Annonse
Det som hittil er batterielektrifisert på verdensbasis er en forsvinnende liten del av totalbehovet. Det har allerede skapt problemer ifm. råstofftilgangen for batteriproduksjonen. Multipliser dette med tusen, og tenk over konsekvensene, skriver Eivind Sivertsen. (Foto: Colourbox)

Batteridrevet tungtransport? Gang med tusen - og tenk på konsekvensene

Stambanen gjennom Nord-Norge er som helhet Norges viktigste samferdselsprosjekt noensinne, fordi unnlatelse eller ytterligere forsinkelse av byggingen vil gi så svære skadevirkninger for landet.

Norges viktigste jernbane - stambanen gjennom Nord-Norge. Begrepet vil om ganske få år vise seg å være korrekt.  Ingen av Norges eksisterende baner - med et unntak for Ofotbanen - kommer til å være så savnet som nettopp stambanen gjennom Nord-Norge.  Når jeg sier 'savnet', betyr det bare at jeg ikke tror at en del sentrale norske politikere klarer å kvitte seg med sin ekstreme nærsynthet.  Vi har hatt vidsynte politikere i Norge også, men det begynner å bli lenge siden.

Der er lite plass igjen i sør-Norge for økning av sjøbasert oppdrettsnæring, samtidig som en høyere sjøtemperatur der, gjør fisken mer sårbar for sykdommer.  Når klimaet ytterligere driver sjøtemperaturen opp, vet vi følgende:  Produksjonsøkningen av oppdrettsfisk vil nesten i sin helhet skje i nord.  Med stigende temperaturer også her, presses næringen stadig lengre mot nordøst.  (Dette selvsagt forutsatt at klimaendringene ikke forandrer mønsteret i havstrømmene, noe som forhåpentlig ikke skjer over natta).

Sammen med hvitfisk, all annen sjømat og annet gods, skal denne langt større godsmengden da fraktes bort fra Finnmark og Troms med utslippsfri transport, for ikke å rammes av straffegebyrer fra vår største handelspartner, noe EU har lovet skal skje fra 2030.  NRK tekst-TV informerte 7. okt iår at EU, med knapt flertall hadde vedtatt utslippsreduksjon på 60% i 2030, relatert til 1990.  (Alternativet var 55%).  Godsfrakt tilbake til Troms og Finnmark blir naturligvis også dyrere, da samme påslag vil ramme her, men dette treffer bare oss i nord.

Hva skjer da med de politiske partiene som - gjennom sin innbitte motstand mot jernbane i nord - blir skyld i Norges store tap på sin sjømateksport?  Uten verken master- eller bachelorgrad i spåmannskunst, vil jeg tro at disse partiene plutselig blir balansekunstnere på sperregrensen.  Velgerne vil ikke bli nådige når de skjønner hvem som er årsaken til befolkningens velferdsreduksjoner, og har holdt velgerne for narr gjennom årrekker.

Og det er faktisk ikke så mange år igjen til den dagen.

Vi vet, og har visst det lenge, at selv dieseldrevet jernbane frakter godset - tonnkilometer mot tonnkilometer - med ca 1/3 av utslippet av det veitransport gjør.  Kilde:  Jernbanedirektoratet.  At vår samferdselsminister tror han vet bedre, er - i første omgang - hans problem.  Realitetene ser vi i Johann Stamm's artikkel i Nordlys/ND  7. og 8. okt: “Rapport om bærekraftig transport snur fysikken på hodet”.

Med jernbane blir nødvendig lastebiltransport langt kortere, noe som tilsier at vi kan nytte lettere biler mellom produksjonssted og omlasting.  Om turfrekvensen blir høyere, blir likevel totalbelastningen og veislitasjen mindre.  Dette betyr også at vi langt tidligere har el-biler i drift her.  Elektrifisering av den aller tyngste og lengste veitransporten vil ta mye lengre tid.  Men jernbanen må selvsagt elektrifiseres, på en eller annen måte.  Mest energieffektiv er de gammeldagse kjøreledningene, men må selvsagt vurderes mot dyrere utbygging.  Hybridsystemer kan bli svaret.

Skal vi forøvrig se på denne elektrifiseringen av tungtransport på veiene, må vi ha klart for oss at det som hittil er batterielektrifisert på verdensbasis, er en forsvinnende liten del av totalbehovet.  Det har allerede skapt problemer ifm råstofftilgangen for batteriproduksjonen.  Multipliser dette med tusen, og tenk over konsekvensene.

Og - en digresjon - det mye fuktigere klimaet som er ventet for oss i nord, vil trolig få en brutal innvirkning på nedbrytingen av veier som var bygd for en annen klimatisk virkelighet. Det gjelder både stamveier og tilførselsveier. Hva med flerdobling av tungtransporten?  Hva med vedlikeholdsbudsjettene?  En moderne bygd jernbane vil tåle dette.

Nord-Norgebanen er ingen “kjekt å ha”-bane, jfr. Ringeriksbanen, til godt over 30 mrd, for å spare inn 50 minutter Oslo-Bergen.  Stambanen gjennom Nord-Norge er som helhet Norges viktigste samferdselsprosjekt noensinne, fordi unnlatelse eller ytterligere forsinkelse av byggingen vil gi så svære skadevirkninger for landet.  I tillegg til å bli uunnværlig for godstransporten, vil også banen ligge an til en langt høyere nytteverdi for persontrafikken enn endel utredere insisterer på.  Noe flere kompetente fagfolk har pekt på.

Vi kan ikke bruke ledere som “på bakrommet” synes å si “Ha, ha, klimaendringer?”, slik de sa: “Ha, ha, Nord-Norgebanen?”, for få år siden.

Ser vi her en parallell til situasjonen før 1940?  Myndigheter som lukket øynene for en truende virkelighet, før de i panikk bestilte oppgraderinger for vårt forsvar, uten sjanse for at utstyr eller kompetanse ville være på plass tidsnok?  Konsekvensene vil nå bli andre, men de ødeleggende virkningene vil også nå bli en følge av at man nektet å innse virkeligheten i tide.

La oss planlegge og bygge - og det haster enormt - en bane som kan bidra til vår felles velferd i årene som kommer.  Og når jeg skriver “felles” gjelder det ikke bare oss i nord, heller ikke bare oss i Norge, men verdens befolkning i sin helhet.  Det er alle disse stambanen skal bidra til å gi et bedre liv, i en fremtid som ligger mye nærmere enn de fleste ønsker å tro.

Det amerikanske magasinet “Time” viet i sommer et dobbeltnummer til informasjon om klimaendringene, noe som indikerer hvilken vekt de legger på dette.

Folk på Stillehavsøyene f eks, vet dette, fordi havstigning og økende orkanaktivitet allerede har gjort øystatene til verdens fremste klimaforkjempere.  Det samme vet folket på utpostene i nord på det amerikanske kontinentet, der livsgrunnlaget rives bort av økende is- og snøsmelting, og folk ellers rundt i verden, der skogbranner i økende hyppighet og størrelse raserer livsgrunnlaget for menneskene.  På Grønland og i Antarktis smelter landisen i økende tempo.  Om kanskje “La Niña” bremser farten et år nå, er utviklingen utvetydig.

La ikke svaret bli: “Ha, ha, klimaendringer?  La oss i stedet sammen bygge Norges viktigste jernbane, stambanen gjennom Nord-Norge.  Og det haster.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse