Annonse
I arbeidet med å styrke regional og lokalt nivå i nordområdepolitikken vil Norge mer og mer, og nærmest hele tiden, møte EUs politikk og utviklingsmodeller, skriver professor Lassi Heininen. (Foto fra PEEX Blog)

Norsk nordområdepolitikk møter EUs arktiske politikk

EU kommer også til Arktis med sterke strategiske ambisjoner.

Tre år etter proklameringen av den norske nordområdepolitikken kom EUs første arktiske program. «The European Union and the Arctic Region» fra 2008 slo fast at EU er nært knyttet til den arktiske region, at EU hadde et behov for å styrke sin posisjon og tilstedeværelse i nordområdene, og at EU må ha som mål å bli en “real Arctic player”. Da EU gjennom sin «integrated European Union policy for the Arctic» i 2016 reviderte sin arktiske politikk, styrkes den strategiske tilnærmingen. Nå heter det at EU har en strategisk interesse i å ta en nøkkelrolle i Arktis.

Denne interessen handler om å fremme internasjonalt samarbeid for å svare på klimaproblemets årsaker og effekter og å bidra til en bærekraftig utvikling.  Som en del EUs «Global Strategy for Eurpean Union’s Foreign and Security Policy» også fra 2016 vektlegges EUs interesse i at Arktis forblir et lavspenningsområde.

EU planlegger å revidere den arktiske politikken i 2020, og de enkelte medlemslandene er invitert til å gi innspill som del av denne prosessen. Norsk nordområdepolitikk framover må således håndtere et EU med mer offensive strategier i Arktis enn det som var tilfelle da den norske satsingen ble proklamert i 2005, og trolig også et EU som har større globale ambisjoner utover 2020-tallet enn i dag.

Selv om EUs 2016 politikk inkluderer de arktiske hav og sjøer, er hovedvektleggingen likevel en europeisk arktisk region med få mennesker, spredtbygde områder, lange avstander, manglende transportmuligheter fra nord til sør, og som er hjemlandene til samene og inuittene. Videre en invitasjon til ikke-medlemmer i nord gjennom at EU vil fremme sin politikk i Arktis ikke bare gjennom Finland, Sverige og Danmark, men også i nært samarbeid med Grønland, Island og Norge. Samt gjennom et nært samarbeid med global urfolkspolitikk og urfolksinstitusjoner. EU er også opptatt av å utvikle og styrke sine virkemidler i nord, for eksempel arktiske programmer og grenseoverskridende regionale utviklingsprogrammer (interreg programmer).

EUs nøkkelgrep i Arktis er kjente. For det første er det forskning. EU er en svært stor bidragsyter til arktisk forskning. I 2016-17 med bidrag på 40 millioner EUR til Arktis-relatert forskning. For det andre, i tråd med Parisavtalen, å redusere utslippene av klimagasser med 40 prosent i 2030 og 80 prosent i 2050 sammenlignet med 1990. Videre å bidra sterkt til nedgang i annen forurensing og utslipp, særlig knyttet til klimagasser som (black) karbon og metan. For det tredje å verne det arktiske miljø sammen med arktiske stater, urfolk og regioner i Arktis.

I en nordlig sammenheng er styrkingen av en utvikling som bygger opp under større regiondanninger i Arktis.  EU er del av BEAC (samarbeidet mellom Barentsinstitusjonene og Arktis) og Nordisk ministerråd. Arbeidet med å styrke EUs nordlige dimensjon vil også fortsette. Det samme vil EUs metode for regional utvikling, smart spesialisering. EU vil også styrke samarbeidet rundt urfolkspolitikk, trolig primært med Grønland – men også med Norge. I arbeidet med å styrke regional og lokalt nivå i nordområdepolitikken vil Norge mer og mer, og nærmest hele tiden, møte EUs politikk og utviklingsmodeller.

En viktig bakgrunn for å forstå EUs politikk og strategier i nord er at disse alltid har vært basert på «soft power», dvs. at interesser ikke fremmes militært. Altså at arbeid sammen med arktiske stater, institusjoner, urfolk og lokalsamfunn gjøres gjennom andre virkemidler enn militære og gjennom tradisjonell statlig maktutøvelse. Det vil også si at klimatiltak, fremming av bærekraft, og vern av folk og samfunn i Arktis skal skje gjennom former for arktisk multilateral «governance» som inkluderer langt flere enn statene i nord.  I 2016 ser vi også at en Arktis-«ambivalens» knyttet til utviklingen i nord spilles inn i denne politikken: Det søkes nå en balanse mellom miljøvern og lindring av klimaendringer vis a vis ny økonomisk virksomhet og regional utvikling i Arktis. Mye av denne ambivalensen knyttes til den manglende politisk evne, også i EU, til å løse slike motsetninger.

Vi kan imidlertid også se EUs strategiske målsetninger knyttet til klimahandling, miljøforskning og bærekraftighet som et uttrykk for EUs nye geopolitiske moralretorikk og at EU går sterkere inn i Arktis for å søke kontroll over kunnskaps- og utviklingsdebatter i stadig nye regioner. I den sammenheng vil den norske nordområdepolitikken måtte ta stilling til en slik utfordring, hvilke utviklingsmodeller tror Norge på i nord?

Så er det en utfordring for EU – som en stor aktør i internasjonale klimaforhandlinger, en av de største finansiørene av Arktis-forskning, og det største markedet for arktiske fiskerier – at organisasjonen ikke har en avklart medlemsstatus i Arktisk råd. Rådet har tre medlemmer fra EU, to EØS-medlemmer, samt Grønland som er en del av Danmark og blant de åtte arktiske statene. EUs posisjon i Arktisk råd som ikke-permanent observatør vil også et aktuelt tema i norsk politikk i nord.

Det kan således hevdes at Norges utfordringer i møte med EU er annerledes enn møtene med stormaktene Russland, USA og Kina. I det lyset blir nordområdepolitikken framover  både å posisjonere og styre i en tid hvor disse stormaktene i stor grad driver tradisjonell statlig opprustning. EU kommer også til Arktis med sterke strategiske ambisjoner. Fra dette utgangspunktet kan viktige forhold være EUs oppfatninger om hva Arktis er, hva som må gjøres i Arktis, hvem som bør delta, og hvilke utviklingsmodeller som gjelder. Det kan registreres at Norge har siden 2008 har ment at EU i for stor grad har sett på Arktis et naturreservat.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse