Annonse
Hva er Norges og EUs posisjon til Kina? Handel for fred? Det er flott at norsk oppdrettslaks får innpass i verdens største enkeltmarked. Men Norge er langt mer avhengig av en god og varig relasjon til nabolandet Russland, skriver Bente Aasjord. Bildet er fra frihandelsforhandlingene med Kina i 2017. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Hvorfor sanksjonerer ikke Vesten og EU Kinas brudd på folkeretten? 

Parallelt med at Kina blir mer autoritært og åpent bryter folkeretten, bygger Norge stadig bredere samarbeid med landet. Samtidig eskalerer mistilliten mellom Russland og Vesten. Siste omdreining i denne utviklingen er at USAs president Donald Trump nylig sa opp atomavtalen som forbyr mellomdistanseraketter i Europa. NATOs 29 medlemsland var raskt ute med sin fulle støtte til Trump. Russland svarte med samme mynt. Hvor lenge skal Norge, EU og NATO holde Russland i fryseboksen etter at landet brøt folkeretten overfor Ukraina i 2014?

– Sanksjonene mot Russland var aldri ment å være permanente. Før eller siden må spørsmålet om å oppheve dem komme opp, uttale Kåre Willoch, tidligere statsminister for Høyre til Klassekampen i desember 2018. I mars 2017 tok han også til orde for det samme: At NATO og EU burde gi opp sanksjonene mot Russland fordi det ikke er realistisk å forvente at Russland ville gi opp Krim (VG).  

Men Solberg-regjeringen og stortingsflertallet insisterer på å kjøre USAs, NATOs og EUs harde linje overfor Russland. Det forsterker et mønster som fraviker tidligere og selvstendige posisjoner Norge har tatt som NATO-land, både i form av tilbakeholdenhet og som brobygger: Det første er basepolitikken, som formelt fortsatt gjelder. Men dagens praksis sår stadig mer tvil om hvorvidt basepolitikken er reell. Brobyggerrollen ble utviklet gjennom offisielle besøk til Sovjetunionen på 1950- og 1960-tallet, hhv av statsminister Einar Gerhardsen og forsvarsminister Otto Grieg Tidemand. Sistnevnte var den første forsvarsminister fra et NATO-land som besøkte lederne i Kreml. Norge var budbringer og forsoner. Dette åpnet opp for et avgjørende norsk/sovjetisk samarbeid på andre områder, ikke minst fiskeriforvaltningen i Barentshavet: «Under jernteppet» og før havrettstraktaten var ferdigforhandlet, opprettet Norge og Sovjetunionen i 1975 den blandende norsk/sovjetiske fiskerikommisjonen for forvaltningen av de felles fiskebestandene i nord. Dette samarbeidet gjelder fortsatt. Det er det aller viktigste, tetteste og lengst varende samarbeidet mellom våre to land.

I dag er det EU-landet Finland som utøver en selvstendig brobyggerrolle overfor Russland: På finsk initiativ har landet flere ganger etter Krim-krisen hatt besøk av Putin, bl.a. for å markere hundreårsjubileet for Finlands uavhengighet fra Russland i 2017. Hver gang NATOs, EUs og stortingsflertallets Russlandspolitikk utfordres, begrunnes opprettholdelsen av sanksjonene med Russlands brudd på folkeretten. Det har fått Putin og Russland til å vende seg stadig mer mot Kina, også gjennom militært samarbeid; både en felles flåteøvelse i Østersjøen i 2017 og gigantøvelsen Vostok-2018, den største russiske øvelsen på 40 år, iflg. NRK. Russland har lenge trappet opp sin militære aktivitet. Men etter sanksjonene har militærøvelsene i Russland og Europa blitt flere og større. «Effekten av å skremme hverandre er at begge parter stadig øker sin egen stridsevne. Det er det som kalles et sikkerhetsdilemma, sa Tor Bukkvoll ved FFI til Nrk (2017). Den gjensidige tilbaketrekkingen av atomavtalen mellom USA og Russland har brakt mistilliten til nye høyder. Hva blir neste trekk?

«Vi lever i lealause tider», sa Knut Arild Hareide i høst. Det er sant: I internasjonal politikk er «den nye kalde krigen» for lengst etablert som begrep. I intervjuet med Klassekampen påpekte Kåre Willoch også at et Russland som holdes nede økonomisk ikke er i Norges interesse. Siden da har konflikten mellom NATO og Russland eskalert. Selv om det verste ikke skjer, blir også viktige norsk/russiske relasjoner lealause: Da sanksjonene mot Russland ble innført, stoppet Russland all import av norsk fisk. Før det var Russland Norges største enkeltmarked for fiskeeksport. Et forverret forhold mellom Vesten og Russland kan skade Norge langt mer; økt spenning, svekket tillit og samarbeid i nordområdene, inkludert fiskerisamarbeidet i Barentshavet. Det er dette marine økosystemet som i hovedsak gjør Norge til verdens tiende største fiskerinasjon i volum (uten oppdrettsfisk). Men dette er underkommunisert i Norges nye storsatsing på en «Havstrategi». Nå nærmer vi oss et punkt der det arktiske samarbeidet kan bli skadelidende: Hva er Norges handlingsrom som fiskerinasjon dersom de norsk/russiske relasjonene i nord fryses? 

Noen ganger er det nødvendig å svare, også når en stormakt bryter folkeretten. Men hvorfor reagerer ikke Vesten, EU og Norge på Kinas mange og grove brudd på folkeretten? President XI Jinping har innført et digitalt diktatur som i praksis overvåker og fratar innbyggernes ytringsfrihet, blant annet. Dette blir for øvrig utdypet i ny Urix-satsing på Nrk TV som starter denne uka. Kinas folkerettslige brudd gjelder også overfor nabolandene: I 2016 tapte Kina i en voldgiftsdom i Haag, som slo fast at landet brøt folkeretten i en havrettskonflikt med Filippinene, uten at Kina endrer posisjon. Hva er Norges og EUs posisjon til Kina? Handel for fred? Det er flott at norsk oppdrettslaks får innpass i verdens største enkeltmarked. Men Norge er langt mer avhengig av en god og varig relasjon til nabolandet Russland. Vi trenger tøvær. Og en selvstendig utenrikspolitikk. Ikke hengivenhet overfor tidenes mest uforutsigbare amerikanske president.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse