Fra Sjømatrådets stand på sjømatmessen i Brussel: Sjømatrådet fokuserer på opprinnelse og det kalde, klare og rene havet når sjømat fra Norge skal profileres ute i verden. Foto: Norges sjømatråd

Norge i verdenstoppen for bærekraftig sjømat

Her hjemme får sjømatnæringen kritikk for å ikke være bærekraftig nok. Ser vi på den norske sjømatnæringen med utenlandske øyne er vi kanskje best i verden. Det bør vi bruke til vår fordel i et globalt marked med stadig større konkurranse.

Her hjemme får sjømatnæringen kritikk for å ikke være bærekraftig nok. Ser vi på den norske sjømatnæringen med utenlandske øyne er vi kanskje best i verden. Det bør vi bruke til vår fordel i et globalt marked med stadig større konkurranse.

7-9 mai går en av verdens største sjømatmesser av stabelen i Brussel i Belgia. Messen tiltrekker seg over 26 000 besøkende fra 150 land. Dette er stedet der importører, eksportører og forhandlere fra hele verdikjeden møtes for å inngå avtaler om kjøp og salg av sjømat. Men hvordan skiller norsk sjømat seg ut i et hav av konkurrenter der utvalget og tilbudene er større enn noen sinne?

Svaret kan kort beskrives med : opphav, kvalitet og bærekraft. Norsk sjømat er internasjonalt anerkjent, Norge som sjømatnasjon har stor tillit og de fleste forbinder sjømat fra Norge med god, trygg og bærekraftig produksjon.

Om vi ikke er best i verden på bærekraft, så er vi i alle fall høyt oppe på pallen. Det kan vi være stolte av, og det vil vi også fokusere på når vi skal presentere norsk sjømat i Brussel.

Norge - et foregangsland

Norge består av 80 prosent hav, og havet spiller en avgjørende rolle i vår verdiskapning og velferd. I fjor var verdien av norsk sjømateksport på 99 milliarder kroner, noe som gjør fisk og skalldyr til Norges nest største eksportvare.

Norges sjømatråd jobber sammen med de norske sjømataktørene for å øke verdien av ressursene vi høster fra havet. Det gjør vi blant annet ved å øke kunnskapen og etterspørselen etter norsk fisk og skalldyr i inn- og utland.

Når vi markedsfører norsk sjømat og Norge som sjømatnasjon ute i verden bygger vi vår historiefortelling på tre grunnpilarer: de naturgitte fortrinnene som det rene, kalde og klare havet som gir fisken en ypperlig kvalitet, menneskene som gjennom generasjoner har bygd kunnskap og tradisjoner knyttet til havet og på bærekraftig produksjon. Bærekraft er en viktig dimensjon historiefortellingen, og særlig de unge konsumentene er stadig mer opptatt av hvor maten de spiser kommer fra og at den er produsert på en bærekraftig og forsvarlig måte.

Norsk kunnskap og teknologi er med på å gjøre oss fremst  i verden når det gjelder bærekraftig utøvelse av fiskeri og havbruk. Det sikres gjennom den norske modellen: et tett samarbeid mellom forskning, myndigheter og sjømatnæringen som jobber kontinuerlig og intenst for å stadig bli bedre.

Vi har strenge lover og reguleringer når det gjelder forvaltning og kontroll av fiskeressursene våre, fôrproduksjon, dyrevelferd, medisinbruk og miljøpåvirkning. Den totale fiskebestanden i Barentshavet er nå den beste på 50 år.  Siden 1987 er antibiotikabruken i lakseoppdrett redusert med 99,99 prosent per kilo laks produsert. Det betyr at 99,99 prosent av norsk laks har aldri fått antibiotika. Det betyr også at norsk laks er helt fri for antibiotika. Genmodifisert fôr-råstoff er forbudt i Norge, og Mattilsynet fører nøye tilsyn med alt innhold i fiskefôret. Når det gjelder oppdrettsfiskens ve og vel har laksen god plass å boltre seg på. Inne i havbruksmerden, der laksen bor, er det maksimalt 2,5 prosent fisk og 97,5 prosent vann. En ny rapport fra Fiskeri-direktoratet viser også at havbunnen under oppdrettsanleggene er bedre enn ryktene vil ha det til. Rapporten, som er basert på Miljøovervåkningen fra 2018, konkluderer med at tilstanden til havbunnen er god, eller meget god ved over 90 prosent av oppdrettsanleggene her til lands. I Rogaland har Norges første oppdrettsanlegg drevet på sol- og vindkraft nettopp sett dagens lys, langs kysten er helelektriske fiskebåter tatt i bruk. Samtidig er oppdrettsnæringen godt i gang med å elektrifisere sine lokaliteter, og de første helelektriske oppdrettsbåtene, forøvrig en norsk oppfinnelse, er satt på sjøen.

If Norway does it, it must be good

 «Pizza» skaper assosiasjoner til Italia, «hamburger» får oss til å tenke på USA. Når folk skal fortelle hvilket land de forbinder med «sjømat», svarer 41 prosent Norge. Det viser Sjømatrådets årlige undersøkelser som gjøres i rundt 30 land verden over. De uavhengige undersøkelsene har inkludert 200 000 mennesker de fire siste årene, og ser på alt fra forbrukertrender til holdninger til fisk og skalldyr og Norge som sjømatnasjon.

Undersøkelsene viser også at det globale omdømmet til norsk sjømat har økt betydelig de siste årene, og kan karakteriseres som sterkt. I tillegg sier nesten halvparten av deltakerne at de foretrekker sjømat fra Norge fremfor andre land. Mye av dette handler om at man har klart å bygge opp kunnskapen om og tilliten til Norge som sjømatnasjon og den fantastiske fisken vi leverer.

«If Norway does it, it must be good. I would buy it”, sa en av deltakerne på en  forbrukerundersøkelse som nylig ble gjennomført i USA. Utsagnet illustrerer godt vårt gode navn og rykte som sjømatnasjon.

I en annen stor undersøkelse fra 2018 kartla vi den norske oppdrettslaksens omdømme i flere europeiske land. Resultatet viser at selv om mediebildet av laksenæringen er noe kritisk, så er det store bildet positivt: Europeere flest forbinder Norge med en god og trygg oppdrettsnæring. Vi blir sett på som et miljøvennlig og vakkert land som verdsetter naturressursene våre, som har lite forurensning og en lang tradisjon og kunnskap om lakseproduksjon. Det kommer også frem at folk synes det er positivt for norsk oppdrettsnæring at vi har strenge lover og reguleringer, og at dette gir oss et konkurransefortrinn som sjømatnasjon.

Undersøkelsene peker på at når oppdrettsnæringen blir kritisert, er årsaken ofte mangel på kunnskap. De med minst kunnskap om næringen er de som er mest negative til oppdrett. Jo mer kunnskap folk har, jo mer positive er de og jo mer laks spiser de. Derfor er det desto viktigere å fokusere på kunnskap og bærekraft i markedsføringen.

Best i verden godt nok?

Norge som sjømatnasjon har et godt omdømme ute i verden, men vi må ikke hvile på det. For selv om vi i dag blir oppfattet som en nasjon som er god på bærekraftig fangst og produksjon av fisken vår, så har vi fremdeles en vei å gå. Sjømatnæringen må i enda større grad våge å være åpne og prate om utfordringer som fortsatt er der, som lakselus, rømninger, fiskejuks, fôr-råstoff, forurensning og CO2-avtrykk. For det å være en av de beste i klassen betyr neppe at det er godt nok.

I Norge har vi bestandig levd av og ved havet. I en innstilling fra Stortingets Næringskomite i 1815, vårt første Storting, ble det slått fast at  «Fiskeriene er og vil forhåpentligvis alltid forbli Norges viktigste gullgruve». Den gang visste de ingen ting om oljen vi skulle finne under havet eller hvilken stormakt vi skulle bli på den nye måten å høste fisk på – akvakultur. Men de visste at ressursene i havet var viktige. Sjømatnæringen lever av havet og har alt å tjene på at disse ressursene blir forvaltet på riktig måte. Skal vi opprettholde norsk sjømats gode posisjon ute i den store verden må vi  fortsette å utvikle Norge som havnasjon, som sjømatnasjon og  som verdensmester på havforvalting.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse