Annonse
NY KURS: Justisminister Anders Anundsen har endret kursen for Norge når norske myndigheter nå er på flyktning-shopping i Middelhavsområdet, mener samfunnsredaktør Lasse Jangås.

Norge på flyktning-shopping

Er det egentlig jobbintervjuer flyktningene må gjennom hos norske myndigheter? Må de ha med cv'en og noen referanser for å slippe inn?

Sjokk. Vemmelse. Forakt. Følelsene kommer av seg selv ved synet av hvordan myndighetene i Ungarn, Tsjekkia og Slovakia opptrer under flyktningkrisen.

Så leser jeg plutselig hva Norge holder på med om dagen.

De østeuropeiske statene Tsjekkia og Slovakia må nå tvinges av EU til ta inn noen få syriske flyktninger, men har krevd at de må være kristne. Ikke muslimer. Det er altså ikke mer enn 47 år siden 1968, da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia etter Praha-våren, og mange titalls tusener tsjekkere flyktet til tryggheten i Vesten. Er alle de fire flyktningbølgene fra landet etter etableringen i 1918 glemt?

Og hva med Ungarn, som stenger desperate flyktninger ute med sylskarpe piggtrådgjerder og truer dem med lange fengselsstraffer om de likevel kommer inn? Nå nekter landets autoritære regjering å godta EUs krav om at landet må ta imot flyktninger.

Slik lukker ungarske myndigheter øynene for parallellen til 1956, da Sovjetiske styrker trampet inn i landet deres og 200.000 ungarere flyktet i desperasjon til friheten i vest.

Var det ikke nettopp disse landene som ba EU på sine knær om medlemskap etter jernteppets fall? Og ble de ikke mottatt med åpne armer i fellesskapet og fikk stor økonomisk støtte fra EUs fond? Ble de ikke møtt med solidaritet og åpne grenser til resten av unionens arbeidsmarkeder?

Ungarns 175 kilometer lange piggtrådgjerde langs grensen er blitt et symbol på flyktningkrisen, på skammen deler av Europa påfører seg selv i disse dager. Og ikke minst er det symbolet på en gryende og skummel splittelse i Europa, og på unionen som er i ferd med å miste sin legitimitet og sitt grunnlag.

Tyske myndigheter er et av få unntak, men ikke en gang Europas største nasjon kunne klare alt alene. I mangel på nok solidaritet fra det øvrige Europa, måtte også Tyskland til slutt gjøre noe for å bremse inntaket. De vil ta imot 500.000 asylsøkere i året, men når de står så alene, blir trykket for gigantisk. Alle vil dit.

Men også svært mange tyske privatpersoner viser storhet nå. Bedriften Mutanox i Berlin produserer piggtrådgjerder, men forleden takket ledelsen bestemt nei til en stor bestilling fra ungarske myndigheter, verdt 500.000 Euro.

– Jeg kan jo ikke la en flyktning som ikke eier annet enn det han har på seg og som bærer et barn på kroppen, løpe gjennom NATO-piggtråd. Flyktningene er alt annet enn kriminelle. De er harmløse mennesker som løper for livene sine, sier daglig leder Talat Deger.

Men hva med Norge? Hvordan opptrer norske myndigheter? I fjor høst oppnådde vi internasjonal berømmelse da vi sa nei til FNs forespørsel om å ta imot 123 syke syrere på flukt, nettopp fordi de var syke. Vi ville ha de friske, som ga oljenasjonen lavere utgifter.

Og i dag? Akkurat nå er det norske Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) i Tyrkia for å plukke ut 200 av de 8000 kvoteflyktningene Norge skal ta imot i løpet av de neste tre årene. I tillegg til barne- og kvinneperspektivet, opererer Imdi nå for første gang etter justisminister Anundsens pålegg om et «integreringsperspektiv».

Det viser seg at «personer med utdanning og yrkeserfaring som er relevant for norsk arbeidsliv skal prioriteres».

Avslag skal imidlertid gis de som faller inn under det farlig vage begrepet «uønsket atferd og holdninger». Etter Anders Anundsens egen opptreden det siste året, blir selvsagt formuleringen lett å ironisere over, men nylig hjemkommet Imdi-fagdirektør Kofi Amankwah skjærer gjennom tåka og sier det rett ut når VG spør hva dette egentlig betyr:

– Vi har større fokus på hva vi er ute etter.

Er det da egentlig jobbintervjuer flyktningene må gjennom hos norske myndigheter? Må de ha med seg cv’en og kunne oppgi noen gode referanser fra de utbombede områdene de kommer fra?

Norsk flyktning-shopping i Middelhavsområdet har altså endret vår kurs under Anders Anundsen, for hovedspørsmålet til mange desperate mennesker i stor nød er slett ikke hva Norge kan gjøre for dem:

– Spørsmålet er hva du kan gjøre for Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse