvorvidt det folkerettslige grunnlaget regjeringen mener å ha, virkelig er til stede. I Afghanistan og i Irak ga disse landenes myndigheter grønt lys for at norske styrker kunne operere på deres territorium.

Dette er ikke tilfellet i Syria. Tvert imot har kunngjøringen blitt møtt med sterke protester fra regjeringshold i Syria.  

Den aller kraftigste kritikken har – overraskende nok – kommet fra en av forsvarssjefens egne, nemlig oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole. Til både Klassekampen og Aftenposten har Heier formulert en rekke argumenter mot et bidrag som han mener fort kan ende opp med å ha motsatt effekt av det som er målet.

Heier peker på at en syrisk militsgruppe oftest spiller på flere hester, de har kontakter med andre opprørsgrupper og kan skifte side når som helst det måtte passe seg, for eksempel hvis det er lønnsomt for dem.

Norge kan ende opp med å trene opp krigere som senere kan alliere seg med eller slutte seg til IS, uten at Norge har noen som helst kontroll.

Et annet aspekt knytter seg til måten norske spesialsoldater driver opplæring og trening på. Vi vet fra Afghanistan hvordan dette foregår. Det er ikke klasseromsundervisning FSK kommer til å drive med.

Det inngår i deres pedagogikk å øke elevenes kompetanse gjennom å lede dem i operativ, skarp strid. Dette skjedde med polititroppene i Kabul som var under norsk, militært treningsregime.

At dette også vil skje med den syriske militsen, fremgår av det mandatet regjeringen har presentert. I pressemeldingen datert 2. mai, som ligger på Forsvarsdepartementets nettsider, står det: «Det ligger i denne operasjonen at de norske styrkene har mandat til å kunne trene, rådgi og gi operativ støtte fra syrisk territorium dersom operasjonskonseptet krever det».

Norge skal altså bli deltaker i borgerkrigen i Syria.   Etter at vi først sendte spesialsoldater til Irak for å trene opp en sjiamilits, skal vi nå trene opp en sunni-milits i Syria. Vi yter altså treningsbistand til begge sider i denne blodige krigen.

Forutsetningen for at den syriske opprørsgruppen skal motta denne norske bistanden er imidlertid at de skal kjempe mot IS og ikke mot Assad. Og hvilken garanti har vi for at så vil skje? Absolutt ingen. Når nordmennene er ferdig med sin treningsbistand og trekker seg ut igjen, har vi null kontroll over hva som skjer.

Interessant nok mener også tidligere forsvarssjef Sverre Diesen at vi må påregne at «vår» syriske opprørsmilits kan skifte side. Til Aftenposten sier Diesen at dette er en pris vi må være villig til å betale: 

«Vi må venne oss til tanken på at vi muligens må bekjempe de samme menneskene i morgen, uten at det derfor er galt å bevæpne og trene dem i dag». (-) «Det kan være riktig fordi det er en god begrunnelse i seg selv å støtte våre viktigste allierte. NATO har ingen fremtid hvis ikke de oppfatter alliansen som et velfungerende rammeverk også for disse sikkerhetsproblemene».

Å blidgjøre vår viktigste allierte, USA, er altså den egentlige hensikten med Norges bidrag i krigen, ikke nødvendigvis reelt å styrke kampen mot IS.

Det kan umulig være ukjent for verken Forsvaret eller regjeringen at disse treningsbidragene gir uhyre uforutsigbare resultater. Etter at USA i ti år hadde trent opp den nye, irakiske hæren, slapp irakerne våpnene og flyktet som vettskremte harer da IS satte inn sin offensiv i Irak mot Mosul og andre byer.

Slik kunne IS lett erobre store territorier, med strategiske byer og verdifulle oljeinstallasjoner.  

Erna Solberg bør oppklare for offentligheten hva som egentlig er verdien av dette nye utenlandsoppdraget.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse