Annonse
Det er ikke for lite fisk tilgjengelig, totalkvota har aldri vært større, men det er noen som aldri får nok. Strukturering er trylleformelen til større velstand, men det viser seg at mange har kjøpt gullet for dyrt, skriver artikkelforfatteren.

Norsk fiskeriforvaltning - galskapens arena?

Det er for mye kapital som er involvert i fiskerinæringen, både på sjø og land, skriver Sunvald Brinchmann.

Det er for mye kapital som er involvert i fiskerinæringen, både på sjø og land. Den vanvittige pengebruken ser ikke ut til å ha noen ende.

Et enstemmig storting har bestemt at enhver nordmann har rett til vederlagsfritt å velge fiske som yrke, og at fiskeriallmenningen med ressurser hører folket til. I dag har embetsverket og andre byråkrater bestemt det motsatte. Fiskeriallmenningen er stengt, alle rettigheter tilhører kapitalen (redere, banker og spekulanter). 

Etter at det først på 90-tallet ble innført reguleringer av de konsesjonsbelagte fiskerier var det fritt fiske for kystflåten med passive redskaper (i 2 år). Men etter ett år ble den såkalte robuste kystflåten lansert. Denne flåten besto i hovedsak av supereffektive rundfisktrålere, som merkelig nok ble regnet som båter med passive redskaper. Det oppfriskede kvantum for kystflåten steg dramatisk, og det frie fisket for kystflåten ble derfor også regulert. 

Når det gjelder rundfisktrålerne så vet alle, som har litt peiling, at den ikke blir brukt slik loven tillater. Jeg vet bestemt at en del mannskap på kystvaktbåtene føler seg beklemt av å måtte se på hvordan rundfisktrålen blir brukt.

Hvem har fisk å selge?
Nå er situasjonen den at skal man velge fiske som yrke må man kjøpe fisken som svømmer i havet, før man kan fange den. Båt og redskap kommer i tillegg. Et slikt prosjekt vil ikke være økonomisk forsvarlig. Myndighetene henviser til åpen gruppe. Jeg vil gjerne se et regnestykke som viser hvordan man skal kunne livnære seg i åpen gruppe. Hvem har fisk å selge? Dem som har fått fisken gratis, og av ulike årsaker er på vei ut av næringa, de tar kapitalen med seg ut, og dem som skal inn må skaffe ny kapital. 
Ungdom som vil inn i yrket er utestengt til evig tid.

Dagens situasjon
Det er ikke for lite fisk tilgjengelig, totalkvota har aldri vært større, men det er noen som aldri får nok. Strukturering er trylleformelen til større velstand, men det viser seg at mange har kjøpt gullet for dyrt. 

Det er for mye kapital som er involvert i fiskerinæringen, både på sjø og land. Den vanvittige pengebruken ser ikke ut til å ha noen ende.

Ett eksempel: Det kom en såkalt robust kystbåt til Finnmark i 2012. Den var på 70 fot, kostet 80 millioner, og hadde en besetning på 8-9 mann. Det blir ca. 10 millioner pr. arbeidsplass. All fisken ble frosset om bord. For de samme pengene kunne man ha fått 12-14 moderne 34-40-fotinger. Hvis man tar utgangspunkt i torskekvoten til overfor nevnte båt på 600 tonn, kunne fire av de samme 35-fotingene fisket den samme fisken til en kapitalkostnad på 24 millioner. De ville ha hatt en besetning på 16 mann pluss egnere, og all fisken ville blitt levert på land. 

Det er ikke vanskelig å forstå hva som gir best samfunnsøkonomisk verdiskapning. Kapitalkreftene vil ikke forstå dette.

Den store fangstkapasiteten som nå er i torskefiskeriene har skapt et mottak og markedsproblem. 70 prosent av årskvota blir tatt de første fem av årets måneder. Dette gir et tregt marked. Videre er en del av denne fisken ikke av beste kvalitet (loddesprengt torsk). 30 prosent av årskvota skal industrien leve av i 7 måneder, når både fisken og markedet er best. Det kan nevnes at en vanlig kystbåt med passive redskaper nå kan fange ca. 55 prosent av det han under normale forhold fisket før.  

Fritt fiske
Nå må folket forlange at loven skal følges. Almenningen må åpnes for fritt fiske for kystflåten med passive redskaper, (ikke rundfisktrål). Om dette ikke blir gjort vil Ottar Brox få rett der han under et foredrag i Hamningberg forutså et skrekkscenario, at 4-5 store fabrikkskip med utenlandsk mannskap tok hele fiskekvota. 

Når det gjelder den aksjonen som foregår på kysten mot Røkke og den lovpålagte leveringsplikten, så støtter jeg den fullt ut. Hvilken politisk fløy har så skylden for det som skjer langs kysten? Både den røde og den blå siden har vært like gode eller dårlige. De har overlatt fiskeriforvaltningen til byråkratiet og kapitalkreftene. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse