Annonse

Norges Fiskarlag kan ha utspilt sin rolle

Tiden da Norges Fiskarlag bestemte retningen i norsk fiskeripolitikk, ser ut til å være over.

Flere erfarne tillitsvalgte i Norges Fiskarlag frykter at organisasjonen kan gå i oppløsning. Det kommer til utrykk i denne ukas utgave av av fiskeriavisen «Kyst og Fjord». Det er i såfall sluttpunktet for en utvikling vi har sett lenge. Fiskerne har blitt så rike at båndene til egen bankkonto har blitt sterkere enn den gamle samfunnskontrakten med bygdene langs kysten.

Fiskarlaget Nord, delen av Norges Fiskarlag som organiserer kystfiskerne i Troms og Finnmark, hadde årsmøte tidlig i september med kvotepolitikken øverst på dagsorden. Møtet var godt forberedt med grundige og saklige saksforelegg, supplert med faktabaserte innspill fra Norges Fiskerihøyskole.

For en observatør fremsto debatten som saklig og balansert. Vedtakene som ble gjort signaliserte at Fiskarlaget Nord ønsker en moderne og lønnsom fiskeflåte. Men at den må ha en differensiert struktur, som sikrer geografisk spredning og selveiende fiskere. Frykten er at en stadig større del av kystfiskeflåten rent faktisk blir havfiskefartøy med eierskap langt utenfor Nord-Norge.

Leder i Fiskarlaget Nord, Roger Hansen, advarte mot tendenser til «offensiv formuesoppbygging» blant rederne. Og en utvikling der redere fra store kystfiskefartøy med ambisjoner om å øke sine andeler av fellesskapets ressurser, får diktere hva kystfiskerne skal mene. Fartøyene disse rederne disponerer, er nå 3-4 ganger større enn de gamle «ferskfisktrålerne» - og de var regnet som havfiskefartøy.  

Nordland Fylkesfiskarlag valgte en annen framgangsmåte på sitt årsmøte. Sakforelegget om kvotepolitikken var syltynt, og leder Jan Fredriksen i Nordland Fylkesfiskarlag, gikk til frontalangrep på Fiskarlaget Nord. Han fikk full støtte av den mest høylytte av talsmennene for «stor kyst», Einar Helge Meløysund. Her ble samarbeidet som Fiskarlaget Nord har søkt med Kystfiskarlaget og fiskeprodusentens organisasjoner, kritisert i fordømmende ordelag. 

I tillegg har representanter for Nord-Norges-avdelingen til Fiskebåtredernes Forbund refset Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson Cecile Myrseth. Det har ikke falt i god jord at Myrseth har meninger om fordeling av kvoter. Hun blir forøkt marginalisert og redusert til å være «regionalpolitiker». Dette viser en manglende forståelse for politiske prosesser, og tyder på at de norske fiske-rederne er i sterk utakt med samfunnet rundt seg.  Som stortingsrepresentant representerer Myrseth fellesskapet, og fisken tilhører som kjent fellesskapet.

Med dette som opptakt til landsstyremøtet i Norges Fiskarlag, i slutten av oktober, ser vi klare tegn til kollaps og oppsplitting i det som en gang var et mektig redskap i kystpolitikken. Det som kan skje er at havfiskeiteressene, inkludert store kystfartøy,  slår seg sammen i en organisasjon. Mens kystfiskeinteressene samler seg i en annen.

Den brede modellen og nyorienteringen i Fiskarlaget Nord, med inkludering også av fiskekjøpere i konkrete saker, har gitt nye muligheter til å søke bredere allianser for å få politisk gjennomslag. Trolig peker det også fremover mot et mulig regjeringsskifte i 2021.

Og som Nordlys har påpekt i en leder 20.juni: Med de pågående konfliktene kan ikke politikerne lenger lene seg tilbake, og la det som engang var brede kompromisser i Norges Fiskarlag danne grunnlag for nasjonal forvaltning av fellesskapets ressurser.

Kompromissenes tid i Norges Fiskarlag ser ut til å være forbi. Det kan ha sine fordeler. Dersom det fører til at politikerne selv må ta jobben med å avveie interesser og foreta veivalg. Det har potensial til å gi økt folkevalgt kontroll med hvordan fellesskapets ressurser forvaltes.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse