Norsk idrett må kjenne sin besøkelsestid. Vi behøver mer demokrati. NIFs forslag til ny organisering er det stikk motsatte, skriver Knut Bjørklund, leder i Troms idrettskrets. Foto: Nordlys arkiv

Norsk idretts organisering ved et veiskille

Idrettsnasjonen skal svekkes med større og svakere regioner.

Mer aktivitet - mindre demokrati

Norges idrettsforbund (NIF) har pågående en moderniseringsprosess med hovedformål å skape en mer effektiv organisasjon, med mer aktivitet og mindre administrasjon. Det er enkelt å stå opp for dette. Norsk idretts nåværende organisering har basis fra 1940 da Norges Landsforbund for idrett ble slått sammen med Arbeidernes idrettsforbund. Siden er organisasjonen klattet på i takt med forbedret økonomi.

For ca. 15 år siden ble de tidligere selvstendige idrettskretsene underlagt NIF. Dvs. i en delt funksjon, der ansatte har NIF som arbeidsgiver med samordnete lønns- og pensjonsforhold, og med generalsekretæren som øverste leder. Men samtidig med et lokalt valgt idrettspolitisk kretsstyre som har ansvar for idrettskretsens økonomi, og som setter dagsorden for det idrettspolitiske arbeid.

Dagens organisering gir idrettskretsens styre og dets leder rett til å ha selvstendige meninger om NIF, Idrettsstyrets og idrettspresidentens gjøren og laden, enten det gjelder OL-søknader, bruk av First House, pengebruk, reiseregninger og manglende åpenhet.

NIF foreslår nå følgende:

  • Antall idrettskretser reduseres fra dagens 18 til 11 (lik statens nye antall regioner). Senere skal antallet ned til 7.
  • Idrettskretsene skal underlegges NIF på Ullevål i direkte linje. Lokale idrettskretsstyrer fjernes og erstattes med utvalg. Utvalgene skal ha begrensete fullmakter og definerte oppgaver.
  • Særkretsene i særforbundene skal ha tilsvarende organisering i de nye idrettskretsene. Altså uten valgte idrettspolitikere. Kun ledet av utvalg. Antallet særkretser reduseres til maks 11, senere 7. Alle disse skal rapportere direkte til sine respektive særforbund på Ullevål.
  • Særforbundene skal om mulig organiseres i særforbundsallianser.

Idrettens modernisering – sterk sentralisering i strid med statens politikk

Statens argumentasjon for å slå sammen fylker til større regioner er å bygge sterkere lokale enheter. Mer demokrati. Overføre oppgaver og beslutningsmakt til regionene. I hele tatt gjøre landet mer robust for å møte morgendagens utforinger.

NIF går motsatt vei. NIF vil redusere / fjerne demokratisk valgte organer i regionene. Oppgaver og beslutningsmakt skal reduseres. Idrettsnasjonen skal svekkes med større og svakere regioner. Særforbundene er tilfredse med å få større intern makt. Uten omtanke for at det nye forslaget vil svekke og utarme idretten i distriktene.

Det faktum at idrettskretsene i dag skaffer til veie titalls millioner kroner fra fylkene som går direkte inn til særidrettskretsene, ser ikke ut til å bekymre makta på Ullevål. Der er de overbevisste om at et framtidig søknadsbrev signert idrettspresident Tom Tvedt har minst samme positive appell i fylkesadministrasjonene som dagens lokalt tilpassede søknader fra idrettskretsene har.

Vil gjerne ha ny og mer effektiv organisering – i sterkere regioner

På siste samrådssamling på Ullevål ble undertegnede utfordret til å legge fram tanker om en ny organisering for å holde liv i debatten. Dette ble presentert av møteleder for forsamlingen som et ytterliggående forslag.

  • Landet deles i fem idrettsregioner. NORD-MIDT-VEST-SØR-ØST.
  • Dagens 54 særforbund deles opp i tilnærmet fem grupperinger, og flyttes ut fra Ullevål til de respektive regioner, hvorfra særforbundets aktivitet ledes og organiseres.
  • Hver region ledes av et regionstyre valgt av og fra fellesidretten, de særforbund som er i regionene og de særkretser som for øvrig er representerte. Valgperiode på 2 år.
  • Leder ev. nestleder av regionstyret er medlem av et Idrettens sentralstyre.
  • Idrettstinget reduseres fra 150 delegater + idrettsstyre til 75 delegater + presidentskap. -Idrettstinget velger kun idrettspresident, visepresident og miljøpresident (miljøarbeid skal gjennomsyre all aktivitet i idretten).
  • NIF sentralt utvikler og tilbyr fellestjenester, som primært utøves i regionene til idretten i hele landet.
  • Olympiatoppen organiseres tilsvarende med sitt hovedsete på Sognsvann.

Formålet med mitt forslag er å bygge ned maktkonsentrasjonen på Ullevål, til fordel for sterkere regioner, med god organisering og med idrettsfaglige og idrettspolitiske muskler. Vi behøver mer demokrati. NIFs forslag er det stikk motsatte. Norsk idrett må kjenne sin besøkelsestid.
 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse