Annonse
Over 3400 motstandere av gruveprosjektet har ifølge Natur og Ungdom skrevet seg på en liste for å delta i sivil ulydighet mot avfallsdumpingen. Da begynner dette å ligne på Alta-aksjonen for 40 år siden, skriver Kåre Nordgård. Bildet viser en demonstrasjon i regi av Redd Repparfjorden. Foto: Oddgeir Isaksen

Norge taper anseelse i Repparfjordsaken

Regjeringen ga i høst endelig driftstillatelse til selskapet Nussirs planlagte kobbergruve i Kvalsund i Finnmark. Gruveslammet skal dumpes i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden, og det er beregnet at 17 lastebillass skal tømmes ut i fjorden hver time mens utvinningen pågår. Diskusjonen går høyt om hvor mye dette vil ramme livet i havet og på land. Frontene er steile mellom de som bagatelliserer påvirkningen, og naturvernere som mener dette er rasering av en sårbar arktisk natur.

Men hva med de «myke verdier» som går tapt i Repparfjorden, de som ikke lar seg måle, men som likevel kan få stor betydning for nasjonen Norge?

Norges anseelse i utlandet vil uten tvil skades. Ifølge Naturvernforbundet tillater bare fem land i verden i dag dumping av gruveslam i havet, og regjeringen vil altså ha oss med i denne lite ærefulle klubben. EU avsluttet siste sjødeponi i 2003, og land som Kina, USA, Brasil og Canada har i praksis avsluttet all dumping. Utenlandske medier har også gitt bred negativ omtale av Norges planer om å bruke fjorder som avfallsdeponi. The Guardian hadde i 2014 en lang artikkel om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. The Independent og The Barents Observer har også skrevet om gruvedeponiet i Repparfjorden. Sky News og til og med Al Jazeera har hatt oppslag om saken. Russland burde også være interessert siden tidevannsstrømmene utenfor Repparfjord er sterke og vil føre kvikksølv og andre gifter til kanten av Barentshavet, vårt felles matfat. Fiskeribladet skriver også i et oppslag at negative omtaler i utlandet kan få betydning for norsk fiskeeksport.

Norges anseelse som naturvernnasjon vil lide. Vi vil gjerne fremstå som forbilde for andre nasjoner når det gjelder ren luft, rent hav og politikere som virkelig tar vare på naturen både for nåværende og fremtidige generasjoner. Oslo ble i 2019 utnevnt til «Grønn hovedstad» i Europa, og vår statsminister sto nylig i FN og bad Brasil om å verne om regnskogen. Hun snakket også om viktigheten av rene hav. Like etter kom hun hjem og gav tillatelse til slamdumping i Repparfjorden, 1800 km nord for Oslo! President Bolsonaro i Brasil vil nok ved neste korsvei kunne be Statsministeren om å dra hjem og passe på egne fjorder. Det samme vil kanskje russerne også gjøre når Norge klager over røykskyene fra fabrikkene i Nikel.

Det er norsk ungdom som fører an i klimakampen og det er ungdommen som har engasjert seg mest i motstanden mot dumping av gruveslam. Alle politiske ungdomspartier, unntatt Unge Høyre og FpU, har gått mot dumpingen. Formannen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, har sågar sagt han vil lenke seg fast som det ble gjort under Alta-aksjonen. Regjeringen har overkjørt ungdommens naturvernere både i saken om oljeboring ved Træna-revet, ved tildeling av en mengde oljeletings-lisenser i nord og ikke minst i kampen for hvordan vi skal unngå klimakatastrofe. Hva med ungdommens tillit til at Norge fortsatt skal være en nasjon som tar vare på vår natur?

Samene i området har fra første dag vært motstander av kobbergruveprosjektet. Gruveområdet vil berøre både kalvingsområder og trekkruter for reinen om våren. NRK viste for en tid siden sakte-TV fra akkurat denne trekkruten der reinen skal ned til havet og svømme over til Kvaløya. Både Sametinget og Norske Samers Landsforbund er mot på grunn av konsekvensene for reindriften. Presidenten i Sametinget, Aili Keskitalo, kalte nylig i sin nyttårstale tillatelsen til gruvedrift: «Et alvorlig angrep mot samisk kultur og næring» og sa: «Jeg beklager de hensynsløse vedtakene til regjeringen». Sterk kost fra samenes leder!

Urfolk er beskyttet av nasjonale og internasjonale konvensjoner og lover. Deres organisasjoner har forbindelser over nasjonalgrensene og overgrep i ett land vil få stor internasjonal oppmerksomhet. Etter Alta-utbyggingen har samenes forhold til storsamfunnet vært problematisk. Hvis gruveprosjektet i Kvalsund tvinges gjennom, vil forholdet neppe bli bedre.

Repparfjorden er nasjonal laksefjord. Det er Stortinget som har opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder for å gi våre viktigste laksebestander et særskilt vern. Laksebestandene som inngår i ordningen skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene.

Nå foreslår altså regjeringen et omfattende inngrep midt i en av de vernede fjordene. Hvilken tillit kan laksefiskere og naturvernere ha til at Norge som nasjon overholder sine egne vedtak og ikke bøyer av når pengeinteresser og arbeidsplasser står på spill?

Over 3400 motstandere av gruveprosjektet har ifølge Natur og Ungdom skrevet seg på en liste for å delta i sivil ulydighet mot avfallsdumpingen. Da begynner dette å ligne på Alta-aksjonen for 40 år siden, der 600 politifolk måtte til for å klippe lenker og arrestere godt over 800 naturvernere. En aksjon som må ha kostet den norske stat millioner av kroner i tillegg til negativ omtale over hele verden. Er regjeringen virkelig villig til å gå så langt for noen få og usikre arbeidsplasser i Finnmark, eller er det gått så mye prestisje i saken at det er for sent å snu? I så fall vil det være en ulykke både for naturen og for Norge som nasjon!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse