Annonse
PENGEMAKTEN: Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen har fått mye kritikk for ansettelsen av ny sjef for Oljefondet. Foto: Terje Pedersen/ANB

Norges Bank kan ha ødelagt noe med større verdi enn oljeformuen

Norges Bank bidrar aktivt til å rive ned den viktigste kapitalen i samfunnet - tilliten.

Nicolai Tangen er nå formelt ansatt som sjef for det norske oljefondet. Tangen har samtidig fått tillatelse fra Norges Bank til beholde sitt eierskap i hedgefondet Ako Capital, der han har bygd opp sin milliardformue. Han skal også, ifølge VG etter eget ønske, slippe å betale skatt i Norge av utbyttet fra Ako Capital.

Særbehandlingen Norges Bank har gitt Tangen, er oppsiktsvekkende. Hva er sannsynligheten for at private fond hadde akseptert tilsvarende vilkår ved en ansettelse av Tangen? Den er lik null.

Gjennom prosessen som har ledet fram til ansettelsen av Tangen kan Norges Bank være i ferd med å svekke immaterielle verdier i det norske samfunnet, som langt overstiger den oljeformuen Tangen skal forvalte.

At dette har utspilt seg midt i en økonomisk krise for landet, der forskjellene mellom de som har mye penger og de som ikke har penger øker enda mer, gjør saken enda mer urovekkende. Norges Bank synes å ha beleiret seg i en slags lydtett bunker, der ingen signaler trenger gjennom. Dermed er man ute av stand til å forstå den symbolske sprengkraften i egne feilvurderinger.

Norges Bank har ansatt en person de mener der den beste til å få den norske oljeformuen til å vokse. Samtidig har Norges Bank gitt slipp på sentrale verdier det har vært bred oppslutning om langs hele den politiske aksen i Norge. Mye av den sterke tilliten som Norges Bank bygde opp under Øystein Olsens forgjengere, gjennom klok forvaltning av reglene finansdepartementet utarbeidet, er i ferd med å bli kastet overbord.

Hvem hadde vel, for få uker siden, kunne forestille seg at sentrale aktører i og rundt Norges Bank, skulle fremstå som ivrige forsvarere av skatteparadiser som står på EUs svarteliste? Og trekke på skuldrene av stater som er spesialdesignet for å unndra beskatning og akkumulere overskudd for den globale finanseliten? I dyrkelsen av Tangen som en slags finansiell guddom, har Norges Bank mistet mesteparten av sitt etiske kompass. Hvordan skal dette kunne repareres?  Kanskje vil skaden vise seg å være uopprettelig.

Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen er kanskje den som har uttrykt det mest presist; ansettelsen av Nicolai Tangen er en eneste lang ydmykelse for et land som har vært kjent for uhildede tjenestemenn og nøktern forvaltningskultur.

Norges Bank insisterer altså på at Tangen skal bli sjef for Oljefondet, uten å flytte formuen sin hjem og plassere investeringene sine på Oslo Børs.  At det vil det oppstå helt uakseptable interessekonflikter mellom Tangens private formue, og de investeringene Statens Pensjonsfond skal gjøre, synes ikke å plage Norges Bank.

Man bør ha forståelse for at et tilbaketog vil være smertefullt. Det har jo gått prestisje i saken, og noen vil måtte tape ansikt hvis det skjer. Men representantskapet i Norges Bank har fortsatt en mulighet til å opptre klokt og redde situasjonen. I så fall gjør de Norge en tjeneste. Man kan fortsatt bare håpe de opptrer selvstendig, og tar inn over seg hva som står på spill.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse