Rune Birger Nilsen, medlem i Norges Miljøvernforbund, stiller en rekke spørsmål til Sjømatråd-toppsjef Renate Larsen, etter hennes kronikk med påstand om at Norge er i verdenstoppen for bærekraftig sjømat. Her er Larsen på podier under en norsk-kinesisk konferanse i Shanghai i fjor. Foto: Sjømatrådet

Norge i verdenstoppen for bærekraftig sjømat - virkelig?

I beste propagandastil overøser Renate Larsen, adm. dir. i Norges sjømatråd, leserne med påstander i sitt innlegg 8. mai 2019. I beste fall er det her snakk om mangel på kunnskap eller så er det godt beregnet forretningsmessig propaganda. Jeg tar for meg en rekke påstander og stiller spørsmål og jeg håper Renate Larsen kan svare godt for seg. 

Påstand: «Her hjemme får sjømatnæringen kritikk for å ikke være bærekraftig nok. Ser vi på den norske sjømatnæringen med utenlandske øyne er vi kanskje best i verden».

Kan Renate Larsen underbygge påstanden? Hvilke utenlandske øyne mener at vi er best i verden? Og hvem er vi i denne sammenheng?

Påstand: «Men hvordan skiller norsk sjømat seg ut i et hav av konkurrenter der utvalget og tilbudene er større enn noen sinne? Svaret kan kort beskrives med: opphav, kvalitet og bærekraft. Norsk sjømat er internasjonalt anerkjent, Norge som sjømatnasjon har stor tillit og de fleste forbinder sjømat fra Norge med god, trygg og bærekraftig produksjon».

Kan Renate Larsen forklare hva hun legger i ordet bærekraft? Hva slags tillit menes her? Hvem er de fleste som forbinder Norge med trygg og bærekraftig produksjon? Og på hvilket grunnlag kan disse de få en oppfattelse av det?

Påstand: «Om vi ikke er best i verden på bærekraft, så er vi i alle fall høyt oppe på pallen. Det kan vi være stolte av». 

På hvilket grunnlag kan du hevde at vi er høyt oppe på pallen (like i nærheten av toppen av pallen) med hensyn på bærekraft?

Påstand: «Når vi markedsfører norsk sjømat og Norge som sjømatnasjon ute i verden bygger vi vår historiefortelling på tre grunnpilarer: de naturgitte fortrinnene som det rene, kalde og klare havet som gir fisken en ypperlig kvalitet, menneskene som gjennom generasjoner har bygd kunnskap og tradisjoner knyttet til havet og på bærekraftig produksjon. Bærekraft er en viktig dimensjon historiefortellingen, og særlig de unge konsumentene er stadig mer opptatt av hvor maten de spiser kommer fra og at den er produsert på en bærekraftig og forsvarlig måte».

Kan Renate Larsen utdype på hvilken måte tradisjonell kunnskapsbasert erfaring opparbeidet gjennom generasjoner kan knyttes opp mot oppdrettsnæringens såkalte bærekraftige produksjon?

Hva slags informasjon har de unge konsumenter fått som tilsier at de har fått et inntrykk av at oppdrettslaks og regnbueørret er produsert på en bærekraftig og forsvarlig måte?

Kan Renate Larsen forklare leseren hva som menes med «produsert på en forsvarlig måte»?

Påstand: «Norsk kunnskap og teknologi er med på å gjøre oss fremst i verden når det gjelder bærekraftig utøvelse av fiskeri og havbruk. Det sikres gjennom den norske modellen: et tett samarbeid mellom forskning, myndigheter og sjømatnæringen som jobber kontinuerlig og intenst for å stadig bli bedre».

Kan Renate Larsen dele sin kunnskap med leseren og forklare hva slags teknologi som anvendes for å bidra til at «vi» er fremst i verden når det gjelder bærekraftig utøvelse av havbruk?

Påstand: «Forskning, myndigheter og sjømatnæring jobber kontinuerlig og intenst for å stadig bli bedre.»

Kan Renate Larsen bekrefte at forskerne og myndighetene er enig i at Norge er fremst i verden når det gjelder bærekraftig utøvelse av havbruk?

Påstand: «Vi har strenge lover og reguleringer når det gjelder forvaltning og kontroll av fiskeressursene våre, fôrproduksjon, dyrevelferd, medisinbruk og miljøpåvirkning».  

Kan Renate Larsen opplyse leserne om hvilke sentrale norske og internasjonale lover og reguleringer som anvendes for å ivareta hensynet til dyrevelferd, medisinbruk og miljøpåvirkning? 

Påstand: «Når det gjelder oppdrettsfiskens ve og vel har laksen god plass å boltre seg på. Inne i havbruksmerden, der laksen bor, er det maksimalt 2,5 prosent fisk og 97,5 prosent vann. En ny rapport fra Fiskeri-direktoratet viser også at havbunnen under oppdrettsanleggene er bedre enn ryktene vil ha det til. Rapporten, som er basert på Miljøovervåkningen fra 2018, konkluderer med at tilstanden til havbunnen er god, eller meget god ved over 90 prosent av oppdrettsanleggene her til lands».

Kan Renate Larsen henvise til hvor det står at oppdrettsfisken har god plass å boltre seg på? Og har oppdrettslaksen frivillig flyttet inn i merdene i og med at du hevder at de bor der?

Er Renate Larsen fornøyd med at alt organisk avfall, medisiner, kjemisk avfall og ulike plaststoffer og grunnstoffet Fosfor slippes urenset rett ut i sjøen? Kan du vise til de rykter som viser til at havbunnen under oppdrettsanleggene er dårligere enn de faktiske forhold?

Påstand: «Undersøkelsene viser også at det globale omdømmet til norsk sjømat har økt betydelig de siste årene, og kan karakteriseres som sterkt. I tillegg sier nesten halvparten av deltakerne at de foretrekker sjømat fra Norge fremfor andre land. Mye av dette handler om at man har klart å bygge opp kunnskapen om og tilliten til Norge som sjømatnasjon og den fantastiske fisken vi leverer».

“If Norway does it, it must be good. I would buy it”, sa en av deltakerne på en forbrukerundersøkelse som nylig ble gjennomført i USA. Utsagnet illustrerer godt vårt gode navn og rykte som sjømatnasjon.

Er Renate Larsen enig i at det er vanskelig for en kunde i utlandet å etterprøve de ensidige påståtte sannheter som kommuniserer frem om oppdrettsnæringen?

Kan Renate Larsen bekrefte at problemstillingene knyttet til oppdrettsnæringen i Norge blir kommunisert frem til kundene i utlandet (rømninger, medisinbruk, urenset biologisk avfall dumpes i sjøen, grunnstoffet fosfor dumpes i sjøen, andre næringssalter dumpes i sjøen, sykdommer i merdene, lakselus, skottelus, enormt forbruk på rensefisk, høy dødelighet i merdene, misdannelser, ulike typer plastavfall mistes eller slippes ut i sjøen, dårlig fiskevelferd, andre arter beiter rundt merdene og blir misdannet.

Påstand: «Vi blir sett på som et miljøvennlig og vakkert land som verdsetter naturressursene våre, som har lite forurensning og en lang tradisjon og kunnskap om lakseproduksjon. Det kommer også frem at folk synes det er positivt for norsk oppdrettsnæring at vi har strenge lover og reguleringer, og at dette gir oss et konkurransefortrinn som sjømatnasjon.

Kan Renate Larsen bekrefte at Norge følger EUs Vanndirektiv?  Henvis gjerne til de aktuelle lover.

Påstand: «Undersøkelsene peker på at når oppdrettsnæringen blir kritisert, er årsaken ofte mangel på kunnskap. De med minst kunnskap om næringen er de som er mest negative til oppdrett. Jo mer kunnskap folk har, jo mer positive er de og jo mer laks spiser de. Derfor er det desto viktigere å fokusere på kunnskap og bærekraft i markedsføringen».

Kan Renate Larsen bekrefte at de spørsmål som jeg har stilt i dette innlegg er basert på mangel på kunnskap og dermed klassifiseres som negativ?

Da ber jeg Renate Larsen om å svare på mine spørsmål i dette innlegg, slik at leserne kan få tilført mer kunnskap om oppdrettsnæringen.

  • «Med lov skal land byggjast og ikke med ulov øydast»: Kong Magnus Lagabøte 1274.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse